Slik ga oppussingen gevinst ved boligsalg

Pusset opp for 460.000 kr - solgte med 1,7 mill i gevinst.

Publisert 06. februar.2017 av

Ekteparet i 70-årene ble overtalt til å oppgradere leiligheten for nærmere en halv million kroner før salget.

 

Det angrer de ikke på i dag.

 

– Grundige forberedelser, kompetanse og engasjement er alfa og omega, sier megleren.

 

Her får du flere eiendomsnyheter

 

Lang prosess

Da ekteparet bestemte seg for å flytte fra leiligheten i Fossumhavene i Bærum for ett år siden, tok de kontakt med eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere i Sandvika.

 

Han hjalp dem i hele prosessen med å finne og kjøpe en ny bolig, før han gikk i gang med planleggingen av salget.

 

Michaelsen foreslo en betydelig oppgradering av leiligheten, og på tross av litt skepsis i begynnelsen ga ekteparet han til slutt full kontroll med å bestemme hvordan leiligheten skulle fremstå.

 

- Vi fikk ekstra boost med annonsestuntet

 

 

– Jeg så et stort potensial i leiligheten og ønsket at kundene selv skulle få hente ut det. Alternativet var at en eller annen spekulant hadde stukket av med gevinsten. Det var det som var hovedmotivasjonen, å hjelpe dem til å utnytte potensialet i eiendommen sin, sier Michaelsen.

 

Slik styler de leiligheten før salg

Slik så kjøkkeet ut tidligere. FOTO: PRIVATMEGLEREN THØGERSEN OG PARTNERE

Trengte oppgradering

Sammen med ekteparets sønn, Latif Kamali (49), og totalentreprenøren, koordinerte Michaelsen oppussingen.

 

Kamali er ikke i tvil om at leiligheten hadde behov for en betydelig oppgradering.

 

– Vi flyttet inn der i 1982 og det har ikke blitt gjort noe med leiligheten siden den gang, bortsett fra litt tapet på veggene. Alt var i original stand, blant annet med linoleumsgulv over det hele, sier Kamali.

 

Megler: - Invester i boligen før du selger

 

Stue før oppussing. FOTO: PRIVATMEGLER THØGERSEN OG PARTNERE
Stue etter oppussing. FOTO: PRIVATMEGLER THØGERSEN OG PARTNERE

"Menneskelig ekspertise"

Et halvt år og 460.000 kroner senere var leiligheten klar for boligmarkedet.

 

Prisantydningen ble satt til 5,3 millioner kroner, som var 600.000 kroner over verdivurderingen som ble gitt for ett år siden, før den ble pusset opp.

 

I forrige uke ble leiligheten solgt for 6,9 millioner kroner, noe som ga ekteparet en gevinst på over 1,7 millioner kroner etter at oppussingskronene er trukket ifra. Fredrik Morris Michaelsen er ikke i tvil om at det  lønner seg å overlate boligsalget til en profesjonell aktør.

 

– Dette er et eksempel på skikkelig eiendomsmegling fra start til slutt, og i en tid der meglere utfordres av «gjør det selv» løsninger, er det viktig å synliggjøre at det fortsatt er behov for menneskelig ekspertise også i denne bransjen. Ingen bolig er lik og detaljene er avgjørende for resultatet. Det er ikke bare å laste ned en app, ta noen bilder og legge boligen ut på nettet. Man får helt sikkert solgt, men man får ikke de beste forutsetningene for et vellykket salg, fastslår Michaelsen, som hevder dette ikke var lokkepris.

 

Solgte leilighet med meglerrobot

 

Leiligheten gjennomgikk en forvandling, og oppnådde god pris. FOTO: PRIVATMEGLEREN THØGERSEN OG PARTNERE

Ingen fasit

– Ville ikke denne boligen uansett blitt solgt for en god pris i dagens boligmarked?

 

– Den ville nok helt sikkert blitt solgt. Prismessig er det vanskelig å spekulere i hva den ville blitt solgt for, men jeg er helt overbevist om at den ville blitt solgt til en vesentlig lavere pris. Hovedtyngden av kjøperne vil komme til dekket bord og flytte rett inn, fastslår han.

 

– Bør alle som har en litt sliten bolig pusse opp for flere hundre tusen kroner?

 

– Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Hvor mye man skal gjøre bør vurderes av en erfaren megler fra sak til sak. Det er imidlertid ingen tvil om at det ligger et potensial i å pusse opp mange eiendommer, sier Michaelsen.

 

Her får du flere saker fra eiendomsmarkedet i Stor-Oslo

 

Ikke selgers stil

Ekteparets sønn innrømmer at han syntes det var mye penger som ble brukt på oppussing, og forteller at foreldrene hans ikke ble overbevist før salget var gjennomført.

 

– De var veldig skeptiske da de ikke er vant med den type oppussing. På befaring av leiligheten synes min far at det lignet en ungdomsbolig, og ga klart uttrykk for at det ikke var hans stil. Men nå ser de at det ga resultater, smiler 49-åringen.

 

Også megleren erkjenner at det var litt skummelt å anbefale så betydelige oppgraderinger.

 

– Man kan aldri gi noen garantier på forhånd, bare sine beste anbefalinger, og dette var noe jeg sa til dem. Selgerne var veldig lydhøre for mine ideer og gjorde det jeg anbefalte i forhold til møblement, farger, gulv osv. På den måten fikk jeg større grad av kontroll, og var mer sikker på at investeringen var riktig. Og når vi så hvor fint resultatet ble så var vi rimelig trygge på at det var vel anvendt tid og penger, avslutter han.

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Mandag kom den ferske statistikken på nye boliger fra Statistisk Sentralbyrå. Den viser at det er blitt dyrere å kjøpe ny bolig. Prisene har steget med 10,4 prosent i 4. kvartal 2016 mot samme kvartal ett år tidligere. Fra 3. til 4. kvartal var prisøkningen på 3,2 prosent. 

Les mer

Tirsdag kom statistikken for nyboligsalget fra Boligprodusentenes Forening. Statistikken viser at salget av nye boliger falt med 11 prosent i februar, etter at boligbyggingen hadde en god start i januar. - 7 % av solgte leiligheter hittil i år er på ferdigstilte leiligheter, 33 % er i prosjekter under produksjon, mens de resterende 60 % er i prosjekter som skal igangsettes i 2017, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland