Publisert 01. november.2016 av

- Ideen bak Livvin oppstod den dagen jeg gikk glipp av «drømmekjøperen», sier daglig leder i Livvin.

 

I september fylte tjenesten som beskrives som et brukerstyrt bolignettverk, ett år. Siden oppstarten har totalt ca. 1.300 boliger vært innom tjenesten som er utviklet Refsdal selv og kolleger fra Schibsted.

 

- Drømmekjøperen kjøpte naboleiligheten til en pris langt over det jeg hadde forventet å få for min egen som både er litt større og litt finere. Jeg prøvde også å selge min egen noen uker senere uten hell, sier Refsdal.

 

- Da slo tanken meg at hadde kjøperen visst at jeg vurderte å selge min leilighet, eller at den ville komme til salgs om en til to måneder, ville han nok kjøpt min istedenfor naboens.

 

Løsningen ble å lage en digital plattform hvor boligeiere og boligkjøpere får bedre tid til å planlegge et eventuelt kjøp eller salg. 

 

Få siste nytt fra boligmarkedet her.

 

Noe annet enn Finn.no

Livvin er gratis å bruke og skal være boligbransjens svar på LinkedIn. Schibsted, som også eier Finn.no, er største eier. Bergens Tidende har tatt den initiale investeringen i prosjektet som drives i tett samarbeid med Bergens-avisen og Stavanger Aftenblad.

 

Men i motsetning til Finn.no som baserer seg på boliger som er til salgs, skal Livvin vise hva som kommer for salg. Neste uke, om noen uker, eller et halvt år.

 

 

Daglig leder i Livvin, Karsten Refsdal. FOTO: PRIVAT

Les også: Tomtemangel i Asker og Bærum.

 

Den skal sette brukeren i sentrum og hindre at boligbransjen opplever at smarte startups utkonkurrer markedet. Slik som Spotify, Netflix og Popcorn Time har forsynt seg i sine respektive markeder. Livvin skal sikre at Schibsted har en sterk posisjon også i fremtidens boligmarked, ifølge Karsten Refsdal.

 

En av konkurrentene, SeMinBolig, baserer seg også på samme grunnprinsipp. Nå skal brukerne selv være i førersetet, og begge prosjektene er eksempler på en spennende digital utvikling i bransjen, mener forbrukerrådgiver i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carsten Pihl.

 

Les også: Nå vil alle både eie og leie hytte på fjellet.

 

På Livvin skal man kunne se hvilke boliger som kommer for salg.
Denne hytteeieren kan teste om markedet er interessert i hytta.
I Oslo-området fungerer tjenesten godt med flere objekter, ifølge Karsten Refsdal.

- En spennende tjeneste

-Livvin og SeMinBolig gjør omtrent det samme, og det er en spennende tanke å kunne vise frem boliger som kommer for salg, sier Pihl.

 

- Slik får man som boligkjøper bedre muligheter til planlegging. Men om forbrukerne vil ha dette, gjenstår å se. Foreløpig bærer det preg av å være i startfasen, så det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg over tid.

 

Han snakker daglig med boligkjøpere som etterspør informasjon, eller mangelen på sådan. Ettersom både Livvin og Se Min Bolig retter seg mot privatpersoner, stilles det ingen krav til informasjon om boligen - i motsetning til når eiendomsmeglere annonserer. Det bør det imidlertid gjøres, mener Carsten Pihl. 

 

 

Forbrukerrådgiver Carsten Pihl. FOTO: NEF

- Det er viktig at forbrukeren klarer å skille mellom hva som er hva, og derfor bør alle slike tjenester ha en plan for hvordan slik informasjon gis. Og hvordan disse opplysningene blir sikret på en god nok måte.

 

Les også: Gode råd til deg som skal kjøpe på prospekt.

 

- Fungerer godt i Oslo

Ifølge daglig leder og gründer bak Livvin, Karsten Refsdal, skal man altså nå flere potensielle kjøpere gjennom den nye tjenesten. Her kan dialogen om et mulig boligsalg starte, og blir det salg - oppfordres man til å benytte seg av eiendomsmeglere eller advokat.

 

Per i dag har det vært størst brukerutvikling i Oslo og omegn. Omtrent halvparten av de registrerte brukerne og boligene hører til her. På sikt er målet at tjenesten skal vokse utover landegrensene, men først må den fungere i Norge.

 

- Vi må tilby et volum som gjør det interessant for dem som er på utkikk etter bolig i dag, å undersøke hva som kommer til salgs de neste månedene. I Oslo-området ser vi indikasjoner på at tjenesten fungerer godt basert på det volumet vi har i dag med rundt 500 boliger. Vi har ikke satt oss noe konkret mål hva gjelder antall boliger og eller medlemmer, men vi har løpende nøkkeltall for å se om tjenesten fungerer tilfredsstillende for brukerne.

 

Les også: Salget av nye boliger fortsetter å øke.

 

Carsten Pihl mener vi går en spennende tid i møte; både som boligkjøper og som selger.

 

- En ting er sikkert, og det er at slik boligsalg har vært frem til nå, kommer til å endre seg litt. Det skjer mye innenfor digitalisering og vi ser to klare trender: En del vil gjøre mer selv, og der ligger Livvin og Se Min Bolig. Mens andre er på motsatt side: De betaler seg ut og orker ikke å forholde seg til alt. Det er litt som å få matkasser levert på døren.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Husk at du kan følge oss på Instagram og Facebook under Botrend.no

Publisert 18. april.2017 av

Hyttedrømmen lever sterkt hos mange nordmenn, som ikke allerede har skaffet seg en hytte.

 

66.000 husstander har konkrete planer om å kjøpe hytte. Ytterligere 200.000 sier de i fremtiden kan tenke seg å kjøpe hytte, ifølge tall fra Prognosesenteret.

 

Lav rente og høy prisvekst på bolig har gjort det attraktivt å kjøpe hytte de senere årene. Dessuten er det stadig flere av de yngre som ser utleie som mulig måte å finansiere hyttedrømmen.

 

Finansinntekter

- AirBnB-generasjonen, sier den erfarne hyttemegleren på Geilo, Christian Haatuft hos Eiendomsmegler1.

 

- For fjellhytter ser vi en klar tendens til at folk begynner med leilighet, så kjøper de seg hytte før de igjen ender opp i leilighet. De yngre er opptatt av leiligheter, og de er mindre redd for å leie ut enn generasjonen før dem. De ser at dette gir gode finansinntekter, sier Haatuft.

 

Les også: Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

 

Han mener folk er blitt mer bevisst på hva det koster å eie en hytte.

 

- For ti år siden var det ingen som spurte hva det koster å drifte en hytte. Det er de svært opptatt av i dag, sier Haatuft.

 

Det store volumet av hytter og leiligheter som selges på Geilo ligger mellom 2,5 og 6 millioner kroner.

Viktig for turistnæringen

I hyttekommunen Vinje er det viktig å få hytte- og leilighetseiere til å leie ut hyttene sine, slik at det blir aktivitet også på ukedagene og utenfor ferieperiodene.

 

- Det ligger et stort potensial for oss i at private ser verdien av å leie ut sin egen fritidsbolig. Det gir både hytteeierne ekstra penger og gir verdiskapning for destinasjonen, sier turistsjef i Visit Rauland, Torben Andersen.

 

Boligdama: Derfor er yngre mer åpne for utleie av hytta

 

En fersk rapport viser at hyttenæringen årlig bidrar med 600 millioner kroner i kommunen med 3.700 innbyggere.

 

I Vinje har en del kjøpt hytte med utleieplikt, og det jobbes også med å bygge rene fritidsboliger for utleie, for å dekke blant annet etterspørselen hos utenlandske turister.

 

 

- Folk har generelt god råd og med lav rente så ønsker folk ofte å ha hytta for seg selv. Vi ønsker å strømlinjeforme dette mer, sier Andersen.

 

Flere unge kjøper

Ved Prognosesenteret følger de utviklingen i markedet for fjellhytter og sjøhytter tett.

 

- Det vi ser er at antall unge mennesker som ønsker hytte øker, og vi ser at flere unge de siste årene har blitt hytteeiere, sier partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesentret.

 

- AirBnB-generasjonen er oftere vant til å leie hytte selv, og de ser derfor også oftere på muligheten til å finansiere hytta gjennom utleie.

 

 

66.000 nordmenn har konkrete planer om å kjøpe hytte. Her fra Rauland. Foto: Oddgeir Mella

Bygger mindre hytter

Både Christian Haatuft og Bjørn-Erik Øye peker også på en klar tendens blant de som bygger hytte i dag: Størrelsen.

 

- I perioden 2005 til 2007 var det å skulle ha store hytter veldig i vinden. Det har nok roet seg noe. Folk er nok mer opptatt av planløsning, beliggenhet og kvalitet nå, sier Haatuft.

 

- Den gang trodde folk det var en investering. De skulle tjene penger på hytta, og slik gikk det jo ikke, sier Bjørn-Erik Øye.

 

- Du kan gjerne si at jo dyrere en hytte er, jo mer spesiell er den. Folk legger igjen sjelen sin der. Derfor er også de dyreste hyttene de vanskeligste å selge. Har du 10 millioner å bruke på en hytte, er det nesten bedre å bygge selv, legger Øye til.

 

Dyrt på Norefjell

Det bekrefter også eiendomsmegler Morten Høegh hos Sem & Johnsen. Høegh har en rekke hytter og leiligheter over 10 millioner ute på Norefjell, og det tar tid å få solgt disse.

 

- Vi har en del dyre boliger som det tar litt tid å få solgt. Noen av disse konkurrerer også med Norefjellstua, sier Høegh, som mener det er litt tilfeldigheter at det er så mange dyre boliger ute samtidig.

Les mer

- Aldri har det vært igangsatt flere nye boliger enn mars i år, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til E24. Torsdag presenterte Boligprodusentene sine tall for 1. kvartal, og de viser at det ble igangsatt 37 prosent flere nye boliger i 1. kvartal i år sammenlignet med i fjor. Totalt er det de siste 12 månedene igangsatt bygging av 33.000 nye boliger.

Les mer

Mandag 6. mars ble ferdighuset fra 1973 solgt for 1,1 millioner kroner over prisantydning. Kjøper var Sibirius eiendom, som er et lite og forholdsvis nystartet eiendomsutviklingsfirma med kun to ansatte. Mandag 3. april overtok de boligen, som ligger på Rykkinn i Bærum,  som ny eier. – Rykkinnveien 61 har en veldig fin beliggenhet midt i Vestlia, med fantastisk utsikt og gode solforhold, men alt er 40 år gammelt, sier styreleder Anders Huitfeldt-Kaas (70) i Sibirius eiendom, som driver

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland