Publisert 17. juni.2017 av

I 1987 tegnet Jones og Stenstadvold Arkitekter en high tech-bolig, bedre kjent som ufo-en på Bærums Verk, som et bidrag til boligutstillingen «Bygg for Fremtiden».  

 

Utstillingen var den andre i rekken av boligutstillinger etter initiativ fra Foreningen Norske Boligutstillinger.

 

Huset skulle være fremtidsrettet, og resultatet ble en enebolig av de sjeldne.

 

Huset er reist på samme prinsipp som oljeplattformene, altså en stålkonstruksjon på fire søyler.

 

I stuen var det både boblebad og åpen peis, det eksklusive materiale corian ble brukt på både kjøkken og bad, en heis skulle ta deg opp i huset fra garasjen, og som den eneste eneboligen i landet, hadde huset elektriske persienner med følere.

 

Styringspanelet i huset var enormt.

Boligen er bygget på samme prinsipp som en oljeplattform. FOTO: PRIVAT

Falt for huset

Da Merete Inderberg så annonsen for huset i avisen drøyt ti år senere, var hun solgt. 

 

– Jeg falt for huset med det samme og husket det fra boligutstillingen. Med de store vinduene fikk man naturen inn i stuen, og huset var ideelt for å samle familie og venner. Boblebadet i stuen var «harry», men kunne jo bare fjernes. Åpen kjøkken- og stue-løsning var heller ikke vanlig på den tiden, men det gjorde huset større og lysere, og ideelt for oss som da hadde to små barn, forteller Merete.

 

Mens svigerforeldrene kun så hvor rart huset var, så Merete og mannen Sverre kun muligheter for hvor fint det kunne bli etter totalrenovering.

 

Slik gjorde de om det gamle tømmerhuset til moderne familiebolig

 

– Huset kunne nok vært plassert hvor som helst, og jeg ville likevel kjøpt det. Så godt likte jeg det. Den optimale beliggenheten hadde vært ved sjøen med alle disse vinduene, men vi er glad for nærheten til skogen, Bærums Verk og den forholdvis korte avstanden til Oslo sentrum, samtidig som det er et godt miljø her, og ikke minst rolig og vakkert, sier hun.

Merete trives godt i den originale boligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Spisestuen har Merete nylig byttet ut og er kjøpt brukt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen brukes jevnlig og stuen er et naturlig samlingspunkt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Vil pusse opp

 

Da hun og Sverre overtok boligen, ble det umiddelbart iverksatt en totalrenovering av huset for å få vekk «80-talls faktoren». Dermed ble også boblebadet fjernet. 

 

– Kun det ene badet, originalt fra 87, og kjøkkenet fra Leicht, er det eneste som fremdeles står så godt som urørt, men nå får vi vel slippe nostalgien og pusse opp det også, forteller Merete. 

 

Heisen som var i huset ble fjernet før paret flyttet inn, men styringsrommet i huset har de oppgradert. 

 

– Inne fjernet vi aller først vegg til vegg-teppet som var i alle rom, og erstattet det med nytt heltre Jatoba gulv. Vi etterisolerte også huset og erstattet alle veggene inne med nye. Enkelte vinduer er også fornyet, et av dem erstattet med vegg med gasspeis, forteller hun. 

 

Etter overtakelse har de også tatt vekk takterrassen de forrige eierne laget, for å stramme opp «looken» utvendig.

 

Peisen midt i stuen er nå blitt biopeis, slik at den enorme avtrekkshetten er borte.

 

Les også: Dette hjemmet er alt annet enn svart-hvitt

 

 

Badet er originalt og noe uvanlig dekket med speil på alle vegger og tak. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

To av tre bad er også pusset opp.

 

Ute har Merete og Sverre  malt fasaden, fjernet gammel solskjerming ute med ny inne, tatt vekk minst 12 store grantrær i hagen, sådd plen og laget terrasser.

 

Dessuten er massevis av blomstrende planter innkjøpt hvert år. 

 

I hele huset går vinduene fra gulv til tak, og flere steder kan de skyves helt opp.  

 

– Aftensolen kommer inn her, og det har flere ganger hendt at vi har åpnet opp og solet oss fra kjøkkenet. Det blir som en terrasse som er inne. Veldig praktisk, forteller Merete. 

Kjøkkenet har også for det meste stått urørt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen midt i stuen er nå blitt biopeis, slik at den enorme avtrekkshetten er borte. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Bygget med kvalitet

Da huset ble bygget på slutten av 80-tallet var det kun det beste av materialer og innredning som ble brukt, noe familien har fått godt utbytte av.

 

Verken hovedbadet eller kjøkkenet har de gjort noe med, foruten å erstatte alle hvitevarer, og de har ikke hatt problemer med hverken innredningen eller stilen, som uten tvil var forut for sin tid.

 

Les også: Sunniva trives i mørke omgivelser

 

Merete elsker visuelle opplevelser, og tidløst kvalitetsdesign har også vært viktig når hun har innredet hjemmet. 

 

– Jeg elsker en god atmosfære med masse levende lys, friske blomster og kule puter i sofaene. Samtidig er det viktig at det ikke blir for mye visuelt støy. Det skal være vakre og stilrene ting vi bruker, mener hun. 

 

Merete er miljøbevisst, og flere elementer i stuen er gjenbruk med ting hun har funnet på nett i stedet for i butikker. 

 

 

Spisestuen har Merete nylig kjøpt brukt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Jeg liker å fornye hjemmet innimellom, og da er det fint å både kunne selge og kjøpe brukt. Spisestuen og et supertøft bilde er de siste innkjøpene vi har gjort, kjøpt nesten ubrukt, smiler hun.

 

Skinnstolene er også et bruktkupp. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Fornøyde eiere

Merete og familien trives godt i den originale eneboligen, og mye skal til for å få henne ut derfra.

 

– Jeg tror aldri vi kommer til å selge dette stedet, smiler hun. 

Denne kjøkkendelen har Merete nylig innredet til lesekrok. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Rundt hele huset er det store vinduer som gir mye lys, selv på soverommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kjøkkenet er enkelt innredet med friske detaljer. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Ufo-boligen på Bærums Verk. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland