Publisert 18. november.2016 av

Er du lei av å bruke støvsugeren for å få opp barnåler? Da finnes det flere alternativer til et ekte juletreet.

 

Nå er det en økende etterspørsel i Europa etter kunstige juletrær. Og fordelene er mange. Det er allergivennlig, økonomisk og lettvint. Du sparer tid på å slippe å kjøpe nytt hvert år, samle opp barnålene når det drysser, eller tenke på hvor du kan kildesortere treet etter at julen er over.

 

Du får imidlertid ikke den gode lukten av granbar i stuen, noe som for mange er noe av det viktigste med julen. Men det skal finnes små duftposer som henges nederst på treet og som skal gi tilsvarende eim av skog og mark.

 

Les mer om interiør på Botrend

 

Bærekraftig juletre

Foruten kunstige juletre som skal se ut den ekte varianten, minnes det flere minimalistiske alternativer. Som sklir rett inn i det moderne, minimalistiske hjemmet. Danske Habitree er en variant og i år lanserer de et bærekraftig juletre laget av Kebony. 

 

 

Skal det være et bærekraftig juletre? FOTO: HABITREE

Det utradisjonelle treet er designet av Jonas Støvring og laget med norsk teknologi. Kebony-pantet er utviklet i Norge og er et slitesterkt, modifisert tre. Prosessen er miljøvennlig og bærekraftig ved at materialet herdes gjennom restavfall fra bioproduksjon.

 

Juletreet kommer i to typer; mørkebrunt med glatt overflate og en mer rustikk variant. Du kan velge mellom tre størrelser, 95 cm, 125 cm eller 180cm, og kan bestilles på nett.

 

Les også: Denne fargen hører ikke bare julen til

 

Arkitekt tre

Filigrantræ er blitt populært blant designelskere i Sverige og Norge. Men også tyskere og engelskmenn har lagt sin elsk på det estetiske treet, ifølge arkitekt og gründer av Filigrantræ, Trine Find.

 

Idéen bak treet oppstod som en følge av et personlig ønske om å forlenge juletresesongen. Nå kommer juletreet opp i designerens hjem i slutten av november, og brukes som en alternativ julekalender med daglige pakker i hele desember.

 

Treet som håndlages i Danmark kan demonteres og tas frem år etter år. Treet har et rent og asketisk utseendet - helt frem til du finner frem julepynten og årets julekuler! 

 

Les også: Slik lages Porsgrunds Porselænsfabriks juleklassikere

 

Filigrantræ er populært blant designelskere. FOTO: FILIGRANTRÆ
Filigrantræ selges i Tyskland, England, Sverige og Norge i tillegg til Danmark. FOTO: FILIGRANTRÆ

Naturtro 

Hageland har et stort utvalg av juletrær i sine 96 butikker spredt over hele landet. Du kan velge mellom edelgran, vanlig gran eller furu, med og uten lys, eller snø. De mest vanlige størrelsene er 180 og 210 cm, men det finnes også høyere og lavere utgaver. 

 

Les også: Slik velger du riktig dyne i vinterkulden

 

Trærne er enkle å sette sammen, men avhenger selvsagt av hvilken størrelse du går for. Flesteparten er laget i full PE-plast, som er mer miljøvennlig enn PVC. Ifølge Aase Moland i Hageland er 90 prosent av hvert tre håndlaget, noe som gjør at trærne ser svært naturtro ut. Og for dem som ønsker lukten av granbar anbefaler Moland følgende:

 

-  Du kan kjøpe et par granbunter og legge de mellom greinene på treet, eventuelt lage en dekorasjon som gir lukten av gran i rommet. Det er også mulig å kjøpe små duftposer som kan henges nederst på treet.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Salget av juletrær er allerede i gang hos Hagelands 96 hagesentre. FOTO: HAGELAND
Det har vært en god vekst i salg av kunstige juletrær, ifølge Hageland. FOTO: HAGELAND
Les mer
Annonse

 Historien til Italian House strekker seg helt tilbake til 1979, og for tre år siden gjennomførte de en omfattende stilendring. Møblene deres føyer seg nå stilmessig inn i dagens trendbilde. Italian House produserer sine kvalitetsmøbler i Portugal og Italia. Ett nøkkelord her er «custom made». De kan produsere alle møbler etter kundens egne spesifikasjoner. − Vi har mulighet til å etterkomme kundens ønske både når det gjelder spesielle mål og egne tekstiler, forteller Nina As

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland