Publisert 27. oktober.2016 av

29. november deles arkitekturprisen Betongtavlen ut i Oslo. 18 små og store prosjekter over hele landet er vurdert. Syv står nå igjen som de beste kandidatene til å vinne prisen som gis til bygg eller anlegg i Norge hvor betong står sentralt.

 

58 bygg og anlegg har fått utmerkelsen siden den ble delt ut for første gang i 1961. I år spenner de nominerte seg fra en hytte i Sandefjord til Tresfjordbrua i Møre og Romsdal. Fellesbetegnelsen er at de alle er utført med høy kvalitet til tross for tekniske utfordringer.

 

- Det er selvfølgelig ikke lett å sammenligne store infrastrukturprosjekter med mindre husprosjekter. Betongtavlen er en arkitekturpris som også legger vekt på gode tekniske løsninger og godt håndverk, sier Jan Eldegard i Bygg uten grenser.

 

Han leder juryen som også består av Vidar Knutsen, Inger Anne Landsem, Jonny Hermansen og Solveig Sandnes. De representerer Norske arkitekters landsforbund og Norsk betongforening som også står bak prisen.

 

Ny togstasjon på Stabekk

I tilknytning til den gamle stasjonen ligger nå en moderne togstasjon designet av Norconsult Arkitektur i Sandvika. Stasjonen som åpnet for et knapt år siden er nå nominert til Betongtavlen 2016, i tillegg til Bærum kommunes arkitekturpris (les mer om den her).

 

 

Detaljbilde fra betongveggen på nye Stabekk stasjon. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli nominert, prisen henger svært høyt og det hadde vært en stor ære å få denne utmerkelsen, sier ansvarlig arkitekt Nanna Meidell.

 

Hun syns det er ekstra stas at et prosjekt fra Norconsults hovedkontor nå er nominert.

 

- Norconsult har et av Norges største arkitektmiljøer med ca. 200 arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter og planleggere over hele landet. Den største veksten har funnet sted de siste fem årene. Da vi startet med Stabekk stasjon i 2013 var vi bare syv prosjekterende arkitekter i Sandvika, så dette er et relativt nytt fagmiljø. Nominasjonen er derfor ekstra gledelig for oss.

 

Prosjektet har gått over et par år og fire arkitekter var involvert på det meste. Nanna Meidell har hatt hovedansvaret, mens Håvard Holm Endresen har vært medarbeider, i tillegg til to innleide arkitekter Ina Heim Moen og Hans Petter Brenk Rønning som bidro i den mest hektiske fasen.

 

Den bølgende veggen i undergangen er utformet i betong og malt i fløyelsrød farge. FOTO: WAQAS ZIA CHAUDRY

- Det mest utfordrende med prosjektet var at det var mye som skulle på plass på en relativt liten tomt. Et premiss var å holde kostnadene nede, og vi fokuserte spesielt på å finne gode designløsninger innenfor rammene. Det var inspirerende å få med alle på ideen, og dette er et typisk tverrfaglig prosjekt der arkitekt og rådgivende ingeniører for konstruksjon jobber tett sammen for å få til de gode løsningene, og det spesielle ved denne stasjonen er den innovative bruken av mønster og farger i betongen. Det har jeg ikke sett i Norge før, sier Meidell.

 

Det er også en av grunnene til at stasjonen nå er nominert.

 

- Stabekk stasjon er en vakker måte å kombinere en relativt enkelt trafikknutepunkt på jernbanen med design og arkitektur. Det er farger i undergangen og deler av trappenedgangen har en kunstnerisk utformet gullvegg som møter de reisende. Prosjektet er et eksempel på at man kan frakte folk på en trygg, men også estetisk pen og funksjonsrettet måte, sier juryleder Jan Eldegard.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Byenes vekst er avhengig av gode og trygge kollektivløsninger, det er et stort pluss at de også er estetisk flotte. FOTO: NANNA MEIDELL
På utvalgte vegger er det lagt inn farger og struktur. Det er et moderne formspråk med et fåtall av materialer. FOTO: NANNA MEIDELL

Enebolig på Bygdøy

På Bygdøy er en enebolig i P. T. Mallingsvei nominert. Eneboligen som stod ferdig i 2014 er i betong og tegl, og tegnet av Pushak arkitekter. K Apeland har vært rådgivende ingeniør på konstruksjonen, mens Jensen Byggteam har vært hovedentreprenør. Ikke minst har byggherren selv, som skilte ut tomten for å få plass til det nye betonghuset, vært svært delaktig.

 

- Det var gøy å jobbe med en byggherre som var såpass åpen og interessert i å få noe spesielt og unikt, sier prosjektleder Marthe Melbye i Pushak arkitekter.

 

Les også: Oslo bys arkitekturpris gikk til nytt boligbygg.

 

Hun har arbeidet tett sammen med kollegaene Gyda Drage Kleiva, Camilla Langeland og Sissil Morseth Gromholt, og  forteller at en av de største utfordringene var å få best mulig utsikt og dyrkbar hage for det nye huset uten å forringe situasjonen for den eksisterende boligen på tomten. Byggherren ønsket et nytt hus, men uten å forringe verdiene for det andre huset ved et eventuelt salg i fremtiden.

 

At tomten var såpass bratt, skapte også utfordringer for arkitektene og ingeniørene. Løsningen ble å terrassere terrenget for å gjøre det mulig med beplantning.

 

Les også: Betong, glass og ubehandlet tre preger huset i Vollen.

Eneboligen på Bygdøy ligger i en skrånende sydvent terreng, og er bygget for å få mer utsikt uten å skjerme for naboboligen. FOTO: PUSHAK

- Vi synes bygget har fått et solid og monolittisk preg  ved bruken av tegl og betong. Bruken av betong og stein i utomhusarbeidene binder bygning og hage sammen. De ulike materialene går i samme fargetoner og styrke slik at man oppnår et homogent uttrykk, sier Melbye

 

Fordelene ved å benyttet betong i en privatbolig er mange. Den er både brannsikker, støydempende og temperaturregulerende. Ikke minst vil man aldri ha behov for å male utsiden. Ulempen er prisen.

 

I kjeller og underetasjen er kontruksjonen i betong med doble betingvanger. FOTO: JIRI HAVRAN

- De aller fleste betongboligene i Norge har vært arkitekttegnet ned til den miste detalj og ligger dermed i den øvre prisklasse. Derimot har mange moderne leilighetsbygg en grunnstamme i betong, men en bekledning i andre materialer, sier jurylederen.

 

Les også: I dette huset har alle rom betong.

 

Ifølge han er eneboligen på Bygdøy en bolig de fleste skulle ønske at de eide. Den unike kombinasjonen av betong og tegl er vakkert utført. Innvendig er det betong og treverk om hverandre som sørger for et moderne og stilrent resultat.  

 

Se bildene fra Hjeltnes-huset på Nesøya.

 

Betongbygg på Unesco-liste

Betongbruk i norsk arkitektur har aldri vært så høy som den er nå.

 

- Det er flere grunner til dette, men det er et stadig større fokus på sikkerhet og at de skal tåle et tøffere og villere klima.

Innvendige trapper og dekker er plasstøpt i plateforskalet betong. FOTO: JIRI HAVRAN

Betong er en effektiv og sikker måte å bygge på i tillegg til å være svært kostnadseffektiv, sier Jan Eldegard.

 

Utfordringen er imidlertid at form og utseende overlever trendene. Betongbyggene fra 50- og 60-tallet er i dag for «unge» til å bli fredet, men må også vedlikeholdes og tas vare på for fremtiden selv om mange anser de som umoderne.  

 

Les også: Slik bygget de i den bratte tomten i Asker.

 

- Man bygger ikke betong for å være med i en trend som varer i 10-15 år, og det er noe av utfordringen med betongarkitekturen. Vi har jo diskusjonen om bevaringen av Y-blokka som ligger i et område som er i ferd med å bli fredet, men som ikke er gammelt nok.

 

Y-blokka er tegnet av arkitekt Erling Viksjø som var en pionér innenfor norsk modernisme og brutalisme (les mer om brutalisme her). Blokka er utsmykket av Carl Nisjar og Pablo Picasso og debatten om hvorvidt bygget skal fredes eller rives, er fremdeles ikke avklart.

 

- Men så har du hele området mellom Notodden og Rjukan som i fjor ble innlemmet i Unescos verdensarvliste. Det er ikke mange som tenker over at betongbygg er en verdensarv i Norge!

 

Årets nominerte til Betongtavlen:

  • Stabekk stasjon i Bærum, Norconsult Arkitektur
  • Administrasjonsbygg ved Risvollan borettslag i Trondheim, Pir II arkitekter
  • "Knapphullet" hytte i Sandefjord, Lund Hagem Arkitekter
  • Enebolig i T. Mallingsvei i Oslo, PUSHAK arkitekter
  • Tresfjordbrua E 136 i Møre og Romsdal, L2 arkitekter og Multiconsult
  • "Utsikten" på Gaularfjellet, CODE: Arkitektur
  • Norsk reiselivsmuseum i Balestrand, Askim/Lantto arkitekter

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 10. juni.2017 av

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen.

 

Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området.

 

Etter en lang jakt på det ultimate drømmehuset, bet Solfrid seg merke i huset på toppen av Hvalstad da det ble lagt ut for salg, men siden det lå i i grenseland hva budsjett gjaldt, droppet de visning.

 

Da det noen uker senere dukket opp igjen på visningslisten, tenkte hun det ikke kunne skade å ta en titt.

Stuen er stor og lys og moderne innredet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Dermed var hun solgt. Det hvite huset med de store vinduene og de unike linjene var alt som skulle til.

 

Les også: Byttet ut leilighet i byen med låve i Lommedalen

 

Kun et mulig budsjettsprekk var det eneste som sto i veien.

 

– Vi er spesielt glad i å reise, og ønsket ikke at et huskjøp skulle gå på bekostning av det. Dermed trodde vi huset lå utenfor vår rekkevidde. Heldigvis for oss gikk det ikke over takst, smiler hun.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

Solfrid falt for linjene i huset på Hvalstad. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innflytningsklart

Paret kjøpte det innflytningsklare huset i begynnelsen av 2014, og har ikke gjort annet enn å male noen vegger etter at de flyttet inn.

 

– De tidligere eierne hadde gjort mye i huset og pusset opp det som trengtes. Badene ble renovert i 2004 og 2006, og kjøkkenet var mer en godt nok, forteller hun.

 

Vinterhagen har Solfrid innredet som kontor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Hjemme hos Lilands er det innredet moderne med hint av rustikk, uten for mye nips.

 

Slik ble 60-tallshuset moderne igjen

 

Det er nemlig ikke Solfrid spesielt glad i.

 

– Da vi flyttet fra leiligheten, benyttet jeg muligheten til å kvitte meg med overflødig nips jeg ikke likte så godt. Jeg tok kun med meg det jeg virkelig likte. Jeg synes ikke det skal bli for mye smått, da får ikke de tingene jeg virkelig liker rom til å skinne, mener hun.

 

Trenger hun litt forandring i hjemmet, ommøblerer hun heller, i stedet for å kjøpe noe nytt.

Tross en mørk innredning er kjøkkenet lyst takket være de store vinduene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innreder i tråd med husets stil

Solfrid har selv innredet den originale boligen, og synes det er gøy å mikse og matche nytt og gammelt. Loppemarked og bruktmarked er derfor ofte besøkt.

 

– Jeg synes det er viktig å være tro til ideen og stilen som er i huset. Dette huset er unikt med tanke på utsikten og hvordan det ligger i terrenget, for ikke å snakke om utformingen. Dermed har jeg forsøkt å innrede deretter, forklarer hun.

 

I vinterhagen, som Solfrid bruker som kontor, har hun innredet med gamle møbler fra morens landested i Tysvær i vest, sammen med moderne, lyse møbler.

 

– Jeg har også hentet hit en stol, som min far laget da han gikk i syvende klasse.

Naturelementer på kontoret. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen er et smykke i seg selv. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Selv drøyt to år etter overtakelse, er det ikke alt som er kommet på plass ennå, men Solfrid stresser ikke.

 

Hennes beste innredningstips er nemlig å ta tiden til hjelp.

 

– Ta deg god tid når du skal innrede. Ofte må man bo seg inn og la hjemmet modnes litt, før man finner de rette elementene til sitt hjem, sier hun.

Paret falt for linjene i det unike 80-tallshuset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 27. oktober.2016 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland