Publisert 15. november.2016 av

Studio M3 har holdt til Bygdøy Allé i flere år, men da bedriften vokste, lokalene ble for små, og leien for høy, måtte daglig leder Martin Andersen se seg om etter andre alternativer.

 

Det endte med et 250 kvadratmeter stort industrilokale med skjermet beliggenhet i Sandvika.

 

 

I hovedsak baserer bedriften seg på salg av de tidløse 60-tallsmodulene USM, utviklet av Ulrich Schärer og Fritz Haller.

 

Modulene er laget av stål, med forkrommede stålrør og pulverlakkerte plater, og ble opprinnelig tegnet som et prosjektmøbel, mye brukt i kontorlandskap.

 

Bolina-søstrenes suksesshistorie

 

Uforandret siden 1965

I senere tid er de minimalistiske modulene også å finne på privatmarkedet.

 

– Grunnen til møbelets lange levetid og popularitet, er en kombinasjon av klassisk design med et smart byggesystem. Det sammenliknes ofte med leketøyet Meccano, et byggesystem der man med noen enkle bestanddeler kan lage ulike konstruksjoner. Modulsystemet er uforandret siden det ble designet i 1965 og det kan bygges om på og suppleres med nye deler i det uendelige, for å gi møbelet nytt liv, forteller Andersen.

 

Få Jonathan Adlers interiørtips her

USM-modulsystem FOTO: USM

Laget kaninbur

Selv om modulene på verdensbasis i hovedsak selges til bedriftsmarkedet, finner man USM-systemet stadig oftere i privatboliger, spesielt i Norge.

 

Andersen forteller at opptil 60 prosent av hans kunder er privatpersoner. Ifølge han finnes det heller ingen begrensninger på bruksområdet til modulene.

 

– For privatpersoner har vi bygget alt fra kjøkken og bad, reoler og skap, senger med oppbevaringsmuligheter, vedstativ og til og med sykkelstativ. Det særeste vi har laget er kanskje et kaninbur. Det er kun fantasien som setter en stopper, forteller han.

FOTO: USM
FOTO: USM

Stor facinasjon

USM-systemet fikk sitt inntog i Norge på 80-tallet, da det som blir betegnet som Norges første designbutikk, Rønning og co, tok det inn.

 

Martin, som alltid har vært interessert i interiørdesign, fikk tidlig en facinasjon for det sveitsiske modulsystemet.

 

– For en del år siden bygget jeg en møbel-installasjon med disk, display og prøverom av USM i en annen butikk jeg drev. Da eksportdirektør i USM Modular Furniture, Walter Portmann fikk sett installasjonen, ble jeg invitert til Sveits og fikk lisens til å selge systemet. I tillegg kjøpte jeg opp alt jeg kom over av brukte moduler, forteller han.

 

Nå restaurerer og selger Andersen brukt i tillegg til nye moduler.

 

Les også: Slik ble kjøkkenet husets samlingspunkt

 

FOTO: USM

Satser digitalt

Studio M3 har funnet seg godt til rett i det store lokalet i Sandvika, som er et kombinert showroom, verksted, kontor og butikk. I tillegg har de et lager på Ensjø.

 

At det ligger et godt stykke utenfor byen og den oppbygde kundegruppen, ser han ikke på som noe negativt.

 

– Det er fremdeles sentralt, men jeg tror at de som kjenner til modulene også kjenner til oss, da vi er en av tre som selger systemet i Norge. Vi har en stor kundekrets jeg tror vil være lojale. Dessuten satser vi stadig mer digitalt. Mange bruker mye tid på nett og vet hva de vil ha når de henvender seg til oss. Vi er ikke en typisk drop in-butikk, forklarer han.

 

Les også: La deg inspirere av årets julenyheter

 

 

I vekst

Andersen forteller at de har hatt gode måneder siden de flyttet til Sandvika i august, men innrømmer at det blir spennende å se det kommende året.

 

Bare i løpet av året har Andersen vokst fra å drive alene, til å ha to medarbeidere med på laget.

 

– Sandvika er ikke akkurat et interiør-mekka, men jeg tror vi gir kunden en bedre totalopplevelse her. Dessuten er Sandvika i utvikling. Det blir spennende å se hva de får til her, sier han.

Martin Andersen i lokalene i Sandvika som også brukes som verksted. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Ikke negativ plassering

Næringssjef i Bærum kommune, Tore Gulli tror ikke at bedrifter som velger å lokalisere seg utenfor Sandvika Storsenter nødvendigvis er negativt.

 

– Jeg tror produktet er viktigere enn stedet, og jeg observerer at det er individer som lager gode konsepter rundt om i Bærum, også innenfor interiør- og møbelnæringer. Er man etablert og vet at man har et marked og en kundekrets, så er det sånn i enhver handel at de eksisterende kundene er viktigere enn nye kunder. Har man en kundebase og betjener den godt, vil deres referanser være viktigere enn de nye kundene, sier han.

 

FOTO: USM
Kontoret er også innredet med modulene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
FOTO: USM

Hver og en butikk kan etablere seg hvor se selv ønsker, men Gulli legger ikke skjul på at det kan være store fordeler å ligge på et senter, spesielt for nyetablerte.

 

– Er man helt nyoppstartet er det mer krevende å starte i en bygård. På senteret er det mange kunder som dermed ofte øker salg, men i motsetning kommer kostnader og krav om åpningstider. Vi ønsker at handel lokaliserer seg i sentrumsområdene, men det er det opp til hver enkelt, påpeker han.

 

Handel i Bærum har ifølge Gulli hatt en jevn vekst de siste årene.

 

Se flere saker på Botrends forside her.

 

Tips oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Publisert 26. april.2017 av

Designikoner er som kjendiser, de dukker opp overalt der kameraet er tilstede.

 

7-eren designet av Arne Jacobsen i 1955, Y-stolen designet av Hans J. Wegner i 1949 og Plastic Chair som ekteparet Charles og Ray Eames designet i 1950, har alle tre for lengst fått plass i designhistoriens ”Hall of fame”.

 

Les mer om dansk design

 

Samtidig er de i full produksjon, og markedsføres som de heteste designobjektene fra sine produsenter.

Det handler om den gode historien

Det er flere en disse godstolene som har plass på designikonenes A-liste, men vi gikk til Dr. Denise Hagströmer, designhistoriker og senior kurator i avdeling for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, med disse tre for å høre om bakgrunnen for denne sterke beundringen.

 

Lars Backer - den glemte kjendisen i norsk arkitektur

 

- Dette har mye å gjøre med de unike og visjonære kvalitetene stolene hadde da de kom. Historien er blitt hengende ved dem som en verdifull fortelling som handler om nytenkning, å være først med noe, å påvirke.

 

Selvforsterkende effekt

Men hva er det som gjør at vi velger disse gamle traverne om og om igjen?

 

- Stolene kjennes igjen rundt om i verden, så de forsterker sine egne myter og genererer oppmerksomhet. Hele denne prosessen er selvforsterkende, forteller Hagströmer.

 

Ved siden av medienes anerkjennende omtale og at museer har tatt dem inn i sine samlinger, legger hun også vekt på de kommersielle kanalenes sterke påvirkningskraft.

 

- Produsenter og møbelhandlere har, gjennom tiår, utnyttet vår tørst etter disse kult-objektene, i tillegg til alle andre aktører i denne prosessen som har medvirket til idealiseringen av den gyllene epoken for dansk og amerikansk design som disse stolene representerer.

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.
Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.
Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

Modellstatus

Det er mange grunner til at noen bryter gjennom lydmuren og fanger allmenhetens interesse slik som disse tre stolene har gjort. Som designhistoriker, forsker og kurator er Hagströmer kritisk til en kanonisering, selv om hun innrømmer og ha bidratt til å forsterke statusen.

 

Les også: Åtte lekre spisestuestoler

 

- Å sette ikonstempel på ett objekt, plassere det på en liste av “god design” sammen med andre “genierklærte” artefakter, er jeg skeptisk til. Disse artefakter hylles, eller nesten “tilbedes” med uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Stolene er definitivt supertydelige, de er som gjenkjennbare silhuetter, som signaler eller tegn - det skal formgiverne ha ros for. Men, det som fasinerer meg aller mest er den aura som omgir disse stolene, og de symbolverdiene de har fått.

 

De unges valg

Deler de unge denne den sammen fasinasjonen?

 

Falke Svatun er industridesigner og en av de få unge og lovende norske designerne som er håndplukket til å stille ut sitt nyeste bidrag på verdens viktigste designevent i Milano nå i april. I likhet med mange unge nordmenn har han ikke noe spesielt forhold til disse ikonene.

 

- Jeg kunne godt hatt alle tre i mitt hjem, men hadde heller gått for noen eldre varianter, spesielt ved tanke på Plastic Chair som pleide å være støpt i glassfiber, ikke plast. Jeg har også sett en del eldre 7'ere som har hatt en annen utførelse og finish. De er i en helt annen klasse enn de nye som spyttes ut i dag.

Designhistoriker Denise Hagströmer. Foto: Robert Connolly

Godt valg!

Det hender at designinteresserte nordmenn beskyldes for å være litt fantasiløse i valg av designmøbler til hjemmene sine. Men, så lenge de velger kvalitet er det ok for Falke Svatun.

 

Han tror valgene skyldes at nordmenn historisk sett har en svakere tilknytning til design, og derfor velger trygge møbler som resten av verden først har gått gode for.

 

Les også: Verdens første designhotell fra Arne Jacobsen

 

- Ikke at det er feil når det er møbler av så høy kvalitet. Heller disse enn mye annet ræl som lages nå, eller enda verre, kopier, avslutter han.

Series 7

Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

 

Han lot seg inspirere av kroppens konstruksjon, og studerte den perfekte balansen mellom støtte og komfort i designprosessen.

 

Derfor er ryggen akkurat så sterk at den gir nok støtte og avrundet for å gi god komfort. Setet har myke og avrundede kanter, slik at det støtter uten å presse.

 

Plastic Chair

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.

 

De hadde lenge eksperimentert med både finér og aluminium, med tanke på å lage en stol som var formet etter kroppen vår. Men etter mye prøving og feiling, endte de til slutt med å presse skallet i glassfiber.

 

Stolen er fremdeles i produksjon, men blir ikke lenger støpt i glassfiber.

 

Wishbone Chair

Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.

 

Spisestolen ble designet i 1949, og har vært i kontinuerlig produksjon siden 1950.

 

Stolen lages i tre og med håndvevd sete av mer enn 120 meter papirtau.

Industridesigner Falke Svatun

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

3 enkle måter å pynte med egg

Påsken er høytid for krim, ikke drama.

Publisert 15. november.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Et gufs av påske Påske og etterlengtede fridager med familien, kanskje i fjellet. Da jeg var barn var det selvsagt at påsken ble tilbragt på hytta til Kjell, en sjarmerende fjellhytte vi leide hvert år. Obligatoriske aktiviteter som skitur til Bakkestølen, påskeskirenn hos Valens, hvit solkrem på nesen etterfulgt av fregner som jeg hatet, scootertrekk og snørekjøring ble gjentatt år etter år.

Les mer

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D. I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne. Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få t

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland