Bli med inn i Bjørn Wiinblads Blå Hus

Publisert
30. juni 2016

Slik arbeidet en av Danmarks mest anerkjente og populære keramiker.

Han ble kritisert for å arbeide med assistenter, for å kjøre Porsche og menge seg med kjendiser og kongelige.
 
Likevel opplevde den danske keramikeren og kunstneren Bjørn Wiinblad suksess hele sitt yrkesaktive liv fra midten av 50-tallet til hans bortgang i 2006.
 
– Han var ikke anerkjent blant den danske kunsteliten. Han bodde nemlig ikke i en liten loftsleilighet og levde på havregrøt. Han var jo rik, eide flere hus og kjørte Porsche, forteller René Schultz lattermildt.
 

Annonse

Siden 1980 har den tidligere København-brannmannen tatt seg av Bjørn Wiinblads hus og verksted i Lyngby, en knapp halvtime utenfor den danske hovedstaden. At han endte opp med å bli keramikeren og kunstnerens høyre hånd var en tilfeldighet.
 
– Jeg var her en dag han trengte skyss til Sveits hvor han også hadde et hus. «Jeg må være der i morgen tidlig – kan du kjøre meg ned?» spurte han meg. Så vi satte oss i bilen og kjørte hele natten. Når vi kjørte var det ingen som visste hvor han var, eller kunne be han om noe. Bjørn var nemlig altfor snill og hadde store vanskeligheter med å si nei til ting.
 
Mange vil kanskje si at også René Schultz slet med å si nei. De to trivdes i hverandres selskap, og det var en stor fordel at han alltid kunne hjelpe.
 
I dag, ti år etter Wiinblads død, forvalter han og kona fremdeles eiendommen. Nå med økonomisk støtte fra Rosendahl Design Group.

Søkte sponsor gjennom TV-program

– Historien er at huset stod i fare for ikke å bli bevart. Kommunen hadde ikke penger, og det var lite igjen etter Bjørn. Han var nemlig svært generøs og glad i å bruke penger, forteller René.
 
Bjørn Wiinblad tjente gode penger hos det tyske porselensfirmaet Rosenthal. Han produserte en masse og hadde store, lukrative oppdrag i utlandet – spesielt i USA som ikke fikk nok av hans krøllete og eventyrlige streker, sterke farger og romantiske design.
 
For mens funksjonalismen herjet i Danmark og Norden, gikk Wiinblad motsatt vei. Han produserte ikke bare porselen, men lagde også tepper, tekstiler, plakater, bestikk og hotellinteriør. Han innredet cruiseskip og lagde scenetepper til operaforestillinger i Oslo, Danmark og Beirut.  
 

I dag er det Wiinblads porselen som opplever en ny renessanse gjennom danske Rosendahl Design Group. For tre år siden begynte samarbeidet med stiftelsen som forvalter eiendommen. De søkte en sponsor som kunne bevare Det Blå Hus, og Rosendahl Design Groups stifter, Erik Rosendahl, ble straks interessert etter at huset ble presentert i den populære Tv-serien «Liebhaverne».
 
– Det ligger i selskapets sjel å ta vare på den danske kulturarven, både de kjente og de glemte, forteller Bente Fallinge i Rosendahl Design Group.
 
Tre måneder senere var avtalen i boks og arbeidet med nye produkter i gang. I dag produseres nye produkter med Wiinblads originale streker under brandnavnet Bjørn Wiinblad Denmark, og hver gang et produkt selges går en andel til fondet som forvalter Det Blå Hus.
 
Les mer om dansk design på Botrend her.
 

Kjørte skytteltrafikk mellom auksjonshus

Bjørn Wiinblad hadde selv syv hus og like mange atelier spredt over hele verden, men det var Det Blå Hus i Lyngby som var hans hjem. Og hans kontakt med fedrelandet hvor han aldri helt ble anerkjent blant sine kolleger.
 
I spisestuen som står uberørt samlet Wiinblad kjendiser og venner til selskapeligheter.
 
– Han kjente alle, og selv møtte jeg ingen som ikke likte Bjørn, forteller René.
 
Han står i spisestuen som er fylt til randen av eksklusiv porselen og kunst fra alle verdenshjørner. Etter å ha vært lukket for allmennheten i mange år, kan besøkende nå få et innblikk i Wiinblads liv og virke, og rikholdige kunstsamling.
 
Han er en av Norges fremste industridesignere gjennom tidene.
 

Annonse

Da store deler av husets samling stod utstilt på Arken Museum i fjor sommer, benyttet de anledningen til å skifte husets slitte tepper – 647 kilo til sammen.
 
– Det var akkurat slik det stod. Og legg merke til at det er to av alt. Bjørn var opphengt i at det måtte være symetri – det ga han ro, sier René som selv kjørte til auksjonshus i utlandet for å plukke opp kunstnerens siste innkjøp.
 
– Alle antikviteten er kjøpt på auksjoner, men tingene ble brukt – de var ikke bare til pynt. Bortsett fra den kinesiske stuen som kun var en kulisse. Jeg har aldri sett noen sitte der inne.
 

Puttet agurk i Champagnen

René Schultz, de tre malerpikene og husholdersken måtte alltid påse at de var korrekt antrukket. For rett som det var kom forfatter Erica Jung, Arnold Schwarzenegger eller mennesker med blått blod i årene innom.
 
De pleide å møtes til Champagne oppe i peisestuen, og selv brukte Wiinblad agurkstenger i den franske luksusvinen.
 
– Agurken tok vekk boblene fra Champagnen. Etter sammenkomster kunne man finne små agurkstenger overalt!
 
René Schultz ler. Minnene etter Bjørn Wiinblad er mange og livlige. Han hadde ikke døgnrytme og kunne jobbe dag og natt. Ofte næret av sukker. For grønnsaker var bannlyst – det likte han ikke.
 
– Min kone trodde han skulle dø av stress og dårlig kosthold, men det gjorde han ikke. Han tegnet til det siste og døde av alderdom. Han var litt slitt, men glad og fornøyd.
 

Hadde 18 assistenter på det meste

Selv til det siste lagde Bjørn Wiinblad personlige gaver til sine gjester. Verkstedet flyter fremdeles over av pågående prosjekter.
 
I dag, som i før, er det de fire malerpikekene som sluttfører arbeidet. Wiinblad tegnet opp streker og la inn fargekoder som malerpikene senere fylte. Ansiktene fullførte han imidlertid alltid selv.
 
– Bjørn var så generøs og så gavmild. Han så aldri begrensninger og oppfattet heller ikke at produksjonen gikk ned fordi han var så populær og ble bedt om lage nye ting. På det meste var det 18 assistenter som jobbet for han. Nå er det meg og fire igjen.
 
Les flere saker på forsiden av Botrend her.
 
Tips og innspill? Kontakt oss her.