Publisert 30. november.2016 av

Småbarnsmor Charlotte Hovring (37) gikk noen runder med seg selv før hun bestemte seg for å flytte ut på en øy.

 

Vi drømmer om småbruk

 

Det tar bare et par minutter i båt, så er familien hjemme i huset på Vassholmen.

 

– Må dere ta båt, spør folk? Om vinteren også, fortsetter de?

 

Charlotte Hovring får daglig spørsmål om hvordan hun og familien klarer seg ute i «havgapet», 175 meter fra fastlandet på Snarøya.

 

– Båtturen tenker jeg ikke over. Det jeg tenker mer på nå enn før er hvordan vi legger opp uken. Det krever litt planlegging å bo på en øy, sier Charlotte.

 

Har støvsugd markedet for sjøhytter

 

Frosset motor

Tobarnsmoren har snart seks måneders erfaring som øyboer, men hun har vært ute en vinternatt på Vassholmen før.

 

– For mange år siden overnattet vi her midt i uka og skulle ta båten over tidlig neste morgen. Da var motoren frosset fast i brygga, husker Charlotte.

 

– Da lovet jeg meg selv at hit flytter jeg aldri, sier hun.

 

Her er historien bak Villa Solares på Høvik

 

 

Et viktig objekt i garderoben - redningsvesten. FOTO: KARL BRAANAAS

Liker å bo alene

Vassholmen er barndomshjemmet til samboer Harald (32) og svigermor Anne Bøen (60). I dag bor de alle sammen i en generasjonsbolig på øya. Døtrene til Harald og Charlotte er sjette generasjon som bor fast på øya.

 

– Jeg kunne ikke bodd noe annet sted. Nærheten til sjøen - og utsikten er viktig for meg, sier svigermor Anne Bøen.

 

Harald har bodd flere år på fastlandet, men trives bedre på en øy.

 

– Jeg liker godt isolasjonen, sier han.

 

Da han arvet en del av boligen på Vassholmen etter bestefaren, inngikk samboerparet et kompromiss. Når døtrene vokste ut av barnevognen kunne de flytte til øya.

 

Familien kjøpte bondegård i Sverige

 

Kjører båt hver dag

Per januar i år er det registrert 24 fastboende på øyer i Bærum; 22 på Vassholmen, én på Grimsøya og én på Geita.

 

– Tallene fanger ikke opp de som eventuelt i praksis bor på øyene, men som «formelt» bor på land, sier Kjell Berge, geodatasjef i Bærum kommune.

 

Huset til familien ligger til venstre på øya. FOTO: KARL BRAANAAS

I Asker er det 163 registrerte øyboere, alle bosatt på Brønnøya, der 16 eiendommer er godkjent som helårsbolig.

 

På Indre Vassholmen har det vært fast bosetting siden 1886, da Nils Pedersen Gjeita (1832–1898) kjøpte øya for 999,99 kroner. Siden har det bodd mellom 20 og 30 mennesker mennesker fast på Vassholmene. Før livnærte de seg hovedsakelig av fiske etter blant annet brisling, torsk, makrell, ål og hummer.

 

Skapte boligdrøm i Italia

 

Familien trives på Vassholmen. FOTO: KARL BRAANAAS

Charlotte og Harald derimot, har jobber på fastlandet, og tar båt over til Snarøya hver morgen med døtrene.

 

– Hun eldste går på skolen. Det betyr flere aktiviteter, vennegrupper og besøk hos skolevenninner. Men alt går, sier Charlotte.

 

Sjekker stadig vindstyrke

 

– Det er fint å bo på øy. Om sommeren kan jeg bade og om vinteren kan jeg ake, sier Anine Camilla (6).

 

I sommer ble brygga på Vassholmen oppgradert med ny flytebrygge som gjør det enklere å gå i land med små barn.

 

– For meg var det alfa omega å få ordnet trygg vei til og fra land. Den forrige brygga hadde stått siden 1996 og du måtte bruke vadestøvler for å gå i land, sier Charlotte.

 

Akkurat nå står familien «midt i den såkalte verste tiden å bo på en øy», ifølge Charlotte.

 

På vei hjem med båten. FOTO: KARL BRAANAAS

– Det er mye vind, sjø og dårlig vær. Jeg tror aldri jeg har sjekket vindstyrke så ofte som jeg gjør etter at jeg flyttet hit.

 

Første etasje i generasjonsboligen er pusset opp i moderne standard. Det eneste som minner deg på at du er på en øy er sjøutsikten fra alle vinduer.

 

– Det er nok mange som er litt misunnelige på oss. Vi har jo den flotteste beliggenheten i Oslofjorden, sier Charlotte.

 

Mørketiden som hun fryktet mest har også vist seg å være bedre enn forventet.

 

– En natt tok jeg båten over sundet alene, etter å ha vært ute med venninner. Da var det helt stjerneklart. Den turen tror jeg kanskje er den beste opplevelsen jeg har hatt.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Publisert 21. juni.2017 av

«Ta med en bygningskyndig på visning» er et råd som ofte gis fra forbrukerhold. 

 

Og i enkelte salgsoppgaver blir det sågar oppfordret til dette.   Likevel gjøres det svært sjelden.  

 

Kanskje fordi boligsalget går raskt unna, og fordi de fleste ikke ikke ser behovet for dette, eller har kontakt med bygningskyndige fagfolk til daglig.

 

Her får du flere tips fra Boligdama. 

 

 

Kjøpers undersøkelsesplikt

Undersøkelser viser at det dagens boligkjøpere er aller mest usikre på, er  å  vurdere boligens tekniske tilstand.  

 

Praksis viser også at mange boligkjøpere sitter igjen med store utgifter etter å ha oppdaget feil og mangler, og 1 av 4 boligsalg ender i konflikt. 

 

Selv om selger og megler har et stort ansvar for å gi riktige opplysninger,  påhviler det også kjøper et stort ansvar gjennom den såkalte undersøkelsesplikten.  

 

Dersom du er i kjøpsposisjon bør du stille deg selv spørsmålet hvorvidt du selv er i stand til å vurdere tilstanden eller om boligsalgsrapporten som følger salgsoppgaven gir deg tilstrekkelig opplysninger for at du skal føle deg trygg.

 

Slik kan du vinne budrunden

Hva kan en fagperson tilføre deg som kjøper?

 

Jeg  har spurt vår samarbeidspartner Aleksander Røv AS – takst og kontroll, om hva han mener en taktsmann som er engasjert av kjøper kan tilføre av  ekstra trygghet.

 

Og hvordan han går frem når han skal være med kjøper på visning.

 

- Jeg pleier å be om at det blir arrangert en privatvisning, og blir med kjøper på denne slik at vi kan gjennomgå boligen i ro og fred.

 

- Vi tar gjerne utgangspunkt i boligsalgsrapporten eller tilstandsrapporten dersom dette foreligger, og går igjennom boliges bygningsdeler, sier han. 

 

I en rapport utført av en takstmann vil boligen allerede være gjennomgått og beskrevet, kunden, den potensielle kjøperen, får forklart tilstanden og de tingene jeg ser både av positive og negative ting.

 

Kanskje oppdages noe rapporten som burde undersøkes nærmere og følges opp etter gjennomgangen.

 

Jeg lager ikke en egen rapport, poenget er selve gjennomgangen og at kjøper skal være bevisst på hvordan tilstanden er før han/hun eventuelt gir bud på boligen. 

 

Har du inntrykk av at folk blir skremt fra å kjøpe boligen etter en gjennomgang dersom det dukker opp negative ting?

 

- Nei, men de blir bedre i stand til å vurdere sin egen risiko og hvilke oppgraderingsbehov som er nødvendige på kort og noe lengre sikt, sier Røv. 

 

Min erfaring er at det er nettopp en slik gjennomgang som må til for enkelte, for å faktisk tørre å legge inn bud i den aktuelle boligen.

 

Fra 2-roms til 3-roms

 

 

Ikke nødvendig for alle boliger

Andelen som tar med en bygningskyndig på visning er økende.

 

Dersom du lurer på om du skal ta med deg en bygningskyndig på en aktuell visning vil jeg anbefale at du gjør følgende vurdering:

 

  • Hvor stor og oversiktlig er boligen, en liten bolig er lettere å vurdere enn en enebolig med kjeller og andre ulumskheter.

 

  • Hva sier boligsalgsrapporten om tilstandsgradene?  Er det stort sett tilstandsgrad 1 er det en stor mulighet for at boligen er i god stand og at ting ikke bør undersøkes nærmere av en fagmann.

 

  • Følg magefølelsen og ditt eget behov for trygghet.  Det er ikke galt å bruke noen få ekstra kroner på å minske din egen risiko når du gjør et av livets største investeringer.

 

Som boligkjøpsrådgiver slår jeg alltid et slag for fagekspertisen.  

 

Boligmarkedet er ikke for amatører, det gjelder også på det bygningstekniske området.  Og bruker du gode rådgivere når du føler behov for det, vil du aldri angre.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.

 

Bloggen hennes kan du lese her

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland