Publisert 10. februar.2017 av

For interiørstylist Tone Kroken er soverommet det viktigste rommet i huset.

 

– Nordmenn gjør altfor lite ut av soverommet. Vi bruker mye penger på å pusse opp huset, men når det kommer til soverommet så er gjerne budsjettet tomt og soverommet blir et kaldt rom hvor man kun skal sove.

 

Om dagen holder hun på å pusse opp ny leilighet, og soverommet står selvsagt på prioriteringslisten.

 

– Jeg skal male alle veggene i en mørk kalkmaling i aubergine-farge. Gulvet og taket maler jeg lysegrått, forteller hun.

 

Interiørstylisten liker hvordan kalkmalingen endrer nyanse etter lyset. 

 

Få hotellfølelsen hjemme

Tone Kroken går for en mørk auberginefarge. FOTO: FILIPPA TREDAL
Interiørstylisten har hjemmekontor på soverommet. FOTO: YVONNE WILHELMSEN
Kalkmaling i aubergine. FOTO: PINTEREST/FARGERIKE
Tone Krokens luksuriøse sengegavl. FOTO: YVONNE WILHELMSEN

Ikke for mange ting

Tapet med blomster eller fugler i dueblå og gull kunne godt vært på veggene. Men kraftige farger som gult og rødt blir ikke aktuelt.

 

På soverommet vil hun heller ikke ha for mange ting, men bilder og plakater på veggene og blomster i vinduskarmen er et must.

 

– Det kan også være kult å legge et teppe under sengen, så det stikker ut foran eller på hver side, sier hun.

 

Les mer om tapet på Botrend

 

Dropper sengeteppe

 Med den overdådige sengegavlen trenger hun ikke så mye mer, ifølge henne selv.

 

– Sengegavlen er opprinnelig et speil som har hengt over en kommode i en gammel matsal i Frankrike, sier hun.

 

I sengen har hun drøssevis av ulike puter i lin.

 

– Om sommeren er sengen redd opp i delikate kremfarger, og på vinteren i grålige nyanser. Sengeteppe bruker jeg ikke, for med dobbeltdyne og sengetøy i lin ser sengen alltid redd ut.

 

Hvordan velge gardin til hjemmet?

Fay Skandsens gjesterom i huset på Blommenholm. FOTO: TRINE JØDAL
Fargerikt bilde på veggen til Hege Bækkelund i Heggedal. FOTO: TRINE JØDAL
Myke, deilige puter i sengen til Malin Kvalheim i Asker. FOTO: KARL BRAANAAS
Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe, mener vi fremover vil velge mange ulike farger til hjemmet. FOTO: MARGARET DE LANGE

Naturfarger i 2017

Vi har brukt mye tid på hvitt og grått de siste årene, ifølge fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (36), i Dagny Fargestudio.

 

Men fremover vil vi velge flere farger. Mørkeblått, mørkegrønt, dype plommefarger og brunt skal nå inn på værelset.

 

– Vi er ikke like opptatt av at soverommet skal være lyst og virke større. Nå skal det være en lun, mørk og god hule hvor man sover godt.

 

Maler man alle veggene i en mørk farge, blir taket som et hvitt flak på toppen. Men maler man taket i samme farge som veggene, vil man miste følelsen av rom og det blir mer behagelig å sove på rommet, mener Thurmann-Moe som nylig ga ut egen bok om fargebruk.

 

Hun mener bekymringen for å velge mørkt ser ut til å være borte. Ingen trender varer evig og det gjelder også den hvite og grå trenden.

 

– 90-tallet var det siste tiåret med utstrakt bruk av farger. Siden har trenden vært beige og hvit, og grått og hvitt.

 

Vi har blitt mer interessert i hvordan farger påvirker humøret, ifølge fargeeksperten.

 

– Det viser seg at vi fungerer mest optimalt når vi omgir oss med blått, grønt og brunt som er farger fra naturen. Det er egentlig ganske logisk, sier hun.

 

Brunt er den nye trendfargen

 

Morsom palmetapet på rommet til Kristine Holmen Tonay på Nesøya. FOTO: KARL BRAANAAS
Carola Edwardsen og Christoffer Angells mørke hule. FOTO: KARL BRAANAAS
Carola Edwardsen henger gjerne frem vesker og klær som pynt. FOTO: KARL BRAANAAS

Tone Krokens beste tips:

  • Når lister, karmer, vegger og tak er malt i samme farge, gir det en fin effekt. Gulvet kan man male litt lysere, gjerne i en lys gråfarge.

 

  • På et lite soverom mangler man gjerne skapplass. Da kan du ramme inn sengen med skap. Over sengen kan du sette opp en bokhylle og på siden kan du plassere klesskap. Skapene og bokhyllen bør være i samme farge som veggen, for det ser mer helhetlig ut.

 

  • Det kan være fint å re opp sengen med sengetøy i hvitt eller grått, men miks gjerne ulike nyanser. Legg til puter i ulike former. Jeg bruker å mikse grått, beige, krem, blått og rosa ut fra årstiden.

 

  • Velg en god nattbordlampe som kan brukes som leselys og en ekstra koselampe som gir god stemning i rommet.

 

  • Sengegavlen kan være ulik på hver side. Gjør noe med baksiden – fest på stoff, tapet eller et speil. Da kan du snu sengegavlen og slik vil du forandre soverommet. Min sengegavl har speil på én side og treverk på baksiden.

 

  • Sett sengegavlen på gulvet. Du trenger ikke henge den på veggen.

 

  • Har du lite lagringsplass til ekstrastoler? Som nattbord kan du bruke en stol. Da kan du ta med stolen ut i stuen når du får gjester.

 

  • Nattbordet mitt er en stol med hjul og sete som kan svinges. Da kan jeg svinge den inntil sengen og nyte en kopp kaffe på sengen.

     

Kreative Josefine har malt deler av soveromsveggen med kalkmaling. FOTO: EVA GROVEN
Brokadetapet på gjesterommet til interiørarkitekt Hildur Solli i 4ROM. FOTO: BETTINE NICOTRA
Brunt og gull hos Hildur Solli på Jar. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrend.no

 

Tips og innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Familien Sletbak elsker sosiale sammenkomster. Da de skulle bygge hus på familietomten til fruen, tegnet de huset med utgangspunkt i oppholdsrommet, med ønske om å kunne ha et stort spisebord og plass til å samle både familie og venner.

Les mer

Gul og kul tenåringsbule

Gutta fikk egen stue da foreldrene bygget nytt hus.

Publisert 10. februar.2017 av Kristine Nytrøen

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

 Historien til Italian House strekker seg helt tilbake til 1979, og for tre år siden gjennomførte de en omfattende stilendring. Møblene deres føyer seg nå stilmessig inn i dagens trendbilde. Italian House produserer sine kvalitetsmøbler i Portugal og Italia. Ett nøkkelord her er «custom made». De kan produsere alle møbler etter kundens egne spesifikasjoner. − Vi har mulighet til å etterkomme kundens ønske både når det gjelder spesielle mål og egne tekstiler, forteller Nina As

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland