Publisert 09. januar.2017 av

- Det blir meglerkamp på Fornebu, slår mangeårig Asker-megler, Andreas Holck fast.

 

I et nyoppusset kontor, hvorav mesteparten er valgt og utført av meglersjef Holck selv, har han tatt plass med sine nye kolleger Elise Riis Johnsen, Marius Kirkeby og Kenneth Eckmann.

 

I tre måneder har de arbeidet med opprettelsen av det nye kontoret. Deltatt på markedsdager, banket på nabodører, delt ut flyveblader og prydet helsidesannonser i avisen - strategisk plassert i Nansenparken med det gamle flytårnet i bakgrunnen.

 

- Vi vil at folk skal få et mer personlig forhold til oss. Vi er den eneste meglerkjeden her som ikke er eid av en bank, og vi opplever at mange ønsker seg en megler uten den koblingen, sier Holck.

 

- Vårt kjerneområde blir Fornebu og Snarøya, men vi ser potensialet til å spise en del av markedet på Lysaker også.

 

Få flere eiendomsnyheter på Botrend

 

Bedre for forbrukeren

Med det nye Eie-kontoret får den nye boligbyen tre meglerkontorer med postadresse 1364 Fornebu. Først kom Eiendomsmegler1, deretter DNB Eiendom. Obos tar seg av nyboligmarkedet, mens Krogsveen formidler næringseiendom.

 

Andreas Holck i Eie mener det er perfekt timing for å etablere enda en aktør i bruktboligmarkedet på Fornebu. I dag er området regulert til 6.300 boliger, men Bærum kommune ser nå på muligheter for å bygge opptil 11.000 boliger. Det vil føre til enda mer boligsalg på halvøya hvor de i fjor ble omsatt rundt 100 bruktboliger.

 

- Det vil ta litt tid å komme seg inn i markedet som foreløpig ikke er så stort. Men det kommer til å bli solgt vesentlig flere bruktboliger her fremover, sier Holck.

 

Eller brukt og brukt. Enkelte leiligheter som ble kjøpt på prospekt for noen år siden blir nå solgt før innflytting. I begynnelsen av desember ble en nyoppført 3-romsleilighet på Obos’ Terne Turn kuppet til 600.000 kroner før visning – og før selgeren selv hadde bodd der.

 

Et annet rekkehus i Regattaveien ble også kuppet, til 800.000 kroner over prisantydning og solgt uten megler, men gjennom den helautomatiske boligsalgstjenesten Propr.

Meglersjef Andreas Holck er klar for meglerkamp på Fornebu. FOTO: KNUT BJERKE
(Foran til venstre) Andreas Holck, Marius Kirkeby, Kenneth Eckmann og Elise Riis Johnsen. FOTO: KNUT BJERKE

 

Kommersiell tjeneste: Se hvilke boliger som er til salgs her

 

- Vi mener det beste for forbrukeren er en lokal og personlig megler som kjenner markedet godt, og som kan være en rådgiver, sier Holck.

 

Derfor har de også valgt en noe original plassering: I første etasje i et boligbygg like bak Fornebu Senter. Med plass til fire meglere, og med et ønske om én eller to til – på sikt.

 

Les også: Kortreist boligbygging i Lommedalen

 

Ønsker konkurransen velkommen

Både Eiendomsmegler1 og DNB Eiendom ønsker Eie velkommen. Det er sunt med konkurranse, og Fornebu trenger det, mener de.

 

Chris Skoug i Eiendomsmegler1. FOTO: PRIVAT

- Det er bra de setter i gang et nytt kontor. Det er bra fordi forbrukerne får et bredere tilbud. Det gjør også at vi får enda bedre muligheter til å vise vår kompetanse når det gjelder virket vårt og vår kunnskap om Fornebu, mener Chris Skoug i Eiendomsmegler1.

 

De har holdt til på halvøya i to år og mener det er et unikt bomiljø – ja, faktisk det mest takknemlige lokalmarkedet Skoug har jobbet med i løpet av sine 14 år som megler.

 

- Her er trivselsfaktoren meget høy. Det er mange som slår røtter på Fornebu og som opplever det som et sted hvor de ønsker å bli værende over lang tid. Dermed blir den lokale tilstedeværelsen ekstra viktig, sier Chris Skoug.

 

Les også: Selvaag får bygge sentrum på Fornebu

 

Det bekrefter også daglig leder i DNB Eiendom avd. Forenbu, Håkon Sæther.

 

- Vi ser at folk setter pris på at det er lokale meglere som hjelper dem. Tidligere var det en del Oslo-vest meglere som solgte her ute, og de har vi tatt en god del fra. Vi har etablert oss veldig bra med en markedsandel på 30 prosent, sier Sæther.

 

Han ønsker konkurransen velkommen, men tror Eie kommer til å få det tøft.

 

- Det er ekstremt vanskelig å komme inn i et sånt marked når man ikke har solgt noe der i forkant. Kundene på Fornebu er veldig opptatt av tidligere salgshistorikk, så det kommer til å bli tøft for dem, tror Sæther.

 

Håkon Sæther i DNB Eiendom. FOTO: DNB

- Vi er kommet for å bli selve Fornebu-megleren, hevder Chris Skoug i Eiendomsmegler1.

 

Les også: Meglerne oppsummerer boligåret 2016

 

Markedsledende i Bærum

Samtlige meglere tror Fornebus bruktboligmarked vil vokse til det dobbelte neste år når det kommer til omsetning. Også prisene antas å stige opp fra gjennomsnittsprisen som i 2016 var på rundt 6 millioner kroner. Nå skal Eie jobbe hardt for å få en bit av kaken.

 

- I dag er vi markedsledende i Bærum, og for å styrke posisjonen ytterligere har vi kun tatt med oss erfarne meglere til det nye kontoret. Vi er nyoppstartet og har ikke mange lokale salg å vise til, men vi vil ha de beste meglerne for å få i gang et skikkelig meglerkontor, sier Andreas Holck.

 

I fjor var Eie størst i Bærum med 23 prosent, mens DNB og Eiendomsmegler1 stod for henholdsvis 19 og 7 prosent av alle salgene.

 

- Vi har allerede blitt lagt merke til og fått mange positive tilbakemeldinger. Dette blir veldig spennende!

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Nye Eie på Fornebu består av (f.v.) Andreas Holck, Marius Kirkeby, Kenneth Eckmann og Elise Riis Johnsen. FOTO: KNUT BJERKE

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

I påsken ble det satt ny prisrekord i Bærum da en toppleilighet på Fornebu gikk for 116.700 kroner kvadratmeteren. – Vi opplever ikke at det er roligere på boligmarkedet. Det er full action. I hvert fall her på Fornebu, sier megler Bettina Due ved DNB Eiendom på Fornebu. Kuppet før visningOnsdag i påskeuken la hun ut en leilighet til 11,6 millioner kroner. Et døgn senere var den solgt, etter å ha blitt kuppet før visning. Sluttsummen endte 1 million kroner over prisantydning.  D

Les mer

Botrend vil frem mot påske presentere status i markedet for fjellhytter i seks av de mest populære hytteområdene i noen få timers kjøreavstand fra Oslo. Først ut er kommunene Krødsherad og Sigdal, som inneholder et av de aller mest attraktive hyttemarkedene: Norefjell. Tilsammen er det i overkant av 70 eiendommer i disse kommunene som ligger ute for salg på Finn. 14 av disse er prosjektet Norefjellstua, hvor det totalt bygges 24 luksusleiligheter. De største leilighetene på ca 200 kva

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland