Publisert 21. november.2016 av

Du har helt sikkert sett den:  den gule, herskapelige bygningen helt inntil E18, på motsatt side av Høvik kirke.

 

Med tårn og spir og røde vinduskarmer. Det er den gamle villaen til konsul G. Iversen.

 

Trelast i Spania

Nå skal villaen på 732 kvm bytte eier, og Espen Arvesen (36) gir slipp på den vakre boligen som har vært en del av hans liv siden han var liten gutt.

 

- Jeg husker første gang jeg kom inn der. Jeg må ha vært 10-12 år gammel, og det var som å komme inn i en skattkiste, sier han.

 

Boligen ble bygget av konsul Iversen i 1898, og døpt «Villa Solares». Konsulen hadde på 1800-tallet opparbeidet seg en formue på trelastimport til Spania.

 

Les om hva konsul Iversen har gjort for Bærum

 

Espen Arvesen har fine minner fra Villa Solares. FOTO: PRIVAT
Villa Solares på Høvik i Bærum. FOTO: ZENTUVO

Ukjent arkitekt

Boligen på Høvik bar først det tradisjonelle navnet «Solbakken», før konsulen omdøpte den til det mer eksotiske «Villa Solares».

 

Den ble bygget omtrent på samme tid som Høvik kirke, tvers over gaten (nåværende E18), som står i engelsk stil tegnet av arkitekt Henrik Nissen, og ansvarshavende murmester Wagle. Arkitekten bak «Villa Solares» er ukjent, men ni år i forveien fikk konsulen bygget huset i Uranienborg terrasse 9 i hovedstaden.

 

- Sjelden det kommer for salg

 

Bak dette står parhestene Bernhard Steckmest og Paul Due. Det spekuleres i om disse også står bak «Villa Solares».

 

Hørt om Borgen på Blommenholm?

 

En hemmelig dør

 

Espen Arvesen husker en helt spesiell episode fra barndommens besøk på Høvik. Det gir assosiasjoner til legenden om Narnia.

 

- Jeg husker det sto et skap på ett av rommene. Når du åpnet skapdøren, var det en ny dør inne i skapet. Og bak den gikk det en trapp opp. Jeg trodde selvsagt at jeg hadde oppdaget veien til et hemmelig rom, for jeg kom ut i en ny etasje, forklarer han.

 

- Det dukket selvfølgelig opp mange ville ideer om hemmelige rom og veier. Det var nok sikkert en tjener-vei eller noe sånt, jeg vet ikke. Spennende var det i alle fall for en lite gutt, sier han.

 

Det katedralske blyglassvinduet som strekker seg over etasjer, bidrar til å gi boligen særpreg. En annen detalj er hvelvet.

 

- Det er et solid hvelv der med over en meter tykke vegger og et stort pengeskap. Det er en helt spesiell bolig som i sin tid tilhørte en formen og flott kar, sier Arvesen.

 

Det gule tårnet ble brukt til å sende brevduer fra.

 

Her får du eiendomsnyheter på Botrend

 

Herskapelig trapp til annen etasje. FOTO: ZENTUVO

Spanske farger

Faren til Espen Arvesen kjøpte den på tidlig 90-tallet, og den har vært brukt til næringsvirksomhet frem til nå.

 

- Min far hadde etter overtakelse et tett samarbeid med fylkeskonservator i forbindelse med restaurering av villaen. Fylkeskonservatorens medarbeidere var personlig ute på befaring for å «skrape seg ned» i kledningen for å finne frem den originale gule og røde fargen som eiendommen hadde opprinnelig, og som man i dag kan se når man kjører forbi. Fargevalget antas å ha sammenheng med konsul G. Iversens opphold i Spania, forteller Arvesen.

 

Espen Arvesen er daglig leder av Ly Eiendom AS og hoveddelen av virksomheten knytter seg til utleieleiligheter i Oslo.

 

- Til min glede virker det nå svært sannsynlig at det den  såkalte Høvik-tunellen, presentert i kommuneplanen, vil innebære at man i fremtiden igjen kan nyte de vakre og tilhørende uteområdene til eiendommen, da E18 vil gå i tunnel forbi. Således er også boligpotensialet på sikt meget stort. 

 

Bjørno gir møblene nytt liv

 

Kulturminne

Eiendommen er taksert til 12 millioner kroner og har status som kulturminne.

 

- Mine tre barn synes denne flotte villaen må være svært lik Villa Villekulla som Pippi Langstrømpe bor i, noe jeg kan si meg enig i. Det ville jo vært fantastisk å bodd i et slikt bygg – noe jeg virkelig håper at en eller flere familier i fremtiden faktisk får oppleve, sier Arvesen.

 

Les mer på Botrends forside

Eiendommen ligger rett ved E18 og Høvik kirke. FOTO: ZENTUVO

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer

Budstikka har tidligere skrevet om planene om leiligheter i Snoveien, som Johan Christian Borchgrevink fra Høvik i Bærum står bak. Nå er utbyggingsområdet utvidet, og ytterligere seks boliger i Terrasseveien er kjøpt opp/er i ferd med å bli kjøpt opp i Terrasseveien. Opprinnelig 165 leiligheter– Det er for å få med hele kvartalet. Disse boligene hadde også kommet veldig i skyggen av utbyggingen, så jeg mener at dette er en veldig god løsning for alle parter. De kan flytte videre

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland