Publisert 25. november.2016 av

Dersom du er medlem i et boligbyggelag,  OBOS,  Usbl eller ABBL for eksempel, kan du ha en stor fordel når du skal kjøpe bolig.  

 

Da har du nemlig forkjøpsrett på boliger i borettslag som er tilknyttet boligbyggelaget.  

 

Lengden på medlemsskapet, eller den såkalte ansienniteten, bestemmer hvilken plass du har i køen dersom flere medlemmer melder seg interessert.

 

Når du benytter deg av forkjøpsretten, må du tre inn i budet og betingelsene som er fastsatt gjennom et åpent salg av boligen i markedet.

 

Det vil si at forkjøpsretten først kan endelig benyttes når pris og overtakelsesdato er endelig bestemt mellom selger og kjøper.

 

Les flere av Boligdamas saker om eiendomsmarkedet

 

Påvirker prisen

Muligheten for at boligen kan bli  tatt på forkjøpsrett, får ofte stor innvirkning på salgsprosessen og budgivningen. Argumentet om at forkjøpsrett kan benyttes bidrar dessverre ofte til at salgsprisen dras opp, særlig på attraktive objekter. 

 

Megler bruker dette riset bak speilet i budrunden, jo høyere pris jo mindre sjanse for at boligen blir tatt på forkjøpsrett. 

 

Dette er det ikke ulovlig å opplyse om, og kanskje heller ikke umoralsk. Men i noen tilfeller kan det gå for langt etter min oppfatning. 

 

Som da en kjøper økte sitt endelige bud godkjent av selger med kr 50.000 for å sikre seg boligen.  

 

Boligdama: Dette må du sjekke før du kjøper bolig

 

Jeg er ikke en sterk tilhenger av at folk skal by mot "seg selv" i en bolighandel.  Paradokset var at boligen likevel gikk på forkjøpsrett, så her førte metoden kun til oppblåsing av salgsprisen.

 

 

Hold opplysninger om forkjøpsrett tett til brystet. FOTO: ISTOCK

 

Nå nærmer jeg meg det jeg egentlig skulle skrive om.

 

Dette bør du gjøre hvis du er interessert i en bolig ?

 

  • Ikke fortell megler på visning at du har forkjøpsrett og planlegger å benytte denne.

 

  • Ikke vær med i selve budrunden, stol på at ansienniteten din vil gi deg mulighet til å kjøpe boligen.  De andre budgiverne klarer sikkert å få prisen høy nok!

 

  • Ikke meld forkjøpsrett før etter at den ordinære budrunden er avsluttet.  Dette avhenger av fristen for å melde forkjøpsrett, men ofte er denne kl 24.00 en eller to dager etter budrunden..
    Dersom det er parallellavklaring, avklaring av forkjøpsrett parallelt med salget, er fristen som regel før budrunden og da kan du ikke vente.

 

  • Meld deg på selv om du ikke har den beste ansienniteten blant de som har meldt seg.   Det er ikke bindende å melde seg interessert og derfor hender det ofte at mange avstår fra å benytte forkjøpsretten. 

Øker i bruk

Dette "spillet" i forhold til forkjøpsrett har tilspisset seg ganske mye den siste tiden, spesielt i Oslo.  

 

Og stadig flere benytter forkjøpsretten.  I OBOS går nå 40% av boligene på forkjøpsrett mot 25% for bare få år siden.

 

I en perfekt verden skulle det være unødvendig å holde kortene så tett. Men på samme måte som at du aldri skal vise finanseringsbeviset til megler, skal du heller ikke opplyse om forhold rundt forkjøpsretten.

 

Det er sikkert ikke særlig morsomt å lese disse tipsene dersom du ikke har et medlemsskap i et boligbyggelag å lene deg på. Mange har kjent på smerten av å ha fått tilslaget på en bolig men mistet den til en med forkjøpsrett.

 

Boligdama: Har tapt budrunder - hva gjør jeg?

 

Men det er mange hundre tusen av dere som har en slik mulighet, og da velger jeg å gi dere noen tips på veien.

 

Og det viktigste tipset av alle er:  Meld dere selv og barna inn i boligbyggelaget snarest uansett hva du måtte mene om systemet med forkjøpsrett.

 

Det er til din fordel som kjøper. Du skal vite at selv en kort ansiennitet kan gi deg den drahjelpen du trenger for å komme i land med boligkjøpet.

 

Jeg har erfart at flere av mine kunder har kommet i mål nettopp ved at vi har holdt kortene tett og håndtert bruken av forkjøpsrett på en smart måte.

 

Boligdama er fast blogger for Botrend og daglig leder i selskapet Boligkjøpsmegling. 

 

Tips oss gjerne og følg Botrend på Facebook og Instagram under @botrend.no

Publisert 17. februar.2017 av

Investorer som kjøper bolig for å leie ut, kjøper ikke borettslags- eller andelsleligheter. 

 

Det er fordi det kreves ett års botid før du kan leie ut.  Deretter kan du leie ut i tre år uten styrets samtykke.

 

Men hva gjør du hvis du ikke er investor, men vanlig kjøper eller beboer som ikke kan bo i boligen det påkrevede første året, og trenger å være borte fra boligen en stund?

 

Må den stå tom?

 

Her kan du lese flere av Boligdamas innlegg på Botrend.

 

Ingen regel uten unntak

Nylig hadde vi en kunde som jobbet i utenrikstjenesten, og som ønsket å kjøpe en bolig som stod klar når hun flytter hjem om et par års tid. 

 

Området hun søkte i, hadde mange borettslagsboliger, og det ville være svært begrensende å bare søke etter selveierboliger.

 

Da er det godt å vite at det finnes unntaksbestemmelser:

 

Borettsloven § 5-6 (1)2 gir styret mulighet til å tillate utleie uten opptjent botid dersom andelseier har en “særlig grunn”. 

 

Dette kan være som følge av arbeid,utdanning,militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner.

 

Dermed kunne vi søke etter både andels og selveierboliger for vår kunde. 

 

Ironisk nok endte hun opp med en selveierbolig, så unntaksbestemmelsen  måtte ikke benyttes denne gang.

 

Boligdama: - Er kupping veien å gå?

 

Styret bestemmer

Dersom du skulle komme i en slik situasjon, enten som kjøper eller andelseier som trenger å leie ut mer enn 3 år av gangen, må du vite at styret skal gi sin godkjenning og vurdere om den særskilte grunnen er "innafor" eller tungtveiende nok. 

 

Det er altså ingen automatikk. 

 

Fra tidligere sak med kunde har jeg oppdaget at mange styrer ikke kjenner til unntakene, og det kan være vanskelig å få en godkjenning i den korte tiden før en budrunde. 

 

Så det er en risiko man må ta. Men er grunnen tungveiende nok, er du rimelig sikker på å få det godkjent i ettertid.

 

Styret må nemlig  ha saklig grunn for å nekte.

 

Flere leier ut boligen sin enn før

 

Ja, takk - begge deler

Jeg synes hovedregelen om ett års botid før utleie, er god fordi den hindrer at investorer kjøper opp borettslagsboliger for utleie.

 

Det er bra for bomiljøet at antall utleieboliger ikke blir for mange. Og det ligger i borettslagsmodellen at folk skal eie eiendommen sammen for å bo der selv.

 

Men unntaksbestemmelsen er også bra slik at borettslagsboliger også kan kjøpes av  folk som på sikt vil bo i boligen, men som av særlige grunner ikke kan bo der hele tiden.

 

I dagens boligmarked er det  viktig for kjøperne å ha så stort handlings og mulighetsområde som mulig.

 

Trude Larsen blogger under Boligdama, og er daglig leder i Boligkjøpsrådgiver Krogsveen AS. Hun har lang erfaring som eiendomsmegler.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

Send oss gjerne en tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Les mer

Hjelp - det er Valentine's Day!

Om lange lister og forventning.

Publisert 25. november.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Happy Valentines day – den deilig, overeksponerte merkedagen (nor)menn elsker å ignorere. Den/han som sier hun ikke har forventing til en merkedag, vet ikke hva den/han snakker om. Alle kvinner liker å bli satt pris på, i større eller mindre grad. Har du fått meg deg alle velmenende råd om å gjøre det billig, personlig og enkelt? Mhm. Her kommer ett til fra en gammel traver, som meg selv: Det koster… en innsats. Ikke en voldsom, sådan. Selv eplene på Kiwi er pakket i hjerteforme

Les mer

Slik innreder du stuen - steg for steg

Tina i Bo Naturlig viser deg hvordan her.

Publisert 25. november.2016 av Tina Leqvamb Steensen

Nå skal det jo sies, at når det gjelder nettopp hvordan man innreder,så varierer smak og behag stort fra person til person. Men ved å følge noen grunnprinsipper, så skaper du fort en stue du trives litt bedre i, samt som varer litt lengre rent tidsmessig. Tina driver bloggen Bo Naturlig - den kan du besøke her.  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland