Publisert 11. januar.2017 av

Da Maria Hole mistet jobben som markedsfører i telecom startet hun sin egen arbeidsplass. Nå jobber hun for å bringe spansk design inn i de norske hjem. 

 

Historien om Noes begynte høsten for to år siden. Bedriften hun jobbet i ble kjøpt opp av en konkurrent og skulle nedbemanne. Maria Hole hadde dermed ingen jobb å gå til etter endt permisjon.

 

Hun begynte den møysommelige prosessen med å søke jobb, men merket at det var lite som fristet. Med kultur og ledelse fra BI og erfaring fra møbelbransjen, både i Norge og i Spania, ønsket Hole å ta mer av sine kreative evner i bruk.

 

- Plutselig ble alt klart for meg – jeg ville hjelpe spanjolene som slet etter finanskrisen. Så jeg droppet jobbsøkingen for å etablere egen virksomhet, forteller Hole.

 

 

Tatt godt imot

I sitt nye showroom på Sandaker i Oslo sitter hun iført spansk, bærekraftig design fra tekstilmerket hun nå representerer i Norge. Texidors er ett av totalt ni spanske merker hun nå skal få nordmenn til å handle. Mer farger, tekstur og humor enn det vi er vant til fra den skandinaviske og minimalistiske designscenen.

 

- Jeg syns det er mye spansk design som passer inn her hjemme. Moderne design snakker på tvers av landegrensene og det har vært en økning i den globale designutvekslingen – også fra den norske scenen, sier Hole. 

 

Les mer om interiør på Botrend

 

Maria Hole stablet egen bedrift på beina da hun mistet jobben. FOTO: PETER SCHWEITZER

- Med en større designutveksling blir man kanskje litt likere i formspråket, men jeg vil si at de spanske skiller seg ut ved å bruke mer farger og tydelige signaturer. I Spania er de også opptatt av miljø og lokal produksjon. De vil heller ha færre ting, men vite at det er kvaliteter som varer og som kan bidra til kollektiv verdiskapning i eget land. 

 

Å introdusere det norske markedet for de spanske merkene har gått bra siden oppstarten. I dag har hun 20 forhandlere over hele landet. På Østlandsområdet finnes produktene i butikker som Blåmann, Vitra og No.9 i Sandefjord. Eller i det 140 kvadratmeter store showroomet som hun deler med fotografene Anne Bråtveit, Birgit Fauske og stylist Silje Aune Eriksen.

 

- Jeg tror på flebrukslokale og samarbeid på tvers. Det er litt trist å være alene, og så er det en stor bonus at vi jobber i samme bransje, men med ulike ting, sier Maria Hole. 

 

Les også: La deg inspirere av årets julenyheter

 

No-es står for Norge og España. FOTO: MARIA HOLE

Mer balanse med egen bedrift

Spania huser over 46 millioner innbyggere, men designscenen er omtrent like stor som den norske. Den er imidlertid full fart fremover – både innenfor og utenfor egne landegrenser.

 

- Det var mange som falt bort under finanskrisen. Nå er dette imidlertid i ferd med å snu, det er mange som har sett seg nødt til å skape noe selv for å overleve, sier Hole.

 

Ett eksempel er brødrene i Pott. Etter krisen har de stablet på beina et eget foretak i tillegg til at landsbyen de kommer fra har tatt opp igjen sin tradisjonsrike Terracotta-produksjon. (Her kan du lese om vårt møte med sjefsdesigneren tidligere i høst.) 

 

Historier som dette gir jobben en annen dimensjon, mener Hole.

 

- Jeg har ingen plan om å bli rik, men å kunne jobbe med noe man kan og brenner for. De sier at man går i pluss etter tre år, men nå står jeg med et stort varelager og mange forhandlere etter kun to. Jeg har trua på at dette kommer til å gå bra.

 

Kostet har det – både tid og penger. Alle sparepengene er puttet inn i bedriften. Foreldrene har reist fra Ålesund for å hjelpe til på stand på messer, både i Oslo og i Bergen, og samboeren har hentet treåringen i barnehagen mang en gang mens hun har vært ute på veien og solgt inn. Det har vært tøft i starten, men det er noe mer balanse i livet nå, ifølge gründeren.

 

Les også: Dette student-spisebordet har vi tro på

 

 

Skjenk fra Treku, i bakgrunnen sees teppe fra Naninarquina. FOTO: BIRGIT FAUSKE

- Det er en fordel at jeg har bakgrunn fra interiørbransjen og markedsføring, ikke minst at jeg snakker spansk. Men det er mulig å lære seg alt så lenge man har interesse. Det var meningen at jeg skulle gjøre dette hele tiden, men det visste jeg ikke for seks år siden da jeg jobbet med noe helt annet. Veien blir som regel til når man går og den røde tråden ser man ofte først når en ser seg tilbake, sier Hole.

 

Millionstøtte til designgründere

Hittil i år har Innovasjon Norge gitt etablererstøtte på over 12,5 millioner kroner til 53 ulike selskaper innen interiør, design og møbel. Tallene er noe usikre da de kun dekker disse tre områdene, i tillegg til at Innovasjon Norge ikke er alene om å gi støtte til nyetableringer (se faktaboks under).

 

Hittil i år har Innovasjon Norge innvilget flest tilskudd til etablerere i Oslo (173). Dette gjelder alle næringer. Etter hovedstaden følger Stavanger med 165, og Sør-Trøndelag med 148 tilfeller. Totalt har 1.177 foretak mottatt over 309 millioner kroner i støtte.

 

Ifølge Statistisk sentralbyrå satset flesteparten av de over 61.000 etablerene i 2015 innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Over halvparten er mellom 25 og 44 år, og innehar videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Det er betydelig flere mannlige gründere enn kvinner.

 

Lyst til å etablere din egen virksomhet?

  • Etablerertjenesten er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunene og hjelper gründere i en tidlig fase av etableringen.
  • De tilbyr gratis etablererkurs og veiledning innenfor alle bransjer.
  • Markedsføring, markedsundersøkelse, forretningsplan, regnskap og prisstrategi er viktig når man skal starte egen bedrift. Dette kan du få hjelp til gjennom etablerertjenesten.
  • Også Nav tilbyr etablererkurs for arbeidssøkere med en forretningsidé. Kurset går over 12 uker og skal gjøre deg i stand til å etablere og drive egen virksomhet.
  • I tillegg til gratis råd og veiledning finnes det flere tilskudd man kan søke om som gründer.

 

Kilder: Innovasjon Norge, Nav, SSB, og grunderportalen.no

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Husk at du kan følge oss på Instagram og Facebook under Botrend.no 

To fotografer og en stylist deler lokale med Maria Hole. Det fører også til flere jobber og samarbeid. FOTO: MARIA HOLE
Maria Hole sammen med designer Miguel Ángel Garcia Belmonte i Pott. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
I et gammelt samvirkelag på Sandaker holder Noes og de tre frilanserne til. FOTO: MARIA HOLE
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Stuen er et bruksrom. Den skal brukes til både festlige sammenkomster, måltider, filmkvelder, ettermiddagslurer, barnelek og kvalitetstid med familien. Den skal være praktisk samtidig som vi ønsker at den skal være et godt sted å slappe av. Her er 3 små tips som kan komme godt med til stueoppussingen.

Les mer

Interiørstylist Tone Kroken elsker interiør med sjel og kombinerer gjerne bruktfunn og ting hun har laget selv med moderne interiør. Til daglig jobber hun som stylist. Midt mellom all jobbingen pusser hun opp leiligheten i Bygdøy allé i Oslo som hun overtok i oktober. Her har hun hatt mer enn nok å drive med det siste halvåret. - Åh, jeg er snart ferdig med oppussingen, eller jeg er litt over halvferdig, sier hun.

Les mer
Annonse

Hos Fyr & Flamme er grillsesongen langt fra sesongbasert. Det moderne utleielokalet har sitteplasser til 50 personer, et storkjøkken med alle fasiliteter og en lounge med barløsning. Et avansert grillrom der du kan grille og røyke maten innendørs, er elegant integrert bak hele glassflater. Et innholdsrikt konferanserom er tilgjengelig for møter og annen kursvirksomhet. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland