Publisert 29. april.2017 av

– Jeg liker det rommet her. Da vi bodde i rekkehuset i Leanglia måtte jeg gå bort til vinduet for å se hvordan vær det var, mens her får jeg det rett inn uansett om det er ruskevær eller fint vær. Nei, jeg liker det rommet her godt, sier Mette Mari Sønstebø Østad (37).

 

Hun sitter ved trebordet på kjøkkenet og drikker nytrukket kaffe.

 

I ovnen står et brett med boller og godgjør seg. Anna Alba (4) har nemlig hjulpet mamma å bake på morgenkvisten.

 

Bli med hjem til keramikeren på Billingstad

Mette Mari og datteren Anna Alba baker boller denne morgenen. Foto: Bettine Nicotra
Paret er spesielt fornøyd med det nye, runde spisebordet. Foto: Bettine Nicotra

Landlig, men sentralt

Da Anna Alba var ett år, kom faren hennes over noe spesielt. I jobben som eiendomsmegler er han rimelig oppdatert på hva som ligger ute, men denne gangen, like før jul i 2013, hadde han funnet noe som virkelig vekket interesse.

 

– Stein kom hjem fra jobb og bare: «nå skal vi flytte til Heggedal.» Jeg bare: «okey, hva er dette for noe?» Hun var ett år og hadde akkurat begynt i barnehagen, sier Mette Mari og retter blikket mot datteren som sitter ved siden av.

 

På toppen av åsen i Heggedal lå huset med utsikt over Gjellumvannet. Bak boligen lå en skog hvor hestene gresset helt inntil gjerdet i sommerhalvåret.

 

– Jeg er selv vokst opp på landet og synes det er nydelig med litt luft rundt meg, men selv savnet jeg alltid å ha venner i nærheten og å slippe å måtte bli kjørt til alt, sier hun.

 

Det var ikke noe problem her. Her kunne de bo på landet, samtidig som lekeplassen, barnehagen og andre barn var i nærheten.

 

– Etter at vi hadde vært på visning var vi vel egentlig ikke i tvil, så vi la inn bud og fikk tilslag, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Solen stråler inn de store vinduene. Foto: Bettine Nicotra

Avslappet atmosfære

Huset var relativt nytt da de flyttet inn, så det var ingenting som måtte gjøres. Likevel ville de gjerne fikse på noe.

 

– Vi tok kjøkkenet siden vi ville utnytte plassen bedre, også malte vi de fleste overflater og la nytt gulv nede og teppe oppe, forteller Mette Mari.

 

Målet med innredningen har vært å få en avslappet atmosfære i huset.

 

Det skal ikke være krise om det søles litt i sofaen og barna skal kunne leke relativt fritt. De ønsker ikke å være redd for interiøret.

 

Paret liker å få besøk og Mette Mari har også inntrykk av at folk er glad i å komme innom.

 

– Det er vel også kanskje en bonus at jeg er glad i å lage mat og at mannen min er god på vin, sier hun med et smil.

 

Etter tre år i huset har de blitt godt kjent i området.

 

Ifølge Mette Mari har Heggedal den koselige småstedssjarmen. Støtt og stadig treffer den lille familien på kjentfolk når de rusler ned til sentrum.

 

– Hvis vi skal ned på kafeen en lørdag, så møter vi ofte på venner fra barnehagen. Det er lett å bli kjent med folk og det synes jeg er hyggelig, sier hun.

 

Totalforvandlet sliten 70-tallsbolig i Heggedal

I andre etasje er et stort, åpent rom hvor barna kan leke. Foto: Bettine Nicotra
Kombinasjon av gammel og nytt. Foto: Bettine Nicotra
Tips: mal en trekasse og heng den opp på veggen som hylle. Foto: Bettine Nicotra
Foreldresoverommet i andre etasje. Foto: Bettine Nicotra

Enebolig i Heggedal

  • Enebolig på rundt 240 kvadratmeter med garasje og uthus.

 

  • Her bor: Mette Mari (37) og Stein (40) sammen med barna Anna Alba (4) og Hennie Henriot (2).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Før leste jeg en del interiørblader, men i det siste har de blitt erstattet med matblader og kokebøker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Jeg trives best på kjøkkenet med utsikt mot stuen og ut vinduene til hagen. Selv om kjøkkenbordet er lite, så fungerer det godt for oss fire.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi ønsker oss Y-stoler designet av Hans J. Wegner.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Det er stort sett Stein som skaffer oss ting, så det var en ny TV.

 

  • Kjæreste eiendel: – Det må bli kjøkkenmaskinen min.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Jeg orker ikke ha for mye unødvendig kjøkkenutstyr som vannkoker eller mikrobølgeovn.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Jeg er ikke glad i rot. Derfor synes jeg det er både fint og praktisk å sette hjul på gamle trekasser og bruke dem til oppbevaring av for eksempel bøker eller leker. I overetasjen har barna lekestue. Her har de flere av lekene kategorisert i kasser. Dermed kan vi enkelt ta med en og en kasse ned i stuen slik at de kan leke med dem her.
For en utsikt. Foto: ZOvenfra
Like vakkert på sommeren ... Foto: ZOvenfra
Som om vinteren. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland