Publisert 04. november.2016 av

Monica og Ole-Morten Hjemsæter kunne endelig lene seg tilbake og nyte huset de bygget i Asker sentrum i 2005, med alle prosjekter ferdigstilt.

 

Garasjeloftet var blitt innredet, belegningssteinen i inngangspartiet var lagt og pergolaen var kommet i hagen. Likevel var det noe som manglet.

 

– Vi trivdes jo i den eneboligen vi bygget. Er det ikke da rart at man velger å starte på nytt igjen, spør Monica.

Falt for arkitekturen

Det var rett og slett ønsket om utsikt og luftige omgivelser som fikk familien til Vettre.

 

– Min mann ble tipset om dette nybyggprosjektet. Vi var over hodet ikke på jakt etter en ny bolig, men sjekket det likevel ut. I tillegg til omgivelsene falt vi for selve arkitekturen, med enkle moderne, linjer og store vindusflater, forteller hun.

 

Saken fortsetter under bildene. 

Monica har valgt et rundt spisebord i et huset med stramme linjer for øvrig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Sofaen til Andreas Engelstad sto høyt på ønskelisten da nye møbler skulle velges til funkisboligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Stilrene detaljer på baderommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Det å kunne se hav og sjø er viktig for hele familien, men kanskje spesielt for Monica som er oppvokst ved havet i Vesterålen i Nordland.

 

– Vettre-området har den unike kombinasjonen av luft, sjø og jordbruk, som gjør at du føler at du er langt ute på landet, selv om bussen til Oslo kun tar en liten halvtime, sier hun.

 

 

 

Fordi huset var en prosjektert enebolig til salgs, fikk paret mulighet til å påvirke romløsninger, slik at det passet bedre til families livssituasjon.

 

– Endringer vi gjorde var blant annet å gjøre gjesterommet mindre, slik at vi fikk et større areal til inngangspartiet og hallen. For å finne gode løsninger for vår familie visualiserte jeg meg gjennom behovene vi ville ha rom for rom, forklarer hun.

 

Inspireres av søreuropeisk arkitektur

Funkishuset på Vettre. FOTO: PRIVAT

Mer familievennlig

På de opprinnelige tegningene var også stuen i første etasje åpen ned mot underetasjen. Det valgte paret å gjøre noe med.

 

– Det var veldig kult, men ikke en praktisk løsning for oss med tenåringsbarn. I samråd med entreprenør fikk vi lagt gulvet helt ut mot vindusveggen, og på den måten fikk vi to hele stuer i begge etasjene, forteller Monica.

 

Totalrenoverte 70-tallshuset på to måneder

Monica er glad i norsk design. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Monica liker alt fra hotellstil til minimalistisk, skandinavisk design, men hjemmet dominerer av sistnevnte.

 

– Alt i alt er jeg mest opptatt av det som passer til hustypen. Huset vi har valgt er et såkalt nyfunkishus, noe som krever en viss stil, mener hun.

 

Å ha en personlig stil synes hun også er viktig. Derfor tenker hun nøyte gjennom hvert enkelt innkjøp og er bevisst på å kjøpe ting som varer.

 

Nå er det designikonet fra Fjordfiesta, Scandia-stolen, som står øverst på ønskelisten.

ç

Speilet i stuen er den eneste gjenstanden Monica har etter sin avdøde bestemor, og er hennes kjæreste eiendel. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Tenk dere om

Etter å ha vært igjennom to byggeprosesser, begynner paret å få solid med erfaring.

 

Skal hun være helt ærlig, vil hun anbefale folk til å tenke seg svært nøye igjennom, før man setter i gang med et byggeprosjekt.

 

– Stikkordet er å gjøre nødvendige bakgrunnssjekker og velge seriøse og erfarne byggaktører med solide underleverandører. Vær også realistisk, ta høyde for uforutsette ting og kostnader, og ikke minst legg til et par måneder ekstra fra ferdigstillelsesdato før du selger huset du bor i, tipser hun.

 

Hun legger ikke skjul på at en slik prosess tærer på kreftene til hele familien.

 

Planla huset rundt møblene

 

– Det er ingen hemmelighet at det er tøft å bygge hus. Det er derfor viktig å ha et realistisk bilde på det å bygge noe helt fra grunnen av, kontra det å kjøpe et hus som står ferdig. Tusenvis av valg skal tas, ofte med korte tidsfrister og store kostnader. I tillegg må man regne med at prosessen kan ta flere år. Når dette er sagt, er det også en flott opplevelse å være med på å skape et hjem fra grunnen av. Huset reiser seg sakte, men sikkert, og blir gradvis til et drømmehjem for deg og din familie, smiler hun.

 

Baderommet er romslig med lekre detaljer. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Trappen er et nydelig element i oppholdsrommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Huskatten Chablis liker det nye badet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Soverommet er lyst og romslig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Utsikten og romfølelsen er hva monica er aller mest fornøyd med med det nye huset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland