Publisert 24. november.2016 av

En snau time unna hovedstaden, ved sørenden av Randsfjorden ligger Norges eldste industriforetak. Siden 1762 har det vært produksjon av glass hos Hadeland Glassverk.

 

Det som begynte med apotekerglass, flasker og glass til husholdningsbruk, har gjennom årenes løp utviklet seg til en omfattende produksjon av det meste innen glasskunst. I dag satses det blant annet på helnorsk design og produksjon med serien «Vilje» og vaser signert kunstner Cathrine Knudsen. Samt klassikere som vinglass-serien «Finn» - som fremdeles er populær etter 100 år på markedet.

 

I disse dager er verket pyntet til jul og holder dørene åpne for store og små frem til 23. desember. Det blir kunstutstilling, juleteater, og Norges største julemarked. Nytt av året er en egen hall, Høvdinghallen, med juleøl og julemat fra håndverksbryggerier og småskalaprodusenter.

 

Tanken er å gjøre glassverket til en juledestinasjon hvor man finner alt. Å gjøre det til en attraktiv attraksjon for lokale og langveisfarende.

 

Juleaktivitetene står i kø på Hadeland fra begynnelsen av november til 22. desember. FOTO: HADELAND GLASSVERK
Sliper Svend Pedersen er én av 13 mann et Finn-produkt er innom før det når butikkhyllene. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Nysgjerrige på håndverksproduksjon

Hadeland Glassverk teller i dag 63 årsverk hvorav halvparten hører til verkets ti utsalgssteder, tre spisesteder og to gallerier. De resterende hører til produksjonen som er delvis åpen for publikum.

 

- På det største var det 36 ovner og over 300 glassblåsere her, forteller omviser Monica Dalbakk.

 

Hun tar daglig imot turistbusser, foreninger og skoleklasser. Til museet som viser det gamle livet på verket, og til Glasshytta hvor dagens 19 glassblåsere holder til. Det har aldri vært så mange besøkende som hittil i år, og mye tyder på at også julen kommer til å sette rekord hva gjelder besøksantall.

 

- Det er mange som er nysgjerrige på håndverket og hvordan glass blir til. Foruten moderne justeringer som strøm i smelteovnen og at sanden nå kommer fra Belgia istedenfor Randsfjorden, er alt som det var på 1700-tallet, sier Dalbakk.

 

Les også: Slik lages de tradisjonsrike julekulene

 

Glassverket ble grunnlagt i 1762 og er Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift. FOTO: HADELAND GLASSVERK

Norges første kvinnelige glassblåser

Hver fjerde helg tar Norges første kvinnelige glassblåser turen ut i Glasshytta for å blåse med de besøkende. Til daglig kvalitetssikrer May-Brith Skårudsbråten produktene, men aller best trives hun i det glovarme lokalet sammen med sine mannlige kolleger.

 

- I gamledager var det så mye bly i glasset at man måtte ut på lufting. Hvis man ble gravid måtte man slutte, og derfor var det så få kvinnelige glassblåsere, sier Skårudsbråten.

 

Les også: La deg inspirere av årets julenyheter

 

Hun tok fagbrevet i 1990 etter å ha arbeidet i verkstedet siden 80-tallet. I hele 43 år har hun arbeidet på Hadeland Glassverk sammen med flere familiemedlemmer. I dag er deler av produksjonen flyttet til utlandet, men fremdeles er det arbeidsplasser igjen på Jevnaker og nylig ble slipeavdelingen utvidet for å mette etterspørselen.

 

Les mer om norske design på Botrend

 

Sjefsdesigner Maud Gjeruldsen Bugge mener det er viktig å åpne opp glassverket for å vise frem skikkelig håndverk. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

En juledestinasjon

Siden grunnleggelsen i 1762 har det tradisjonsrike glassverket på Jevnaker vært gjennom opp- og nedturer. I dag er aktiviteter og butikktilbud vel så viktig for driften som den lokale glassproduksjonen. De har fått flere bein å stå på, og det er viktig for å opprettholde den norske produksjonen, ifølge sjefsdesigner Maud Gjeruldsen Bugge.

 

- Det er viktig å åpne opp slik at folk får sett at det er skikkelig håndverk. At det er 13 mann på hvert Finn-glass før det er ferdig er det nok ikke alle som vet, sier sjefsdesigneren.

 

Fra 5. november til 23. desember arrangeres en rekke julearrangementer på Hadeland Glassverk. Se hjemmesiden for reisevei og mer informasjon.

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Publisert 13. januar.2017 av

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket.

 

Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016.

 

- Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo. 

 

Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem

 

Her kan du lese om de tekniske løsningene i boligen

 

 

 

Huset er fullt av teknikk og bærekraftige løsninger. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne teknikk

Nesøya-boligen er noe helt for seg selv. Nede ved vannkanten ligger den moderne, arkitektoniske perlen, tegnet av LundHagem arkitekter.

 

Den 180 kvm store eneboligen går over to plan, og har flere tekniske detaljer som Botrends-lesere har latt seg begeistre av.

 

På taket er det 26 solcellepanel som forsyner boligen med strøm. Ved siden av disse, er det to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen. Solcellepanelene produserer nok strøm til å lade to el-biler året rundt.

 

Haugland tror også at all teknikken kan ha bidratt til lesernes begeistring under kåringen.

 

Solceller og solpaneler på taket av huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

- Det er veldig gøy at vi vant, og vi opplever at folk er nysgjerrige på teknikken i huset. Vi får mye positiv respons, og mange lurer på hvordan de kan ta i bruk ny teknologi i sine prosjekter, sier Bjørn K. Haugland.

 

Han er bærekraftsdirektør hos DNV GL, og har dermed en spesiell interesse for miljø og bærekraftighet.

 

- Gjennom jobben har jeg et ekstra engasjement og glød for dette. Det har vært fint å kunne kombinere interessen for miljø med husbyggingen, sier han.

 

Her kan du lese om flere hjem på Nesøya

 

Sønnen i huset, Brede (14), trives best i vinduskarmen med utsikt over Oslofjorden. FOTO: KARL BRAANAAS

Uteplass på østsiden

 

For å få det huset de ønsket seg, arrangerte Heidi Tolo, som er interiørarkitekt og partner i firmaet IARK, en konkurranse mellom tre arkitekter. Den vant (Svein Lund i) Lund Hagem arkitekter.

 

- Vi fikk tre vidt forskjellige tegninger fra arkitektene.  LundHagem var den eneste som tegnet  uteplass   på østsiden av huset, noe som skulle tilsi mindre sol. Men vi opplever det motsatte. Solen kommer over hustaket her. Det var huset han tegnet som traff oss best, forklarer Heidi.

 

Boligen har store, åpen rom og glassflater mot sjøen. Det kan fort bety stort varmetap, noe arkitekt og huseier har veiet opp mot ved å isolere vegger og tak andre steder.

 

Dessuten er det 3-lags gassfylte vindusglass som bidrar til å redusere varmetapet.

 

Utsikten fra både stue, soverom og takterrasse er noe enhver vil misunne familien som bor her. Samtidig har de en nærhet til naturen på vestsiden og foran huset. Her opplever de hvordan lyset forandrer seg gjennom dagen, og kan bivåne et rikt dyreliv utenfor vinduene.

 

- Den første tiden etter at vi flyttet inn, sto vi opp en time tidligere om morgenen, bare for å sitte her og se ut av vinduet. Det var helt spesielt, sier Bjørn.

 

Vanskelig byggeprosjekt ble drømmehus

 

Huset har skyvedører og er innredet etter feng-shui prinsipper. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flotte hjem

Kåringen av Årets Botrend-hjem ble lansert i begynnelsen av desember 2016, og pågikk frem til nyttårsaften.

 

10 nominerte kandidater kjempet om seieren, og alle kandidatene   kan du lese mer om her.

 

Gjennom året har Botrend-redaksjonen besøkt mange fantastiske hjem, stor og små,   rekkehus,   eneboliger  og  leiligheter.   Noen  fritidsboliger  har vi også laget reportasjer fra.

 

Har du tips til redaksjonen om hjem, hytter eller hus vi bør besøke, så nøl ikke med å  sende oss en e-post.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Åpen kjøkkenløsning med mange finurlige løsninger. FOTO: BETTINE NICOTRA
Huset er tegnet av LundHagem arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Inne i skapet skjuler komfyr og kokeplater seg. FOTO: KARL BRAANAAS
Huset er selvforsynt med strøm. FOTO: BETTINE NICOTRA
Les mer

August 2015 møtte vi industridesigner Hans-Christian Bauer fra Slemmestad. Hans andre kolleksjon for den danske designgiganten skulle slippes, og forventningene var til å ta og føle på. Nå, over ett år senere, er det en suksessrik og etablert designer som møter oss i København. Han kan puste lettet ut. På kun to år har Hammershøi nå etablert seg som selskapets bestselgende serie. - Det er den store drømmen for en designer. At det du lager blir likt av så mange, og på så kort ti

Les mer

4 av 10 skal pusse opp i 2017

Nordmenn elsker fremdeles oppussing.

Publisert 24. november.2016 av Mari Andersen Rosenberg/Ifi

Nesten 1 million husstander oppgir at de planlegger å  pusse opp  boligen innvendig eller utvendig det kommende året, ifølge tall fra Prognosesenteret. Vi vet at nordmenn elsker å pusse opp. Og 2017 blir intet unntak. Mer enn 4 av 10 går med konkrete planer om å pusse opp egen bolig i løpet av året som kommer. 26 prosent oppgir at de vil gjennomføre innvendige oppussingsarbeider, mens 15 prosent svarer at de skal pusse opp boligen utvendig. – Det er aldersgruppen 30-39 år og 40-5

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland