Publisert 28. oktober.2016 av

I Jomarveien på Skui selges nå en 238 kvadratmeter stor enebolig fra 1977 for 6,3 mill. Med på kjøpet får man en 22 mål stor tomt og et gjestehus fra 1900 tallet.

 

- Dette er en sjelden eiendom som man ikke ser ofte i markedet, sier eiendomsmegler i Proaktiv Asker, Per Olav Hess.

 

Han står bak salget sammen med kollega Carina Aas. Søndag gjennomføres nok en visning etter at forrige visning resulterte i et bud på under prisantydning.

 

Eiendomsmeglerne har blitt kontaktet av flere interessenter som er nysgjerrige på hva man kan få ut av den store tomten. Den ligger imidlertid i LNF-område og er således underlagt strenge regler for hva som kan gjøres.

 

- Eiendommen ligger innenfor markagrensen, så her skal det bevares slik som det er i størst mulig grad, sier Hess.

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her.

 

I det gamle huset er det innlagt strøm, men ikke vann. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG
Utsikt til hagen og den gamle boligen fra 1900. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Vil at kjøper skal bevare

Ifølge megleren er dagens eier opptatt av at en potensiell kjøper videreformidler eiendommen slik den har vært til i dag. Med drivhus på tunet og grønnsakshage. Innvendig vil nok imidlertid noen mene at det er behov for oppgradering til dagens standarder.

 

- Boligen er fra 1977 og har blitt godt vedlikeholdt siden den gang. Det er et stort potensiale med hele seks soverom, så her får man plass til hele storfamilien, sier Carina Aas.

 

Slik gjør du hagen vinterklar

 

På tunet ligger også et gammelt hus fra 1900 som dagens selger bodde i før eneboligen ble bygget på slutten av 70-tallet.

 

- I dag brukes huset som lager, men det er flere muligheter for hva man kan bruke det til om man setter det i stand. For eksempel som gjestehus eller et eget lite selskapslokale. Huset har strøm, men er ikke koblet til vann i dag, poengterer Hess.

 

Få siste nytt fra boligmarkedet på Botrend

 

Det meste av interiøret i eneboligen stammer fra byggingen i 1977. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Varierende marked

I dagens hete boligmarked er det mye som blir solgt langt over prisantydning – noe også flere meglerhus i hovedstaden har fått skarp kritikk av Forbrukerområdet for.

 

Nylig gikk et rekkehus i Heggedal i Asker hele 660.000 kroner over takst, noe som overrasket både selger og megler. Etter en visning stod 25 på liste, mens seks kastet seg inn i budkampen.

 

- Du kan trygt si at det var stang inn for selger. Mange drømmer om å få en budrunde, men at det ble så mange som seks stykker overrasket selger, sa eiendomsmegler i Krogsveen Asker, Terje Tveit, til Botrend.

 

Han påpekte at det har vært lignende rekkehus i området som har ligget lenge ute på markedet. Det bekrefter også Carina Aas i Proaktiv Asker. Det er nemlig ikke alt som går langt over takst i dagens marked.

 

- Vi ser at det fortsatt er objekter som går til dels langt over prisantydning, men det er også mange som selges til prisantydning. Noen objekter trekker mange folk, og andre gang ser vi at det ikke kommer så mange til tross for at det har vært bra med interesse i forkant.

 

- Markedet er generelt godt. På Skui har det vært en god utvikling hvor flere velger å flytte til området, noe som også gjør at prisene går opp. Med ny vei til Sandvika vil nok området ha et enda større potensiale for prisvekst, sier Per Olav Hess.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

 

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Eneboligen i Myrabakken på nedre Bleiker i Asker var tydeligvis et hus mange kunne tenke seg å flytte til. Partner og eiendomsmegler i Eie Asker, Odd André Engh, er ikke overrasket. - Det er en velholdt bolig med fantastisk beliggenhet nesten innerst i en blindvei med populær adresse. I tillegg kan en fremtidig fradeling være aktuelt, så eiendommen har kvalitetene til å løfte seg, sier Engh. Eneboligen på 212 kvadratmeter med prisantydning på 7,5 mill. ble til slutt solgt for 9,15

Les mer

Budstikka har tidligere skrevet om planene om leiligheter i Snoveien, som Johan Christian Borchgrevink fra Høvik i Bærum står bak. Nå er utbyggingsområdet utvidet, og ytterligere seks boliger i Terrasseveien er kjøpt opp/er i ferd med å bli kjøpt opp i Terrasseveien. Opprinnelig 165 leiligheter– Det er for å få med hele kvartalet. Disse boligene hadde også kommet veldig i skyggen av utbyggingen, så jeg mener at dette er en veldig god løsning for alle parter. De kan flytte videre

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland