Publisert 20. juni.2017 av

I Tove Tronstads garasje på Billingstad står gressklipperen i ro hele forsommeren. Men blomsterengen er langt ifra vedlikeholdsfri.

 

Først kommer blåveisen, etter det hvitveis – og blå fiol. Så kommer hvitkløver og natt og dag. Aller sist kommer blåklokkene.

 

Dette er ikke et utdrag fra Elsa Beskows «Blomsterfesten», men blomstringens gang i Tronstads ville hage.

 

Nå er det prestekrager, rødkløver og strå som kiler nakne legger.

 

– Flere som går forbi her sier det ser ut som en god idé å la gresset gro, fordi de tror det sparer meg for arbeid. Sannheten er at jeg bruker mye tid på å luke, sier Tove og napper opp et par gule «svevere».

 

Løvetann har hun heller ikke noe til overs for.

 

– Nei, de dominerer fullstendig, hvis de får lov. Jeg er ingen forsvarer av løvetannen.

 

Drømmen om en vedlikeholdsfri hage

Prestekrage (Leucanthemum vulgare) er en flerårig plante. Foto: Trine Jødal
Mange ulike roseslag i hagen til Tove. Som denne: Souvenir de la Malmaison. Foto: Trine Jødal

Opprinnelig en skogstomt

– Hvordan er det blitt så vilt?

 

– Blomstene vokser her naturlig. Det blir ikke det samme om du sår blomstereng fra pose. Vi bygde hus her i 1955 og opprinnelig er dette en skogstomt, sier Tronstad.

 

– På 90-tallet fjernet vi en del trær, steiner og røtter. Det er en næringsfattig morenegrunn og har aldri vært pløyd eller gjødslet. Det er bare et tynt lag med jord over steinete grunn, fortsetter Tronstad, som ledet arbeidet med å miljømerke produkter, den gang hun var i jobb.

 

Denne hagen blomstrer hele året

 

Hun har også en del eldre rosesorter og stauder på den halvannet mål store tomten på Billingstad. Hagearbeidet gir glede og holder henne i ånde.

 

– Det er godt å bli fysisk sliten av å grave i jorden. Da jeg var i jobb, fikk jeg råd av en fysioterapeut om å bli like sliten i kroppen som jeg var i hodet. Da startet jeg for alvor med hagearbeid. Det rådet tror jeg mange i dag også hadde hatt glede av å følge.

 

– Er det ikke vakkert?

 

Toves nabo, Åse Gjesdal (72), stikker innom for å plukke prestekrager til gullbryllupsfeiringen sin.

 

– Jeg hadde nemlig prestekrager, rødkløver og sankthansblomster i brudebuketten da jeg giftet meg med, Knut, mannen min.

 

Les flere saker om uterom på Botrend

Tove Tronstad hjelper nabo Åse Gjesdal med å plukke prestekrager til gullbryllupsfeiringen hennes. Foto: Trine Jødal
Jens Munch-rose i hagen på Billingstad. Foto: Nina K. Abrahamsen

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Foto: Nina K. Abrahamsen
Publisert 04. juli.2017 av

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie.

 

Her kan du lese flere saker om fritidsboliger

 

 

Samlingspunkt for familien

Prosjektet som har fått navnet Micro Cluster Cabin ligger på Herfell i Vestfold, mellom Sandefjord og Larvik.

 

Prosjektet ble bestilt av et par som ønsket å lage et samlingspunkt for seg og sine to voksne sønner som begge var i ferd med å bli foreldre selv.

 

De tre skråtak-formede bygningene er plassert slik at familiene kan feriere sammen, men samtidig ha sine egne private soner. To av hyttene har separate soverom, mens den tredje har felles kjøkken og oppholdsrom.

 

Slik fikk familien drømmehytte ved sjøen

 

Åpent fellesareale

- Oppdragsgiveren ønsket seg en hytte for hele familien, men den skulle også kunne oppleves som de enkeltes innbyrdes hytter
, forteller Reiulf Ramstad.

 

- Løsningen ble en samling av tre volumer som kan brukes individuelt, legger han til.

 

Hvert av husene er plassert i ly av en kolle i nordøstlig retning, noe som avgrenser og definerer tomten sammen med utsikten mot sørvest. Fellesarealet er åpnet mot utsikten med vindu i hele gavlfasaden, noe som lar det grønne naturlandskapet blir en del av rommet.

 

Sørlandets bortgjemte perler

Åpent fellesareale mellom hyttene. Foto: Lars Petter Pettersen

Glassvegger

-Vi diskuterte hvordan arkitekturen og kollen som danner en naturlig vegg av stein, sammen kunne skape et lokalt mikroklima som ville forlenge bruken av hytta fra tidlig vår til tidlig vinter, forteller Ramstad.

 

Fra fellessonen ser man ut på et åpent friareal gjennom glassveggen i gavlfasaden, mens motsatt side har fått store skyvedører i glass som kan åpnes mot uteplassen som ligger skjermet mellom hytteveggene.

 

Blålige toner på Brønnøya

 

 

 

Utpreget bruk av glass. Foto: Lars Petter Pettersen
Foto: Lars Petter Pettersen

Variert materialbruk

Landstedet har felles kjøkken og sosial sone i rommet med gavlsvegg i glass, mens soverom og bad er lagt til de mer private byggene med lukkede fasader kledd i naturpanel. Hver av disse hyttene har eget bad, et separat soverom og en rommelig hems under skråtaket.

 

De private hyttene er begge kledd i naturpanel med smale avlange vinduer, mens byggenes møtepunkter er kledd med blikkplater.

 

Både innvendig og utenpå er det benyttet treverk fra distriktet som vil gråne og gå mer i ett med de naturskjønne omgivelsene over tid.

 

Og uterommet mellom hyttene, fjellsiden og en liten separate redskapsbod, danner et skjermet tun, med en liten hageflekk.

 

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Det er benyttet treverk fra distriktet. Foto: Lars Petter Pettersen
Treverket vil gråne og gå mer i ett med omgivelsene over tid. Foto: Lars Petter Pettersen
Les mer

Naturen har tydelig vært en stor inspirasjon i  interiørtrendene  de siste årene. Som reaksjon på den nordiske (sterile, som jeg velger å kalle den) trenden med hvitt og sort minimalisme, har naturen igjen vist seg i norske hjem gjennom naturmaterialer og mye grønt liv. Friske blomster og planter  kan vi nesten ikke få nok av. Bruken av naturmaterialer har blitt, og er fremdeles, enormt populær i skandinaviske hjem, hvor de harde harde naturmaterialene som skiver og marmor står i

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland