Publisert 27. oktober.2016 av

Hvert år dekorerer Christel sitt sørstat-inspirerte hjem  på Haslum til Halloween.

 

Både gresskar og hodeskaller er gjennomgående elementer, men viktigst av alt er det at det blir gjennomført på en stilig måte.

 

Det var i slutten av 80-tallet, mens Christel Jensen jobbet som au pair i USA, at hun fikk interessen for allehelgensfeiringen.

 

Det som startet med å dele ut godterier til utkledde barn, utviklet seg til å pynte hjemmet med noen gresskar og lys da hun flyttet hjem igjen til Norge. Siden den gang har det bare ballet på seg.

 

– Jeg er generelt glad i å ha det fint rundt meg, og bruker enhver anledning til å pynte. Dessuten er Halloween en god unnskyldning for voksne å være litt lekne også, smiler hun.

Et gammelt barbiedukkehus har fått et nytt liv. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Halloweenfeiringen er blitt en tradisjon hjemme hos familien Jensen, og årlig inviterer hun venner på middag i et gjennomført Halloween-pyntet hjem.

 

I siste liten til Halloween? Her får du skremmende gode råd.

 

I løpet av årene har Christel samlet pyntegjenstander som egner seg til feiringen, og selv om flere av de samme elementene er å finne rundt om i hjemmet fra år til år, prøver hun alltid å ha et nytt tema fra gang til gang.

 

– I fjor dekorerte jeg i ekte Snøhvit-tema, hvor bordet var pyntet med røde epler. Selv var jeg utkledd som heks. Denne gangen er temaet for bordet sort og gull, forteller hun.

Christel viser frem hedersgjesten «tante Edna». FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Gasbind rundt noen glass er et av Christels mange tips til dekoreringen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

En god miks

Både nytt og gammelt, billig og dyrt blir brukt til dekoreringen. Det har ikke så mye å si hvor det kommer fra, så lenge det er en blanding av alt.

 

– Skulle jeg bare brukt billig plast, ville ikke uttrykket blitt det samme. Det er viktig at det er en god miks for at det skal bli det uttrykket jeg ønsker, sier hun.

Temaet for årets fest er sort og gull. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Gull og hvitt er stilige kontraster til alt det sorte. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Christel finner gjenstandene både på loppemarkeder og i butikker, og mye lager hun også selv.

 

– I sommer fant jeg blant annet et slitent, rosa barbiedukkehus, som eieren hadde tegnet litt på. Det fikk jeg for 40 kroner, og etter å ha spraymalt den sort, ble det en kul pyntegjenstand til denne feiringen, smiler hun.

Popcorn i en gryte egner seg godt til snacks på Halloween. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Bassenget med røde lys og en røykmaskin skaper en kul effekt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Kreativ kunstner

Fordi mye skal planlegges og ikke minst lages, starter Christel forberedelsene til årets feiring allerede i april.

 

– Jeg starter tidlig med å tenke ut et tema, og deretter skal mye planlegges og ordnes. Gjennom våren og sommeren har jeg et våkent øye til hva som kan passe når jeg er på loppemarked, eller i butikker. I tillegg hender det ofte jeg endrer på ting jeg allerede eier, eller lager helt nye gjenstander av leire, som jeg til daglig jobber med, sier hun.

 

Dekk et vakkert høstbord.

 

Flere gresskar i ulike former og fasonger har hun laget, og i tillegg til modellering, har hun blant annet klipt ut figurer som mus og flaggermus i svart papp og hengt opp, og laget ulike, dekorative kranser.

 

– Det trenger ikke alltid være så dyrt. Det gjelder bare å være kreativ, smiler hun.

 

Saken fortsetter under bildene. 

Christel serverer Chili con carne fra en jerngryte. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Ifølge Christel trenger ikke Halloween bare forbindes med grøss og gru. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Christel har selv laget den kreative dørkransen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Skap en god stemning

Hennes beste tips til et vellykket Halloween-pyntet hus, er å bruke en miks av elementer i ulike materialer for best resultat.

 

– Tenk at man må prøve seg frem for å lykkes, og husk at det er lov å feile. Start i god tid, og begynn med å rydde bort alt av hverdagsnips som ellers står fremme. Du kan ikke ha begge deler, mener hun.

 

Slik lager du Halloween-lykter - steg for steg.

 

Deretter handler det om å skape en god stemning, og ikke tenke at alt skal være mest mulig skummelt.

 

– Tenk at det skal være kult fremfor farlig og dekorativt fremfor ekkelt. Bruk det du har, og dekorer i ulike høyder for å skape en dimensjon.

Christel har dekorert trappen med små mus klipt ut av sort papp. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

CHRISTELS HALLOWEEN-TIPS:

  • Start med å hente inspirasjon.
  • Bruk det du har, og suppler med noe nytt om du ønsker. Det har ikke noe å si hvor pynten kommer fra, så lenge det er en blanding av ulikt materiale. Det gir best resultat. Bruker du kun billig plast, vil ikke uttrykket bli det sammen.
  • Det er viktig at det ser fint og stilrent ut, det skal ikke bare være grøss og gru, selv om det er det mange forbinder med Halloween ved første tanke.
  • Et ekte gresskar hører Halloween til, men bruk gjerne gresskar i for eksempel keramikk også. Da kan du spare og bruke dem om igjen neste år.
  • Drypp rød stearin på hvite lys. Det kan gi en stilig blod-effekt.
Popcorn med spiselige øyne. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
  • Spraymaling er et enkelt virkemiddel som gir gjenstander et nytt uttrykk.
  • Klipp ut figurer av rotter og flaggermus i svart papp og heng opp rundt omkring i huset.
  • Gasbind kan enkelt festes rundt glass og lysholdere. Ved å lime på et par øyne i tillegg har du nye, kule lysholdere for anledningen.
  • Konsentrer pyntingen. Ikke pynt med masse smått rundt omkring i huset, men skap volum ved å pynte stort på et sted.
  • Server noe enkelt og godt til gjestene på en spennende måte.
  • Arranger noen konkurranser, for eksempel ved å premiere personen med best kostyme.
FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Også ute er det pyntet til helgens feiring. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 26. april.2017 av

Designikoner er som kjendiser, de dukker opp overalt der kameraet er tilstede.

 

7-eren designet av Arne Jacobsen i 1955, Y-stolen designet av Hans J. Wegner i 1949 og Plastic Chair som ekteparet Charles og Ray Eames designet i 1950, har alle tre for lengst fått plass i designhistoriens ”Hall of fame”.

 

Les mer om dansk design

 

Samtidig er de i full produksjon, og markedsføres som de heteste designobjektene fra sine produsenter.

Det handler om den gode historien

Det er flere en disse godstolene som har plass på designikonenes A-liste, men vi gikk til Dr. Denise Hagströmer, designhistoriker og senior kurator i avdeling for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, med disse tre for å høre om bakgrunnen for denne sterke beundringen.

 

Lars Backer - den glemte kjendisen i norsk arkitektur

 

- Dette har mye å gjøre med de unike og visjonære kvalitetene stolene hadde da de kom. Historien er blitt hengende ved dem som en verdifull fortelling som handler om nytenkning, å være først med noe, å påvirke.

 

Selvforsterkende effekt

Men hva er det som gjør at vi velger disse gamle traverne om og om igjen?

 

- Stolene kjennes igjen rundt om i verden, så de forsterker sine egne myter og genererer oppmerksomhet. Hele denne prosessen er selvforsterkende, forteller Hagströmer.

 

Ved siden av medienes anerkjennende omtale og at museer har tatt dem inn i sine samlinger, legger hun også vekt på de kommersielle kanalenes sterke påvirkningskraft.

 

- Produsenter og møbelhandlere har, gjennom tiår, utnyttet vår tørst etter disse kult-objektene, i tillegg til alle andre aktører i denne prosessen som har medvirket til idealiseringen av den gyllene epoken for dansk og amerikansk design som disse stolene representerer.

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.
Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.
Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

Modellstatus

Det er mange grunner til at noen bryter gjennom lydmuren og fanger allmenhetens interesse slik som disse tre stolene har gjort. Som designhistoriker, forsker og kurator er Hagströmer kritisk til en kanonisering, selv om hun innrømmer og ha bidratt til å forsterke statusen.

 

Les også: Åtte lekre spisestuestoler

 

- Å sette ikonstempel på ett objekt, plassere det på en liste av “god design” sammen med andre “genierklærte” artefakter, er jeg skeptisk til. Disse artefakter hylles, eller nesten “tilbedes” med uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Stolene er definitivt supertydelige, de er som gjenkjennbare silhuetter, som signaler eller tegn - det skal formgiverne ha ros for. Men, det som fasinerer meg aller mest er den aura som omgir disse stolene, og de symbolverdiene de har fått.

 

De unges valg

Deler de unge denne den sammen fasinasjonen?

 

Falke Svatun er industridesigner og en av de få unge og lovende norske designerne som er håndplukket til å stille ut sitt nyeste bidrag på verdens viktigste designevent i Milano nå i april. I likhet med mange unge nordmenn har han ikke noe spesielt forhold til disse ikonene.

 

- Jeg kunne godt hatt alle tre i mitt hjem, men hadde heller gått for noen eldre varianter, spesielt ved tanke på Plastic Chair som pleide å være støpt i glassfiber, ikke plast. Jeg har også sett en del eldre 7'ere som har hatt en annen utførelse og finish. De er i en helt annen klasse enn de nye som spyttes ut i dag.

Designhistoriker Denise Hagströmer. Foto: Robert Connolly

Godt valg!

Det hender at designinteresserte nordmenn beskyldes for å være litt fantasiløse i valg av designmøbler til hjemmene sine. Men, så lenge de velger kvalitet er det ok for Falke Svatun.

 

Han tror valgene skyldes at nordmenn historisk sett har en svakere tilknytning til design, og derfor velger trygge møbler som resten av verden først har gått gode for.

 

Les også: Verdens første designhotell fra Arne Jacobsen

 

- Ikke at det er feil når det er møbler av så høy kvalitet. Heller disse enn mye annet ræl som lages nå, eller enda verre, kopier, avslutter han.

Series 7

Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

 

Han lot seg inspirere av kroppens konstruksjon, og studerte den perfekte balansen mellom støtte og komfort i designprosessen.

 

Derfor er ryggen akkurat så sterk at den gir nok støtte og avrundet for å gi god komfort. Setet har myke og avrundede kanter, slik at det støtter uten å presse.

 

Plastic Chair

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.

 

De hadde lenge eksperimentert med både finér og aluminium, med tanke på å lage en stol som var formet etter kroppen vår. Men etter mye prøving og feiling, endte de til slutt med å presse skallet i glassfiber.

 

Stolen er fremdeles i produksjon, men blir ikke lenger støpt i glassfiber.

 

Wishbone Chair

Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.

 

Spisestolen ble designet i 1949, og har vært i kontinuerlig produksjon siden 1950.

 

Stolen lages i tre og med håndvevd sete av mer enn 120 meter papirtau.

Industridesigner Falke Svatun

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Hvor gøy er det ikke når det spirer og gror i vinduskarmen? For å så karse trenger man: Karsefrø, en potte (et halvt eggeskall, bunnen av en melkekartong, en kopp eller en frokostskål), bomull og vann. Fyll potten med bomull, hell vann over og strø på frøene. Etter noen dager vil dere se at det begynner å spire og gro, og etter en ukes tid er karsen klar for å spises. Husk å holde bomullen fuktig hele tiden. Karse er godt på brødskiven med gulost, leverpostei eller kjøttpål

Les mer

Slik feirer Tone Kroken påske

Røft og rustikt.

Publisert 27. oktober.2016 av Bettine Nicotra

Til påske dekker interiørstylist Tone Kroken selvsagt et lekkert festbord. Bordekkingen er rustikk med gull – ikke gult. - Mitt tips er at man ikke velger for mange farger når man dekker bord. La heller fargene i maten komme frem, sier hun. Selv har hun dekket et bord i sort, brunt, grått og gull. Serviset er grått og tøft, og linduken er sort. - Men ønsker du et mer elegant påskebord, kan du velge hvit linduk. Så enkelt forandrer man uttrykket fra røft og tøft til elegant og s

Les mer
Annonse

Malerstua på Slependen har Asker og Bærums største utvalg av tapeter, med flere hundre tapetkolleksjoner på lager. Tapet fikk for alvor et comeback for noen år tilbake. Det vet Malerstuas egen interiørkonsulent, Linda Christensen (42), alt om. – Vi kan trygt melde at tapet er etablert, nå er det helt ”lov”. Fra en stram trend dominert av sort, hvitt eller grått helst på én fondvegg, er det nå fokus på farger, mønster og tekstur, sier Linda. – Den tydeligste trenden vi ser

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland