Publisert 27. oktober.2016 av

29. november deles arkitekturprisen Betongtavlen ut i Oslo. 18 små og store prosjekter over hele landet er vurdert. Syv står nå igjen som de beste kandidatene til å vinne prisen som gis til bygg eller anlegg i Norge hvor betong står sentralt.

 

58 bygg og anlegg har fått utmerkelsen siden den ble delt ut for første gang i 1961. I år spenner de nominerte seg fra en hytte i Sandefjord til Tresfjordbrua i Møre og Romsdal. Fellesbetegnelsen er at de alle er utført med høy kvalitet til tross for tekniske utfordringer.

 

- Det er selvfølgelig ikke lett å sammenligne store infrastrukturprosjekter med mindre husprosjekter. Betongtavlen er en arkitekturpris som også legger vekt på gode tekniske løsninger og godt håndverk, sier Jan Eldegard i Bygg uten grenser.

 

Han leder juryen som også består av Vidar Knutsen, Inger Anne Landsem, Jonny Hermansen og Solveig Sandnes. De representerer Norske arkitekters landsforbund og Norsk betongforening som også står bak prisen.

 

Ny togstasjon på Stabekk

I tilknytning til den gamle stasjonen ligger nå en moderne togstasjon designet av Norconsult Arkitektur i Sandvika. Stasjonen som åpnet for et knapt år siden er nå nominert til Betongtavlen 2016, i tillegg til Bærum kommunes arkitekturpris (les mer om den her).

 

 

Detaljbilde fra betongveggen på nye Stabekk stasjon. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli nominert, prisen henger svært høyt og det hadde vært en stor ære å få denne utmerkelsen, sier ansvarlig arkitekt Nanna Meidell.

 

Hun syns det er ekstra stas at et prosjekt fra Norconsults hovedkontor nå er nominert.

 

- Norconsult har et av Norges største arkitektmiljøer med ca. 200 arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter og planleggere over hele landet. Den største veksten har funnet sted de siste fem årene. Da vi startet med Stabekk stasjon i 2013 var vi bare syv prosjekterende arkitekter i Sandvika, så dette er et relativt nytt fagmiljø. Nominasjonen er derfor ekstra gledelig for oss.

 

Prosjektet har gått over et par år og fire arkitekter var involvert på det meste. Nanna Meidell har hatt hovedansvaret, mens Håvard Holm Endresen har vært medarbeider, i tillegg til to innleide arkitekter Ina Heim Moen og Hans Petter Brenk Rønning som bidro i den mest hektiske fasen.

 

Den bølgende veggen i undergangen er utformet i betong og malt i fløyelsrød farge. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det mest utfordrende med prosjektet var at det var mye som skulle på plass på en relativt liten tomt. Et premiss var å holde kostnadene nede, og vi fokuserte spesielt på å finne gode designløsninger innenfor rammene. Det var inspirerende å få med alle på ideen, og dette er et typisk tverrfaglig prosjekt der arkitekt og rådgivende ingeniører for konstruksjon jobber tett sammen for å få til de gode løsningene, og det spesielle ved denne stasjonen er den innovative bruken av mønster og farger i betongen. Det har jeg ikke sett i Norge før, sier Meidell.

 

Det er også en av grunnene til at stasjonen nå er nominert.

 

- Stabekk stasjon er en vakker måte å kombinere en relativt enkelt trafikknutepunkt på jernbanen med design og arkitektur. Det er farger i undergangen og deler av trappenedgangen har en kunstnerisk utformet gullvegg som møter de reisende. Prosjektet er et eksempel på at man kan frakte folk på en trygg, men også estetisk pen og funksjonsrettet måte, sier juryleder Jan Eldegard.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Byenes vekst er avhengig av gode og trygge kollektivløsninger, det er et stort pluss at de også er estetisk flotte. FOTO: NANNA MEIDELL
På utvalgte vegger er det lagt inn farger og struktur. Det er et moderne formspråk med et fåtall av materialer. FOTO: NANNA MEIDELL

Enebolig på Bygdøy

På Bygdøy er en enebolig i P. T. Mallingsvei nominert. Eneboligen som stod ferdig i 2014 er i betong og tegl, og tegnet av Pushak arkitekter. K Apeland har vært rådgivende ingeniør på konstruksjonen, mens Jensen Byggteam har vært hovedentreprenør. Ikke minst har byggherren selv, som skilte ut tomten for å få plass til det nye betonghuset, vært svært delaktig.

 

- Det var gøy å jobbe med en byggherre som var såpass åpen og interessert i å få noe spesielt og unikt, sier prosjektleder Marthe Melbye i Pushak arkitekter.

 

Les også: Oslo bys arkitekturpris gikk til nytt boligbygg.

 

Hun har arbeidet tett sammen med kollegaene Gyda Drage Kleiva, Camilla Langeland og Sissil Morseth Gromholt, og  forteller at en av de største utfordringene var å få best mulig utsikt og dyrkbar hage for det nye huset uten å forringe situasjonen for den eksisterende boligen på tomten. Byggherren ønsket et nytt hus, men uten å forringe verdiene for det andre huset ved et eventuelt salg i fremtiden.

 

At tomten var såpass bratt, skapte også utfordringer for arkitektene og ingeniørene. Løsningen ble å terrassere terrenget for å gjøre det mulig med beplantning.

 

Les også: Betong, glass og ubehandlet tre preger huset i Vollen.

Eneboligen på Bygdøy ligger i en skrånende sydvent terreng, og er bygget for å få mer utsikt uten å skjerme for naboboligen. FOTO: PUSHAK

- Vi synes bygget har fått et solid og monolittisk preg  ved bruken av tegl og betong. Bruken av betong og stein i utomhusarbeidene binder bygning og hage sammen. De ulike materialene går i samme fargetoner og styrke slik at man oppnår et homogent uttrykk, sier Melbye

 

Fordelene ved å benyttet betong i en privatbolig er mange. Den er både brannsikker, støydempende og temperaturregulerende. Ikke minst vil man aldri ha behov for å male utsiden. Ulempen er prisen.

 

I kjeller og underetasjen er kontruksjonen i betong med doble betingvanger. FOTO: JIRI HAVRAN

- De aller fleste betongboligene i Norge har vært arkitekttegnet ned til den miste detalj og ligger dermed i den øvre prisklasse. Derimot har mange moderne leilighetsbygg en grunnstamme i betong, men en bekledning i andre materialer, sier jurylederen.

 

Les også: I dette huset har alle rom betong.

 

Ifølge han er eneboligen på Bygdøy en bolig de fleste skulle ønske at de eide. Den unike kombinasjonen av betong og tegl er vakkert utført. Innvendig er det betong og treverk om hverandre som sørger for et moderne og stilrent resultat.  

 

Se bildene fra Hjeltnes-huset på Nesøya.

 

Betongbygg på Unesco-liste

Betongbruk i norsk arkitektur har aldri vært så høy som den er nå.

 

- Det er flere grunner til dette, men det er et stadig større fokus på sikkerhet og at de skal tåle et tøffere og villere klima.

Innvendige trapper og dekker er plasstøpt i plateforskalet betong. FOTO: JIRI HAVRAN

Betong er en effektiv og sikker måte å bygge på i tillegg til å være svært kostnadseffektiv, sier Jan Eldegard.

 

Utfordringen er imidlertid at form og utseende overlever trendene. Betongbyggene fra 50- og 60-tallet er i dag for «unge» til å bli fredet, men må også vedlikeholdes og tas vare på for fremtiden selv om mange anser de som umoderne.  

 

Les også: Slik bygget de i den bratte tomten i Asker.

 

- Man bygger ikke betong for å være med i en trend som varer i 10-15 år, og det er noe av utfordringen med betongarkitekturen. Vi har jo diskusjonen om bevaringen av Y-blokka som ligger i et område som er i ferd med å bli fredet, men som ikke er gammelt nok.

 

Y-blokka er tegnet av arkitekt Erling Viksjø som var en pionér innenfor norsk modernisme og brutalisme (les mer om brutalisme her). Blokka er utsmykket av Carl Nisjar og Pablo Picasso og debatten om hvorvidt bygget skal fredes eller rives, er fremdeles ikke avklart.

 

- Men så har du hele området mellom Notodden og Rjukan som i fjor ble innlemmet i Unescos verdensarvliste. Det er ikke mange som tenker over at betongbygg er en verdensarv i Norge!

 

Årets nominerte til Betongtavlen:

  • Stabekk stasjon i Bærum, Norconsult Arkitektur
  • Administrasjonsbygg ved Risvollan borettslag i Trondheim, Pir II arkitekter
  • "Knapphullet" hytte i Sandefjord, Lund Hagem Arkitekter
  • Enebolig i T. Mallingsvei i Oslo, PUSHAK arkitekter
  • Tresfjordbrua E 136 i Møre og Romsdal, L2 arkitekter og Multiconsult
  • "Utsikten" på Gaularfjellet, CODE: Arkitektur
  • Norsk reiselivsmuseum i Balestrand, Askim/Lantto arkitekter

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland