Publisert 28. oktober.2016 av

Vi har alle vært der.

 

Jeg vet ikke helt hva som utløste det. Kanskje fordi vi nærmer oss helt ferdig i stue – hurra! – har jeg brukt mye tid på å tenke på innredning; hva som skal stå hvor, hva vi har og hva vi trenger.

 

Jeg tror dessuten også at jeg lider av akutt høstblues.

 

Les flere saker fra Fanny her

 

Et personlig hjem

De siste ukene har regnet preget hver-dag-en, og det har det blitt mye tid inne.

 

Og når man er inne, ser man naturligvis hjemmet sitt fra innsiden. Vi gjør liksom alt vi kan for å trives inne om høsten, kanskje for å kompensere for tapet av vitamin D og tiden vi har blitt vant til å tilbringe ute.

 

For meg er det en tung overgang.

 

Så! Med formål om å skape et personlig hjem, har jeg kommet frem til at for meg er en kombinasjon mellom gammelt og nytt riktig. Selv om kataloghjemmene ser fantastiske ut, er jeg ikke sikker på hvordan de ville være å bo i.

 

Fanny: Fornuft eller følelser - om å bli et praktisk menneske

 

Den perfekte kommoden

Det startet i forrige uke. Ganske plutselig, ikke helt upåvirket, kom jeg på hva som manglet i livet mitt.

 

Selvsagt! En kommode. Og ikke en hvilken som helst kommode.

 

Nei, det var en av disse gamle kommodene i furu med beslag i messing. Sånn som mamma og pappa har hadde, helt til jeg malte den hvit. Der røk altså sjansen for å skaffe meg en slik hjemmefra.

 

Hylle til besvær - Kompromisser og innredning av et felles hjem

 

En gammel kommode - kupp på Finn. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Våken om nettene

Å begi seg ut på søk etter gammel kommode på Finn.no gir 656 overveldende treff. Når du egentlig (dessverre) heller ikke er spesielt glad i antikviteter, er du på dypt vann.

 

Men den kommoden…. den holdt meg våken om nettene. Jeg måtte ha en sånn.

 

Det var det siste jeg tenkte på før jeg la meg og det første jeg sjekket når jeg våknet. Med autovarsling på.

 

Også fant jeg en, som var solgt. Og som jeg nektet å akseptere. Det innbar flere e-post, SMS og telefonsamtaler – fra mitt eget og andres nummer. Den kommoden….

 

Jeg er sikker på at jeg ville ha kjørt til Trondheim og hjem igjen, på samme dag.

 

Disse hang-upsene blåser som regel over, etter en stund. Men langt fra alle. Og fordi en slik kommode også kunne representere arv og personlighet, ble det en slags misjon å skaffe seg en sånn. 

 

Les saker om årets interiørtrender

 

Originale beslag som lett kan byttes. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Nye beslag, lik de originale i barndomshjemmet. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Bingo i Lier

Etter å ha allierte meg med andre øyne, fant jeg et potensiale i Lier. Et røverkjøp til en billig penge, i nærheten som jeg kom til å si at jeg skulle ha før jeg hadde sett kommoden. I ren desperasjon.

 

Det ble ambivalent. På turen til røk servostyringen på bilen, men kommoden… den var innen rekkevidde.

 

Forventningene var opplagt skyhøye, så det ble en real nedtur da jeg kom frem til riktig adresse og så kommoden min stå på utenfor huset.

 

Ikke like magisk live, men heller ikke noe spesielt å sette fingeren på. Og i og med at jeg allerede hadde kjøpt den gamle kommoden, og fordi servon røk, tok jeg den med meg. Så det ikke hadde vært forjeves, liksom.

 

På vei tilbake husket jeg hvorfor jeg (dessverre) ikke er så glad i antikviteter. Det er lukten. Som ikke lukter som vår lukt. Litt gammelt, kanskje.

 

Og fordi jeg slukøret måtte innrømme at jeg kanskje ikke var helt fornøyd med kjøpet, relativt impulsivt, skapte jeg meg en ny hang-up: Kom den gamle kommoden med en gammel, ukjent gjenboer tro?

 

Tåpelig overtro, skuffelsen og andre omstendigheter gjorde at kommoden ble liggende i bilen uten servo i en hel uke. Mens jeg fortsatte søket på Finn.

 

Rart er det, at gresset sjelden er grønnere på den andre siden. For en ny kommode, kanskje den kommoden, glimtet med sitt fravær.

 

Pusset kommode, med en noe ukjent lukt. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Inspirert av min venninnes kommode. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Endelig min

Da vår kjøpmannsdisk ble solgt – for den var nå en av kommodene til salgs på Finn, ble den antikke kommoden i bilen uten servo, med mulig ånd på, båret ut til besiktigelse.

 

Potensiale? Absolutt – til min store overraskelse.

 

Med litt frisk luft, eddik, trelim til bena, nye beslag og kjærlighet tror jeg helt sikkert at dette kan være ”den kommoden”, den som minner meg om barndom og som står i kontrast til den moderne, danske designstolen jeg allerede har planlagt at skal stå nede i gangen ved siden av.

 

Er det ikke fjollete, og fint, hvilke behov man skaper for seg selv?

 

Og at livet av og til kan handle om så enkle ting som en antikk kommode?

 

Da tror jeg at man har det fint, i verden.

 

Les flere saker på Botrends forside

 

Tips gjerne Botrends redaksjon eller til Fanny - og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Bærumsdesigneren Sara Polmar (34) stiller ut på den norske utstillingen i Milano for tredje året på rad om knappe to uker. Fra å stille ut hyller, knagger og lysestaker sammen med designeren Victoria Günzler i 2015 til sofa og keramikk i 2016, har Polmar i år designet” Matchbox”.Dette er lite og funksjonelt oppbevaringsmøbel som er fleksibel i bruk. Selve boksen er laget i ask og har fått tilføyd sterke farger. Rundt boksen er det en brettet stålhylse som kan skyves over toppen

Les mer

Hvor gøy er det ikke når det spirer og gror i vinduskarmen? For å så karse trenger man: Karsefrø, en potte (et halvt eggeskall, bunnen av en melkekartong, en kopp eller en frokostskål), bomull og vann. Fyll potten med bomull, hell vann over og strø på frøene. Etter noen dager vil dere se at det begynner å spire og gro, og etter en ukes tid er karsen klar for å spises. Husk å holde bomullen fuktig hele tiden. Karse er godt på brødskiven med gulost, leverpostei eller kjøttpål

Les mer
Annonse

 – Design for Flere, det er det vi vil gi kunden, smiler Anne Kathrine Sandbrekke (50), eier og daglig leder av den hyggelige designbutikken midt i Sandvika. – Vårt utvalg skal gi varig glede for øyne og hjerter, men også ha en funksjon som gjør at interiøret blir en del av hjemmet, tilføyer Elisabeth Hjertø Høidahl (47), som eier og driver butikken sammen med Anne Kathrine.  Den lokale, lille designdrømmen ble til virkelighet for drøyt to år siden. Design for Flere har et svær

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland