Publisert 10. januar.2017 av

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen.

 

Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.

 

 

Huset før renoveringen startet. FOTO: PRIVAT
Stuen før renovering. FOTO: PRIVAT

Typisk 80-tallsbolig

 

- De følte nok at det ikke var drømmehuset, et 80-tallshus med alt som hører til: Smårutete vinduer og mindre rom, forklarer interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt i Nyfelt og Strand.

 

Planla huset rundt møblene

 

Huset fikk ulike soner, blant annet med dagsengen ved vinduet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

 

For å gjøre uttrykket strammere, bestemte hun seg for å ta bort listverket rundt vinduene, fjerne rutene og gjøre uttrykket tøffere. Noen nye farger ble også introdusert.

 

Alle overflater ble totalrenovert og eierne bestemte seg for å bygge ut i 2. etasje for å få et ekstra soverom. I gangen ved trappen er en vegg slått ut, og det er skapt mange mindre soner.

 

Opprettet soner

- Familien følte at de hadde massevis av plass. Det pleier som regel å være motsatt, man føler at man har forliten plass, mens her var det motsatt. Derfor lagde vi soner, for eksempel med dagsengen som utgjør en sone i stuen og teppe som binder det hele sammen, forklarer Nyfelt.

 

Over den spesialbygde dagsengen i stuen står TV ’n plassert i en hylle. Den kan trekkes ut på en stang, slik at man kan se på TV både i dagsengen og i sofaen om man er flere.

 

Slik gjør du hjemmet personlig

 

Stuen skimtes via kjøkkenet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Speil fra Noes design. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Spesialbygd hjemmekontor

På motsatt side av rommet er det satt opp et helt nytt hjemmekontor. Men dette har også flere funksjoner.

 

- Det er også et sted der barna kan sitte å gjøre lekser. Og selv om man er på kontoret, er man ikke langt unna resten av familien, forklarer interiørarkitekten.

 

Hjemmekontoret har mange skap for oppbevaring der både skriver og kabler er lagret.

 

Sjekk disse hjemmekontorene

 

Spesialbygd hjemmekontor. Fargekode S5020Y10R. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Kjøkkenet har beholdt opprinnelig innredning fra Kvik. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Klassiske Y-stoler og stolen Fibre chair fra Muuto har fulgt familien. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Møblene fulgte oppussingen

Familien har mange designmøbler og mye kunst, blant annet av Ole Kristian Reinsbu, fra før. Dette er noe av grunnen til at vegger er beholdt hvite. Likevel ønsket familien å introdusere litt mer farge i boligen.

 

- Fargevalgene er gjort med den tanke at de ikke skal gjøre så mye ut av seg. Når rammene som vegger og gulv i ordentlig kvalitet er på plass, kan man nesten sette inn hva som helst av møbler, sier Nyfelt.

 

Familien ville gjerne bruke mange av møblene sine også etter oppussingen. Det er gjort på kjøkkenet, der den gamle Kvik-innredningen er beholdt, mens gulvet er nytt.

 

Gulvene i boligen er i eik, og kontorløsningen av hvitpigmentert eik.

 

- Fargene får meg i godt humør

 

Nye farger ble introdusert til trappegangen. Fargekode S5020Y10R. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Soverommet fikk ny farge; Deco Blue 4477. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Badetkaret ble flyttet til under skråtaket for å få mer plass. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Stuen har fått soner med hjemmekontor og dagseng. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Slurver med belysning

Belysning  har vært en sentral del av oppussingen i boligen på Nøtterøy.

 

Interiørarkitekten råder oppussingsklare nordmenn til å legge bort tanken om at belysning er en kilde til innsparing.

 

- Her gjøres det mange feil, og flere ender opp med å bruke det elektrikeren har i bilen. Eller så tenker de at det er et punkt der de kan spare penger.

 

Nyfelt råder alle til å tenke motsatt – sett heller av litt ekstra på budsjettet til riktig belysning.

 

- For det først må man tenke hvordan lyskilden gir et varmt lys, man må også tenke LED, der ligger framtiden. Og ikke minst, belysningen skal ha en funksjon og følge møbleringen.

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland