Publisert 18. april.2017 av

Undersøkelser viser at yngre hyttekjøpere  er mer villig til å leie ut hyttene sine enn den eldre generasjon.  De ser dette som en mulighet til å finansiere hyttelivet mens de ennå er unge

Høy døgnpris

Dersom du regner ut kostnadene ved å kjøpe og eie en hytte og deler på tiden du bruker den får du en veldig høy  døgnpris. 

 

Jeg skal ikke gi meg inn på å oppgi noen konkrete tall - det kan bli for mye å svelge for oss hytteeiere.   

 

Les alle Botrends artikler om hyttemarkedet

 

Analytikere har funnet ut at de aller fleste hytteeiere  setter  så mye pris på friluftslivet, friheten og kvalitetstiden de får ved å eie egen hytte at de velger å se bort i fra at det kanskje hadde vært mer lønnsomt å «leie seg inn» de gangene i året  man benyttet fritidsboligen.

De unge er mer åpne for utleie


Om det er den høye døgnprisen, en dyd av nødvendighet for å finansiere fritidsboligen  eller annen innstilling til det å eie og dele ,  som gjør at yngre i større grad er positiv til å leie ut hytta skal være usagt. 

 

Sannsynligvis er det en kombinasjon av alle tre faktorene. 

 

Det som i alle fall er et faktum er at det er en tendens til at stadig flere under 40 år kjøper seg hytte til egen familie. 

 

Stort sett kjøper de  til eget bruk, men er slettes ikke fremmed for  å leie den bort hvis det er påkrevet eller det passer seg sånn.  

 

Den yngre generasjon er blitt vant med fenomener som Airbnb, kjenner til eller har benyttet seg av bilkollektiv ordning  og lignende tjenester. 

 

Videre er de våkne i forhold til nye deletjenester som omtales på sosiale medier. 

 

Det skaper en åpen holdning til det å leie den bort til andre.  Når dette samtidig fører til  at hyttedrømmen kan realiseres før middagshøyden har vi noe som oppleves som en «vinn – vinn»situasjon.

Tips ved utleie


Selv har vår familie hatt hytte på fjellet i litt over 10 år. 

 

Vi tilhører den tidligere normalen som ervervet seg hytte etter fylte  50 år.  Vi har ikke vært avhengig av å leie ut men har allikevel gjort det i av og til, for eksempel skolens vinterferier.  Helt uten problemer. 

 

Det gjør meg muligens kvalifisert til å dele noen tips om hva du bør passe på  hvis du skal leie ut hytta:

  • Bestem deg for hvor mye du vil leie ut og tilpass mengden til etterspørselen
    Det siste bør du ha sjekket ut før hyttekjøpet dersom du baserer deg på større leieinntekter.
  • Ta i betraktning hvor tid og penger du må bruke på utleien og om du vil gjøre det selv eller gjennom et booking byrå på stedet. De tar i så fall provisjon for dette.
  • Ta med skatt i beregningen. Fribeløpet som du ikke trenger å betale skatt for er kr 10.000.  Les mer om skatt her
  • Vær nøye med leietakerne. Kanskje bedre å leie ut til en rolig barnefamilie til en noe rimeligere penge enn maks profitt fra unge gutter på heisatur.  Både av hensyn til hytta og naboene!
  • Ha et låsbart skap eller bod tilgjengelig som du kan plassere personlige ting eller verdisaker i. Men sørg for at gjestene har tilgang til godt utstyr til å lage mat og leve godt i hytta.
  • Be om betaling på forhånd og gjør en klar avtale om rengjøring med leietakerne.

Fritidsbolig med utleieklausul

 

Har du kjøpt fritidsleilighet med utleieklausul sjekk ut hvor mye leieinntekter du er garantert å få inn og når du selv kan bruke leiligheten. 

 

Her vil de som forvalter anlegget stå for utleien og booking av leietakere. 

 

De vil nok forhåpentligvis ha en interesse av å bevare et godt og rolig miljø.  Skjer det motsatte og komplekset får et dårlig rykte, vil det lett kunne gå utover eventuell salgsverdi.

 

Hovedbildet er hentet fra prosjektet Fjellheimen på Sjusjøen. Illustrasjon: Jaf Arkitektkontor/DnB Eiendom.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen. Les alle hennes artikler her.

 

Les flere artikler om boligmarkedet av Boligdama

Publisert 23. april.2017 av

Tilbake etter en fin ferie. Til min store overraskelse ble jeg, ganske uventet, svært overrasket idet jeg låste opp døren.

 

Jeg mener, det var fortsatt hjemme med bagger og jakker og votter og ski i hele gangen, men noe… noe var annerledes.

 

Å rydde på japansk, del 1: Utgangspunktet

 

Jeg vet hva det er – det er utgangspunktet.

 

For selv om det rett foran meg hersket alt annet en orden, starter jeg ikke på scratch lenger. Jeg har nemlig orden i noe nå. Noen steder i huset, har jeg full kontroll på hvor hva er og hvor hva bor. Det er på en måte jeg ikke kan forklare, like håpløst.

Færre ting og flere system

Så, klapp på skulderen for det. Hva da med løftet om å bli kvitt rotet en gang for alle? Jeg forstår hvorfor dette løftet forbløffende nok faktisk kan loves.

 

Hvis man virkelig skal ta tak i ryddingen, kreves det en hederlig innsats. Det krever tid, dedikasjon, planlegging og sist men ikke minst – evne til å gjennomføre. Hvis man skal investere alt dette, gjør man det ordentlig.

 

Å rydde på japansk, del 2: Oppstart

 

Jeg er ganske sikker på, at når man først gjør en slik opprydning, går man også inn for å holde systemene vedlike. Dessuten blir det enklere også. Du har færre ting og flere system.

 

Oppsummeringen

I utgangspunktet hadde jeg ikke spesielt stor tro på at de spesielle prinsippene og filosofien i metoden skulle bety noe for meg.

 

Å rydde på japansk, del 3: Tokimeku

 

For å være helt ærlig synes jeg selve handlingen med å holde en ting i hendene mine for å virkelig kjenne etter om tingen hadde verdi for meg, var ganske alternativ. Jeg var mest interessert i eksperimentet.

Blir man lykkeligere av å ha det ryddig? Foto: Pixabay/Unsplash

For andre gang er jeg forbløffet over hvor enkelt jeg adapterte teknikken, hvor bevisst jeg er blitt på det vi har og ikke minst det vi skal kjøpe.

 

Trenger jeg, eller barna, virkelig denne? Hvis du ikke kan svare et rungende ja, er svaret nei.

 

Hva så med egen tankegang, har ryddetrendens vaner påvirket livet mitt positivt også på andre områder? Det gjenstår å se.

 

Les alle Botrends saker om konmari

 

Oppsummeringen er enkel.

 

Rydde eksperimentet har definitivt gitt meg verktøy jeg kommer til å bruke fremover.

 

Les også: Heidi er hekta på japansk ekstremrydding

 

Jeg forstår godt hvordan man blir bitt av basillen, og selv om jeg ikke er der helt enda, ser jeg at det kan skje. Følelsen av å ha mer kontroll er definitivt tilstede, og den gir et snev av lykke.

 

Jeg er på ingen måte ferdig med å rydde, jeg har så vidt begynt.

 

Les flere innlegg av Fanny

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

Les mer

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D. I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne. Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få t

Les mer

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland