Publisert 24. november.2016 av

En snau time unna hovedstaden, ved sørenden av Randsfjorden ligger Norges eldste industriforetak. Siden 1762 har det vært produksjon av glass hos Hadeland Glassverk.

 

Det som begynte med apotekerglass, flasker og glass til husholdningsbruk, har gjennom årenes løp utviklet seg til en omfattende produksjon av det meste innen glasskunst. I dag satses det blant annet på helnorsk design og produksjon med serien «Vilje» og vaser signert kunstner Cathrine Knudsen. Samt klassikere som vinglass-serien «Finn» - som fremdeles er populær etter 100 år på markedet.

 

I disse dager er verket pyntet til jul og holder dørene åpne for store og små frem til 23. desember. Det blir kunstutstilling, juleteater, og Norges største julemarked. Nytt av året er en egen hall, Høvdinghallen, med juleøl og julemat fra håndverksbryggerier og småskalaprodusenter.

 

Tanken er å gjøre glassverket til en juledestinasjon hvor man finner alt. Å gjøre det til en attraktiv attraksjon for lokale og langveisfarende.

 

Juleaktivitetene står i kø på Hadeland fra begynnelsen av november til 22. desember. FOTO: HADELAND GLASSVERK
Sliper Svend Pedersen er én av 13 mann et Finn-produkt er innom før det når butikkhyllene. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Nysgjerrige på håndverksproduksjon

Hadeland Glassverk teller i dag 63 årsverk hvorav halvparten hører til verkets ti utsalgssteder, tre spisesteder og to gallerier. De resterende hører til produksjonen som er delvis åpen for publikum.

 

- På det største var det 36 ovner og over 300 glassblåsere her, forteller omviser Monica Dalbakk.

 

Hun tar daglig imot turistbusser, foreninger og skoleklasser. Til museet som viser det gamle livet på verket, og til Glasshytta hvor dagens 19 glassblåsere holder til. Det har aldri vært så mange besøkende som hittil i år, og mye tyder på at også julen kommer til å sette rekord hva gjelder besøksantall.

 

- Det er mange som er nysgjerrige på håndverket og hvordan glass blir til. Foruten moderne justeringer som strøm i smelteovnen og at sanden nå kommer fra Belgia istedenfor Randsfjorden, er alt som det var på 1700-tallet, sier Dalbakk.

 

Les også: Slik lages de tradisjonsrike julekulene

 

Glassverket ble grunnlagt i 1762 og er Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift. FOTO: HADELAND GLASSVERK

Norges første kvinnelige glassblåser

Hver fjerde helg tar Norges første kvinnelige glassblåser turen ut i Glasshytta for å blåse med de besøkende. Til daglig kvalitetssikrer May-Brith Skårudsbråten produktene, men aller best trives hun i det glovarme lokalet sammen med sine mannlige kolleger.

 

- I gamledager var det så mye bly i glasset at man måtte ut på lufting. Hvis man ble gravid måtte man slutte, og derfor var det så få kvinnelige glassblåsere, sier Skårudsbråten.

 

Les også: La deg inspirere av årets julenyheter

 

Hun tok fagbrevet i 1990 etter å ha arbeidet i verkstedet siden 80-tallet. I hele 43 år har hun arbeidet på Hadeland Glassverk sammen med flere familiemedlemmer. I dag er deler av produksjonen flyttet til utlandet, men fremdeles er det arbeidsplasser igjen på Jevnaker og nylig ble slipeavdelingen utvidet for å mette etterspørselen.

 

Les mer om norske design på Botrend

 

Sjefsdesigner Maud Gjeruldsen Bugge mener det er viktig å åpne opp glassverket for å vise frem skikkelig håndverk. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

En juledestinasjon

Siden grunnleggelsen i 1762 har det tradisjonsrike glassverket på Jevnaker vært gjennom opp- og nedturer. I dag er aktiviteter og butikktilbud vel så viktig for driften som den lokale glassproduksjonen. De har fått flere bein å stå på, og det er viktig for å opprettholde den norske produksjonen, ifølge sjefsdesigner Maud Gjeruldsen Bugge.

 

- Det er viktig å åpne opp slik at folk får sett at det er skikkelig håndverk. At det er 13 mann på hvert Finn-glass før det er ferdig er det nok ikke alle som vet, sier sjefsdesigneren.

 

Fra 5. november til 23. desember arrangeres en rekke julearrangementer på Hadeland Glassverk. Se hjemmesiden for reisevei og mer informasjon.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 01. mars.2017 av

For materialer har sitt eget uttrykk som er med å skape atmosfæren i rommet uavhengig av farger.

 

Om vi opplever en overflate lun eller kjølig, påvirkes av det vi ser, kjenner og hører. Matte og taktile flater virker mykere og lunere enn glatte og blanke. Naturmaterialer virker lunere enn kunstmaterialer.

 

Fanny: Fordelene ved å pusse opp over tid

 

Hvis du ønsker å innrede med lite farger er tekstur og kombinasjonen av ulike materialer avgjørende for å gi rommet liv og lunhet.

 

 

Vegger

Trepanel og vegger med trestruktur har historisk toppet listen over lune vegger her til lands. Etter å ha vært definert som «hyttevegg» i mange år, er materialet på full fart tilbake til hus og leiligheter. Gjerne med et lite slør av farge, hvitaktig eller ulike gråtoner for å hindre at treverket virker gult.  

 

Tapet med tekstur gir også veggene en hyggelig karakter. Det må slett ikke være stormønstret, eller mye farge. Det holder med et vevet uttrykk, som gjør at tapetet ser ut som tekstil. Ellers er det stort utvalg i tapet med forskjellige naturfiber.

 

Skal du male, vil matt maling gjøre veggen «mykere» enn blank. Jo, lavere glansgrad dess mildere blir uttrykket. 

materialer som luner
MATT: Matte malinger virker lunere enn blanke. FOTO: PURE & ORIGINAL
ENSFARGET: Malt panel virker lunere enn malte veggplater. FOTO: PER ERIK JÆGER/IFI.NO
NATUR: Lite luner mer i norske hjem enn trepanel med kvist og synlig trestruktur. FOTO: SMARTPANEL
KOMBINASJON: Mønstret vegg virker lunere enn ensfarget. FOTO: KRISTIAN OWREN/IFI.NO

Gulv

Gulvet er ofte undervurdert som miljøskaper. Det er en stor flate som synes godt, da den utgjør ca 1/6 av fargene i rommet. Gulvmaterialet påvirker lyden i rommet, det kan dempe eller forsterke. Gulvet skaper også opplevelse når vi tasser rundt i rommet, det kan være mykt og «varmt» eller hardt og kjølig å trå på.

 

Ikke noe slår tepper når det gjelder å tilføre mykhet. De finnes i et utall varianter fra lang og rufset luv, til helt flate og harde løkker. Det finnes til og med tekstile gulv som tåler vann og søle.

 

Tregulv virker lunende selv om materialet er hardt. Tekstur og mønster fra trefiberene gir assosiasjoner til natur. Overflatebehandling og dimensjon påvirker også opplevelsen av gulvet. Brede planker med matt overflate, virker mykere enn trestavs parkett i blank lakk.

 

Kork er også et naturmateriale som gir «myke» assosiasjoner.

 

Et mønstret gulv vil skape variasjon og live opp et ensfarget rom.

LUNT GULV: Et lyst tregulv varmer og gir liv til et luftig og åpent interiør. FOTO: TARKETT

Tekstiler

I planleggingen av hvilke materialer som skal «bygge» rommet, hører også tekstilene med. Stoffet på møbler og gardiner er viktige miljøskapere. Den gardinløse moten har gjort mangt et rom nakent og kaldt, men nå er gardinene på vei inn igjen.

 

Da er det greit å tenke på at også at ulike kvaliteter har forskjellig uttrykk. Enkelt sagt: Mye, mykt og matt luner mer enn snaut, hardt, blankt og stivt.

MYKE FOLDER: En gardin i myke, tunge folder luner mer enn en stram og snau gardin. FOTO: INTAG

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

Les mer

Slik bor du på 20 kvadrat

Lev enklere med færre ting. Mikrohus til folket.

Publisert 24. november.2016 av Bettine Nicotra

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

Tenker du noen gang over hvilke materialer som er belastende for miljøet når du handler interiør? Bærekraftighet er i vinden som aldri før, også i interiør og designbransjen. Fra 8. februar til 19. mars er utstillingen «Designed to Last» å finne ved ArkDes i Stockholm, der svenske designere viser hvordan de mener du som forbruker bør tenke når du skal innrede boligen din. Utstillingen er et samarbeid mellom det svenske boligmagasinet Residence, og ArkDes.  

Les mer
Annonse

Oppgradering handler litt om å gjøre huset finere, men mest om å gjøre det bedre. Det er en langsiktig smart og lønnsom investering. Hos Byggmakker Skattum Skui er det eksperthjelp å få. Energispesialistene Eystein Holter (49) og Tom Hunsnes (59) hjelper deg med å tenke nytt, energieffektivt og smart.  – Først må kundens behov avdekkes. Dette bør optimalt skje tidlig i prosessen. Ved å vite noe om behovet, vet vi mer om løsningen, sier Eystein. Hos Byggmakker Skattum Skui får du

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland