Publisert 27. oktober.2016 av

29. november deles arkitekturprisen Betongtavlen ut i Oslo. 18 små og store prosjekter over hele landet er vurdert. Syv står nå igjen som de beste kandidatene til å vinne prisen som gis til bygg eller anlegg i Norge hvor betong står sentralt.

 

58 bygg og anlegg har fått utmerkelsen siden den ble delt ut for første gang i 1961. I år spenner de nominerte seg fra en hytte i Sandefjord til Tresfjordbrua i Møre og Romsdal. Fellesbetegnelsen er at de alle er utført med høy kvalitet til tross for tekniske utfordringer.

 

- Det er selvfølgelig ikke lett å sammenligne store infrastrukturprosjekter med mindre husprosjekter. Betongtavlen er en arkitekturpris som også legger vekt på gode tekniske løsninger og godt håndverk, sier Jan Eldegard i Bygg uten grenser.

 

Han leder juryen som også består av Vidar Knutsen, Inger Anne Landsem, Jonny Hermansen og Solveig Sandnes. De representerer Norske arkitekters landsforbund og Norsk betongforening som også står bak prisen.

 

Ny togstasjon på Stabekk

I tilknytning til den gamle stasjonen ligger nå en moderne togstasjon designet av Norconsult Arkitektur i Sandvika. Stasjonen som åpnet for et knapt år siden er nå nominert til Betongtavlen 2016, i tillegg til Bærum kommunes arkitekturpris (les mer om den her).

 

 

Detaljbilde fra betongveggen på nye Stabekk stasjon. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli nominert, prisen henger svært høyt og det hadde vært en stor ære å få denne utmerkelsen, sier ansvarlig arkitekt Nanna Meidell.

 

Hun syns det er ekstra stas at et prosjekt fra Norconsults hovedkontor nå er nominert.

 

- Norconsult har et av Norges største arkitektmiljøer med ca. 200 arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter og planleggere over hele landet. Den største veksten har funnet sted de siste fem årene. Da vi startet med Stabekk stasjon i 2013 var vi bare syv prosjekterende arkitekter i Sandvika, så dette er et relativt nytt fagmiljø. Nominasjonen er derfor ekstra gledelig for oss.

 

Prosjektet har gått over et par år og fire arkitekter var involvert på det meste. Nanna Meidell har hatt hovedansvaret, mens Håvard Holm Endresen har vært medarbeider, i tillegg til to innleide arkitekter Ina Heim Moen og Hans Petter Brenk Rønning som bidro i den mest hektiske fasen.

 

Den bølgende veggen i undergangen er utformet i betong og malt i fløyelsrød farge. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det mest utfordrende med prosjektet var at det var mye som skulle på plass på en relativt liten tomt. Et premiss var å holde kostnadene nede, og vi fokuserte spesielt på å finne gode designløsninger innenfor rammene. Det var inspirerende å få med alle på ideen, og dette er et typisk tverrfaglig prosjekt der arkitekt og rådgivende ingeniører for konstruksjon jobber tett sammen for å få til de gode løsningene, og det spesielle ved denne stasjonen er den innovative bruken av mønster og farger i betongen. Det har jeg ikke sett i Norge før, sier Meidell.

 

Det er også en av grunnene til at stasjonen nå er nominert.

 

- Stabekk stasjon er en vakker måte å kombinere en relativt enkelt trafikknutepunkt på jernbanen med design og arkitektur. Det er farger i undergangen og deler av trappenedgangen har en kunstnerisk utformet gullvegg som møter de reisende. Prosjektet er et eksempel på at man kan frakte folk på en trygg, men også estetisk pen og funksjonsrettet måte, sier juryleder Jan Eldegard.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Byenes vekst er avhengig av gode og trygge kollektivløsninger, det er et stort pluss at de også er estetisk flotte. FOTO: NANNA MEIDELL
På utvalgte vegger er det lagt inn farger og struktur. Det er et moderne formspråk med et fåtall av materialer. FOTO: NANNA MEIDELL

Enebolig på Bygdøy

På Bygdøy er en enebolig i P. T. Mallingsvei nominert. Eneboligen som stod ferdig i 2014 er i betong og tegl, og tegnet av Pushak arkitekter. K Apeland har vært rådgivende ingeniør på konstruksjonen, mens Jensen Byggteam har vært hovedentreprenør. Ikke minst har byggherren selv, som skilte ut tomten for å få plass til det nye betonghuset, vært svært delaktig.

 

- Det var gøy å jobbe med en byggherre som var såpass åpen og interessert i å få noe spesielt og unikt, sier prosjektleder Marthe Melbye i Pushak arkitekter.

 

Les også: Oslo bys arkitekturpris gikk til nytt boligbygg.

 

Hun har arbeidet tett sammen med kollegaene Gyda Drage Kleiva, Camilla Langeland og Sissil Morseth Gromholt, og  forteller at en av de største utfordringene var å få best mulig utsikt og dyrkbar hage for det nye huset uten å forringe situasjonen for den eksisterende boligen på tomten. Byggherren ønsket et nytt hus, men uten å forringe verdiene for det andre huset ved et eventuelt salg i fremtiden.

 

At tomten var såpass bratt, skapte også utfordringer for arkitektene og ingeniørene. Løsningen ble å terrassere terrenget for å gjøre det mulig med beplantning.

 

Les også: Betong, glass og ubehandlet tre preger huset i Vollen.

Eneboligen på Bygdøy ligger i en skrånende sydvent terreng, og er bygget for å få mer utsikt uten å skjerme for naboboligen. FOTO: PUSHAK

- Vi synes bygget har fått et solid og monolittisk preg  ved bruken av tegl og betong. Bruken av betong og stein i utomhusarbeidene binder bygning og hage sammen. De ulike materialene går i samme fargetoner og styrke slik at man oppnår et homogent uttrykk, sier Melbye

 

Fordelene ved å benyttet betong i en privatbolig er mange. Den er både brannsikker, støydempende og temperaturregulerende. Ikke minst vil man aldri ha behov for å male utsiden. Ulempen er prisen.

 

I kjeller og underetasjen er kontruksjonen i betong med doble betingvanger. FOTO: JIRI HAVRAN

- De aller fleste betongboligene i Norge har vært arkitekttegnet ned til den miste detalj og ligger dermed i den øvre prisklasse. Derimot har mange moderne leilighetsbygg en grunnstamme i betong, men en bekledning i andre materialer, sier jurylederen.

 

Les også: I dette huset har alle rom betong.

 

Ifølge han er eneboligen på Bygdøy en bolig de fleste skulle ønske at de eide. Den unike kombinasjonen av betong og tegl er vakkert utført. Innvendig er det betong og treverk om hverandre som sørger for et moderne og stilrent resultat.  

 

Se bildene fra Hjeltnes-huset på Nesøya.

 

Betongbygg på Unesco-liste

Betongbruk i norsk arkitektur har aldri vært så høy som den er nå.

 

- Det er flere grunner til dette, men det er et stadig større fokus på sikkerhet og at de skal tåle et tøffere og villere klima.

Innvendige trapper og dekker er plasstøpt i plateforskalet betong. FOTO: JIRI HAVRAN

Betong er en effektiv og sikker måte å bygge på i tillegg til å være svært kostnadseffektiv, sier Jan Eldegard.

 

Utfordringen er imidlertid at form og utseende overlever trendene. Betongbyggene fra 50- og 60-tallet er i dag for «unge» til å bli fredet, men må også vedlikeholdes og tas vare på for fremtiden selv om mange anser de som umoderne.  

 

Les også: Slik bygget de i den bratte tomten i Asker.

 

- Man bygger ikke betong for å være med i en trend som varer i 10-15 år, og det er noe av utfordringen med betongarkitekturen. Vi har jo diskusjonen om bevaringen av Y-blokka som ligger i et område som er i ferd med å bli fredet, men som ikke er gammelt nok.

 

Y-blokka er tegnet av arkitekt Erling Viksjø som var en pionér innenfor norsk modernisme og brutalisme (les mer om brutalisme her). Blokka er utsmykket av Carl Nisjar og Pablo Picasso og debatten om hvorvidt bygget skal fredes eller rives, er fremdeles ikke avklart.

 

- Men så har du hele området mellom Notodden og Rjukan som i fjor ble innlemmet i Unescos verdensarvliste. Det er ikke mange som tenker over at betongbygg er en verdensarv i Norge!

 

Årets nominerte til Betongtavlen:

  • Stabekk stasjon i Bærum, Norconsult Arkitektur
  • Administrasjonsbygg ved Risvollan borettslag i Trondheim, Pir II arkitekter
  • "Knapphullet" hytte i Sandefjord, Lund Hagem Arkitekter
  • Enebolig i T. Mallingsvei i Oslo, PUSHAK arkitekter
  • Tresfjordbrua E 136 i Møre og Romsdal, L2 arkitekter og Multiconsult
  • "Utsikten" på Gaularfjellet, CODE: Arkitektur
  • Norsk reiselivsmuseum i Balestrand, Askim/Lantto arkitekter

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 31. januar.2017 av

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer.

 

Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as.

 

Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer.

 

Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere.

 

Interessert i utemøbler? Les mer her

 

Jan Christian Vestre leder familiebedriften. FOTO: VESTRE

Tok over tidlig

Da faren døde brått i 2012, tok Jan Christian over familiebedriften. I år fyller selskapet 70 år.

 

Det startet da farfar Johs etablerte seg i en gammel tyskerbrakke i Haugesund i 1947. Industriutviklingen etter krigen var preget av få ressurser, men Johs ble raskt en markedsleder i utemiljø og lekeutstyr.

 

- Han lagde blant annet de første benkene til rådhusplassen i Haugesund. De står der fremdeles, sier Jan Christian Vestre.

 

Og det er nettopp den tankegangen, det bærekraftige, som er industrilederens visjon og filosofi.

 

- Bedrifter må vise ansvar

 

- De aller fleste tar utemøbler i byer for gitt, og det er veldig fint. Men svært få vet filosofien bak. Jeg mener at alle bedrifter bør ha et holistisk syn på driften, man opererer ikke i et vakuum, sier han.

 

Den tidligere AUF-politikeren og rådgiveren til både Trond Giske og Aps stortingsgruppe, mener at norske bedrifter må vise mer ansvar.

 

Han har sagt det før, og gjør det gjerne igjen: Om få år er det ni milliarder mennesker på jorda. 75 prosent av disse vil bo i byene.

 

- Det handler ikke om å selge flest produkter, men å bidra til en bedre verden. Mange mener at dette er et naivt syn. Ja vel, men hva er alternativet, da?

Bedrifter som ikke tar samfunnsansvar og spør seg selv hvordan de kan utgjøre en forskjell for mennesker og miljø, har gått ut på dato, sier han.

 

Disse utemøblene gir assosiasjoner til 30-tallet

 

Jan Christian Vestre med delegasjon fra Riksdagen på fabrikken i Torsby, FOTO: VESTRE
Utemøbler produseres både i Sverige og Norge. FOTO: VESTRE

Fabrikk i Sverige

Da Jan Christian Vestre overtok familiebedriften, gikk han inn for oppgaven med hele seg. Han ga Snøhetta i oppdrag å bygge en ny fabrikk i Torsby i Sverige, og ble selv fabrikksjef fra oktober til mars.

 

Begrepene  miljø  og produksjon kommer han alltid tilbake til.

 

- Vi skal lage produkter som bidrar til møter mellom mennesker. Ulike kulturer møtes i byene. Ved å ta i bruk uteområdene vil vi kunne bidra til møter mellom mennesker, sier han.

 

All produksjon foregår i Norge og Sverige, på fabrikken i Torsby og hos produksjonspartnere i Vestfold og på Jæren. Blant annet skjer all overflatebehandling av stål i Norge. Bak kolleksjonene står skandinaviske designere.

 

- Vi skal beholde produksjonen i Skandinavia, vi har tro på skandinavisk håndverk og miljøvennlig industri bygget på kortreiste materialer og fornybar energi. Ja, det er litt dyrere, men det er fullt mulig sier han.  

 

Les om norsk design på Botrend her

 

 

Vestre har utemøbler i flere store europeiske byer. FOTO: VESTRE
Du legger ikke alltid merke til møblene. FOTO: VESTRE

Møbler ved Hudson River

I følge Vestre er den norske måten å bruke uterom på helt unik. Han møter stadig utlendinger som lar seg fascinere.

 

- Den skandinaviske samfunnsmodellen er hottere enn noen gang. Norske bedrifter må kapitalisere på dette, hvordan vi organiserer samfunnet vårt er noe andre ser til.

 

Nå har amerikanerne fått øynene opp for Vestre as.

 

I fjor høst leverte selskapet utemøbler til et eksklusivt leilighetskompleks ved Hudson river i New York.

 

- Det gjør oss entusiastiske, og gir oss en selvtillit å se at folk i andre deler av verden legger merke til oss. Men det gir oss like mye glede å levere til en skole, og se hva uterommet har å si for læringsgleden og opplevelsen for barn, sier Vestre.

 

Cathrine Knudsen samarbeider med Vestre

 

Kristine Five Melvær designet kolleksjonen POP for Vestre. FOTO: ELIN REFFHAUG CRAIG
Kunstner Cathrine Knudsen samarbeidet med Vestre i forbindelse med TV-aksjonen i 2015. FOTO: VESTRE

 

Bæringen Kristine Five Melvær har designet kolleksjonen  POP for utemøbelprodusenten.

 

Den ble lansert i fjor under Stockholm Furniture Fair.

 

- Alt de gjør er med hjertet, og de er kompromissløse på kvalitet, sier Melvær om oppdraget for Vestre.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

 

FOTO: VESTRE
Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland