Publisert 25. november.2016 av

Dersom du er medlem i et boligbyggelag,  OBOS,  Usbl eller ABBL for eksempel, kan du ha en stor fordel når du skal kjøpe bolig.  

 

Da har du nemlig forkjøpsrett på boliger i borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget.  

 

Lengden på medlemsskapet, eller den såkalte ansienniteten, bestemmer hvilken plass du har i køen dersom flere medlemmer melder seg interessert.

 

Når du benytter deg av forkjøpsretten, må du tre inn i budet og betingelsene som er fastsatt gjennom et åpent salg av boligen i markedet.

 

Det vil si at forkjøpsretten først kan endelig benyttes når pris og overtakelsesdato er endelig bestemt mellom selger og kjøper.

 

Les flere av Boligdamas saker om eiendomsmarkedet

 

Påvirker prisen

Muligheten for at boligen kan bli  tatt på forkjøpsrett, får ofte stor innvirkning på salgsprosessen og budgivningen. Argumentet om at forkjøpsrett kan benyttes bidrar dessverre ofte til at salgsprisen dras opp, særlig på attraktive objekter. 

 

Megler bruker dette riset bak speilet i budrunden, jo høyere pris jo mindre sjanse for at boligen blir tatt på forkjøpsrett. 

 

Dette er det ikke ulovlig å opplyse om, og kanskje heller ikke umoralsk. Men i noen tilfeller kan det gå for langt etter min oppfatning. 

 

Som da en kjøper økte sitt endelige bud godkjent av selger med kr 50.000 for å sikre seg boligen.  

 

Boligdama: Dette må du sjekke før du kjøper bolig

 

Jeg er ikke en sterk tilhenger av at folk skal by mot "seg selv" i en bolighandel.  Paradokset var at boligen likevel gikk på forkjøpsrett, så her førte metoden kun til oppblåsing av salgsprisen.

 

 

Hold opplysninger om forkjøpsrett tett til brystet. FOTO: ISTOCK

 

Nå nærmer jeg meg det jeg egentlig skulle skrive om.

 

Dette bør du gjøre hvis du er interessert i en bolig ?

 

  • Ikke fortell megler på visning at du har forkjøpsrett og planlegger å benytte denne.

 

  • Ikke vær med i selve budrunden, stol på at ansienniteten din vil gi deg mulighet til å kjøpe boligen.  De andre budgiverne klarer sikkert å få prisen høy nok!

 

  • Ikke meld forkjøpsrett før etter at den ordinære budrunden er avsluttet.  Dette avhenger av fristen for å melde forkjøpsrett, men ofte er denne kl 24.00 en eller to dager etter budrunden..
    Dersom det er parallellavklaring, avklaring av forkjøpsrett parallelt med salget, er fristen som regel før budrunden og da kan du ikke vente.

 

  • Meld deg på selv om du ikke har den beste ansienniteten blant de som har meldt seg.   Det er ikke bindende å melde seg interessert og derfor hender det ofte at mange avstår fra å benytte forkjøpsretten. 

Øker i bruk

Dette "spillet" i forhold til forkjøpsrett har tilspisset seg ganske mye den siste tiden, spesielt i Oslo.  

 

Og stadig flere benytter forkjøpsretten.  I OBOS går nå 40% av boligene på forkjøpsrett mot 25% for bare få år siden.

 

I en perfekt verden skulle det være unødvendig å holde kortene så tett. Men på samme måte som at du aldri skal vise finanseringsbeviset til megler, skal du heller ikke opplyse om forhold rundt forkjøpsretten.

 

Det er sikkert ikke særlig morsomt å lese disse tipsene dersom du ikke har et medlemsskap i et boligbyggelag å lene deg på. Mange har kjent på smerten av å ha fått tilslaget på en bolig men mistet den til en med forkjøpsrett.

 

Boligdama: Har tapt budrunder - hva gjør jeg?

 

Men det er mange hundre tusen av dere som har en slik mulighet, og da velger jeg å gi dere noen tips på veien.

 

Og det viktigste tipset av alle er:  Meld dere selv og barna inn i boligbyggelaget snarest uansett hva du måtte mene om systemet med forkjøpsrett.

 

Det er til din fordel som kjøper. Du skal vite at selv en kort ansiennitet kan gi deg den drahjelpen du trenger for å komme i land med boligkjøpet.

 

Jeg har erfart at flere av mine kunder har kommet i mål nettopp ved at vi har holdt kortene tett og håndtert bruken av forkjøpsrett på en smart måte.

 

Boligdama er fast blogger for Botrend og daglig leder i selskapet Boligkjøpsmegling. 

 

Tips oss gjerne og følg Botrend på Facebook og Instagram under @botrend.no

Publisert 14. mai.2017 av

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.

 

Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.

 

Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvor  viktig det er å sjekke opplysningene   fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.

 

Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.

 

Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

 

Dette bør du sjekke før du kjøper bolig

 

Fordeler og ulemper ved begge boformer

 

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

 

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

 

Borettslag:

 

Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

 

Eierseksjonssameier eller boligsameie

 

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  

 

Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.  

 

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

 

Aksjeleilighet:

 

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en "utdødd" organisasjonsform for boliger.  

 

Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

 

Her får du bolignyheter på Botrend

 

Skal du velge borettslag eller sameie? Foto: Istock

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

 

  • Borettslag er fundert på felleskap - å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.

 

  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.

 

  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.

 

  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.

 

  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.   

 

  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.

 

  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.

 

  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

 

 Slik er reglene for utleie i borettslag

 

Tilnærming

 

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

 

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.

 

Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

 

Skal du på visning? Da må du lese dette

 

Nærmet seg hverandre

 

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

 

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

 

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

 

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.

 

Les flere saker å Botrends forside her. 

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her - og følg oss på Facebook og Instagram.

 

Les mer

Etter å ha flyttet fra en stor eplehage og tilbake til storbyen, så var det en drøm å se alle holde på å dekorere sine terrasser i finværet her om dagen. Har du en fransk balkong, en vanlig balkong eller en liten terrasse -  ja, så gjelder det å få mest mulig ut av den og årstiden vi går inn i. Og det utendørs. Her får du flere innlegg fra Bonaturlig 

Les mer

Det er definitivt vår, tenkte jeg, da jeg sist mandag våknet til kuldegrader, snøføyk og hvit hage. Snøfallet viste seg å være en engangsgreie, heldigvis, for snøen forsvant like fort som den kom. Nå, da. Tør jeg driste meg til å stole på at våren er kommet for å bli? Les flere saker fra Fanny her

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland