Publisert 26. april.2017 av

Designikoner er som kjendiser, de dukker opp overalt der kameraet er tilstede.

 

7-eren designet av Arne Jacobsen i 1955, Y-stolen designet av Hans J. Wegner i 1949 og Plastic Chair som ekteparet Charles og Ray Eames designet i 1950, har alle tre for lengst fått plass i designhistoriens ”Hall of fame”.

 

Les mer om dansk design

 

Samtidig er de i full produksjon, og markedsføres som de heteste designobjektene fra sine produsenter.

Det handler om den gode historien

Det er flere en disse godstolene som har plass på designikonenes A-liste, men vi gikk til Dr. Denise Hagströmer, designhistoriker og senior kurator i avdeling for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, med disse tre for å høre om bakgrunnen for denne sterke beundringen.

 

Lars Backer - den glemte kjendisen i norsk arkitektur

 

- Dette har mye å gjøre med de unike og visjonære kvalitetene stolene hadde da de kom. Historien er blitt hengende ved dem som en verdifull fortelling som handler om nytenkning, å være først med noe, å påvirke.

 

Selvforsterkende effekt

Men hva er det som gjør at vi velger disse gamle traverne om og om igjen?

 

- Stolene kjennes igjen rundt om i verden, så de forsterker sine egne myter og genererer oppmerksomhet. Hele denne prosessen er selvforsterkende, forteller Hagströmer.

 

Ved siden av medienes anerkjennende omtale og at museer har tatt dem inn i sine samlinger, legger hun også vekt på de kommersielle kanalenes sterke påvirkningskraft.

 

- Produsenter og møbelhandlere har, gjennom tiår, utnyttet vår tørst etter disse kult-objektene, i tillegg til alle andre aktører i denne prosessen som har medvirket til idealiseringen av den gyllene epoken for dansk og amerikansk design som disse stolene representerer.

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.
Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.
Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

Modellstatus

Det er mange grunner til at noen bryter gjennom lydmuren og fanger allmenhetens interesse slik som disse tre stolene har gjort. Som designhistoriker, forsker og kurator er Hagströmer kritisk til en kanonisering, selv om hun innrømmer og ha bidratt til å forsterke statusen.

 

Les også: Åtte lekre spisestuestoler

 

- Å sette ikonstempel på ett objekt, plassere det på en liste av “god design” sammen med andre “genierklærte” artefakter, er jeg skeptisk til. Disse artefakter hylles, eller nesten “tilbedes” med uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Stolene er definitivt supertydelige, de er som gjenkjennbare silhuetter, som signaler eller tegn - det skal formgiverne ha ros for. Men, det som fasinerer meg aller mest er den aura som omgir disse stolene, og de symbolverdiene de har fått.

 

De unges valg

Deler de unge denne den sammen fasinasjonen?

 

Falke Svatun er industridesigner og en av de få unge og lovende norske designerne som er håndplukket til å stille ut sitt nyeste bidrag på verdens viktigste designevent i Milano nå i april. I likhet med mange unge nordmenn har han ikke noe spesielt forhold til disse ikonene.

 

- Jeg kunne godt hatt alle tre i mitt hjem, men hadde heller gått for noen eldre varianter, spesielt ved tanke på Plastic Chair som pleide å være støpt i glassfiber, ikke plast. Jeg har også sett en del eldre 7'ere som har hatt en annen utførelse og finish. De er i en helt annen klasse enn de nye som spyttes ut i dag.

Designhistoriker Denise Hagströmer. Foto: Robert Connolly

Godt valg!

Det hender at designinteresserte nordmenn beskyldes for å være litt fantasiløse i valg av designmøbler til hjemmene sine. Men, så lenge de velger kvalitet er det ok for Falke Svatun.

 

Han tror valgene skyldes at nordmenn historisk sett har en svakere tilknytning til design, og derfor velger trygge møbler som resten av verden først har gått gode for.

 

Les også: Verdens første designhotell fra Arne Jacobsen

 

- Ikke at det er feil når det er møbler av så høy kvalitet. Heller disse enn mye annet ræl som lages nå, eller enda verre, kopier, avslutter han.

Series 7

Series 7, eller 7-eren, er en spisestol i formpresset finér som ble designet av den danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen i 1955.

 

Han lot seg inspirere av kroppens konstruksjon, og studerte den perfekte balansen mellom støtte og komfort i designprosessen.

 

Derfor er ryggen akkurat så sterk at den gir nok støtte og avrundet for å gi god komfort. Setet har myke og avrundede kanter, slik at det støtter uten å presse.

 

Plastic Chair

DSW, eller Plastic Chair, er en spisestol i formpresset plast, designet av Charles og Ray Eames i 1950.

 

De hadde lenge eksperimentert med både finér og aluminium, med tanke på å lage en stol som var formet etter kroppen vår. Men etter mye prøving og feiling, endte de til slutt med å presse skallet i glassfiber.

 

Stolen er fremdeles i produksjon, men blir ikke lenger støpt i glassfiber.

 

Wishbone Chair

Wishbone Chair, eller Y-stolen, er antagelig den danske møbeldesigneren Hans J. Wegners mest berømte verk.

 

Spisestolen ble designet i 1949, og har vært i kontinuerlig produksjon siden 1950.

 

Stolen lages i tre og med håndvevd sete av mer enn 120 meter papirtau.

Industridesigner Falke Svatun

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Publisert 02. mai.2017 av

Torsdag 4. mai markeres Fargedagen over hele landet.

 

Årets tema er «Alt kan males».

 

– Det er få grenser for hva du kan male. Og ute er det mye å ta tak i! Bord, stoler, benker, lykter, koster, blomsterpotter og postkasser – det er bare fantasien som stopper deg, sier Bjørg Owren, kreativ leder hos ifi.no, som er initiativtager til den landsdekkende markeringen.

 

Bli fargeekspert med Dagny Thurmann-Moe

 

Gjenbruk

I stedet for å kvitte seg med brukbare saker fordi fargen ikke passer lenger, kan underverk skje med litt maling på både nye og gamle ting. Små grep for å friske opp og fornye gjenstander, bringer glede og farge til hverdagen.

 

– Gjenbruk ligger i tiden, og gamle ting som ser utdaterte ut, kan ved en liten innsats få et mye lengre liv, sier Owren.

 

Sett farge på uterommet

 

Personlig med farger

Når du skal sette farge på utemiljøet, gjelder det å velge farger du kan trives med.

 

– Mal i farger som du liker, ikke som står øverst på bestselgerlistene. Om du vil male i gult, rosa, blått eller grått er helt opp til deg. Du trenger ikke nødvendigvis å kjøre på med knall rosa stoler for å gi nytt liv til utemiljøet, sier Owren, som oppfordrer alle til å ta fatt i penselen og sette farge på gamle skatter.

 

Fargedagen er et landsdekkende, årlig arrangement i regi av ifi.no.

I år markeres Fargedagen torsdag 4. mai. Målet er at flest mulig nordmenn skal inspireres til å sette litt farge på hverdagen og skape en felles start på våroppussingen. 

Foto: Robert Wallmann / Ifi
Foto: Trine Midtsem / Ifi

Slik maler du hagemøblene:

 

  1. Vask treverket godt med et middel beregnet på bruk før maling.
  2. Bruk en stiv børste eller en skrubb til å rengjøre skikkelig.
  3. Skyll godt med vann for å få bort alle såperester.
  4. Når treverket er helt tørt, går du over flatene med slipepapir og ved behov med en skrape.
  5. Fjern slipestøvet med en tørr mikrofiberklut.
  6. Påfør eventuelt grunning dersom det trengs. Følg anvisningene til produsenten.
  7. Påfør malingen med rull/pensel eller malesprøyte. Bruk gjerne dør- og vindusmaling.

 

Slik maler du kostene:

 

La den vanlige feiekosten på trappa bli en pryd for fasaden! Lag ditt eget mønster og mal en kost ingen andre har.

 

  1. Rengjør treverket med vann og en god rens beregnet for bruk før maling. Skyll og la tørke.
  2. Puss vekk eventuell fiberreisning.
  3. Påfør grunning og la tørke.
  4. Mal to strøk med valgt bunnfarge. En dør- og vindusmaling gir en robust og slitesterk malingfilm.
  5. Surr maskeringstape rundt skaftet i et stripemønster. Forsegl tapen med bunnfargen.
  6. Mal to strøk med farge nummer to mellom de tapede feltene.
Foto: Mari Rosenberg / Ifi

Innhold fra Ifi

 

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

 

Les mer

Bunadspleddene har blitt en suksess fra lansering i London i 2012, og i disse dager lanserer designer Andreas Engesvik og  Fram Oslo et nytt pledd i kolleksjonen.  Denne gangen er det Oslobunaden som står i fokus.  – Oslobunaden er renere i uttrykket enn mange andre bunader. Med det nye pleddet har vi derfor valgt et forenklet uttrykk med færre farger for å få frem den vakre blåtonen og de delikate nyansene i broderiet, sier Engesvik. Les mer om norsk design her  

Les mer

Drømte om trespiler i 60-tallshuset

Så fikk de en lur ide.

Publisert 26. april.2017 av Bettine Nicotra

Det var vinter og kaldt ute.  Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren.  I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”.  Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp.  – Ett av bildene var a

Les mer
Annonse

Kommersielt innholdAlle som har hatt gleden av å skape et hjem, vet at detaljene er viktig. Først bestemmer du deg for de store tingene, deretter jobber du deg ned på detaljnivå. Når du har utformet et rom, malt veggene og bestemt deg for møbler – skal detaljene på plass. Interiøret du velger har mye å si for hvordan sluttresultatet blir. Dette vet selvsagt mennene og kvinnene som bor i Asker og Bærum. Alt ligger i detaljene og plisségardiner kan rett og slett være prikken over i-e

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland