Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Hvor gøy er det ikke når det spirer og gror i vinduskarmen? For å så karse trenger man: Karsefrø, en potte (et halvt eggeskall, bunnen av en melkekartong, en kopp eller en frokostskål), bomull og vann. Fyll potten med bomull, hell vann over og strø på frøene. Etter noen dager vil dere se at det begynner å spire og gro, og etter en ukes tid er karsen klar for å spises. Husk å holde bomullen fuktig hele tiden. Karse er godt på brødskiven med gulost, leverpostei eller kjøttpål

Les mer

I høst gikk interiørstylist Tone Kroken løs på den slitne leiligheten i Bygdøy Allé. Det var takhøyden, stukkaturen og ikke minst balkongen som lokket henne til å kjøpe leiligheten. Det siste halvåret har hun tatt for seg rom for rom. Magefølelsen har hele tiden vært avgjørende for valgene hun har tatt. Og endelig er hun ferdig med alle rommene, bortsett fra gjesterommet og gjestebadet som skal stå klart i løpet av et par uker. Se hvordan hun har innredet soverommet

Les mer
Annonse

Hos Fyr & Flamme er grillsesongen langt fra sesongbasert. Det moderne utleielokalet har sitteplasser til 50 personer, et storkjøkken med alle fasiliteter og en lounge med barløsning. Et avansert grillrom der du kan grille og røyke maten innendørs, er elegant integrert bak hele glassflater. Et innholdsrikt konferanserom er tilgjengelig for møter og annen kursvirksomhet. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland