Bolina-søstrenes suksesshistorie

Publisert
2. september 2016

Så, hva er oppskriften?

På et metallbord over noen hvite tallerkener og grønne skåler, står sjefen i hvit fjærdrakt. Den største fuglen i andefamilien. En av de største flygende fugler i verden. En utstoppet svane.
 
Slike sære og rare gjenstander kjennetegner livsstilbutikken Bolina på Stabekk. Butikken interiørbevisste reiser land og strand for å besøke.
 

Annonse

 
Magefølelse er stikkordet. Følg magefølelsen så vil du nå like langt som Bolina-søstrene. Men hvordan få den rette magefølelsen? Hva skal til?
 
Jo, har du vokst opp i en butikk hele livet så har du kanskje fått med deg litt av hvert underveis.
 
2016 er rekordår for Bolina

Suste rundt på lyseblå Vespa

For 85 år siden startet farfaren og farmoren til Hanne (50) og Cathrine Borge (47) nemlig opp jernvarehandelen på Stabekk.
 
Faren deres vokste også mer eller mindre opp i butikken. Og mens han jobbet i jernvarehandelen traff han drømmedama på butikkhjørnet.
 
– Mamma og pappa traff hverandre på vaskeriet på hjørnet. Hvis ikke mamma hadde hatt sommerjobb på vaskeriet så hadde ikke vi vært til, sier Hanne.
 
Søstrene ler høyt i kor. De sitter på en trebenk utenfor lokalene. Mørk og lys. Like, men samtidig svært ulike. Cathrine er yngst, men bestemt. Hanne, noen få år eldre – også med klare meninger. De er myke, men med bein i nesa. Det må kanskje til skal man drive butikk. Butikkfolket er nemlig et eget folkeslag, ifølge Cathrine.
 
De mimrer tilbake til barndommen.
 
– Pappa hadde lyseblå Vespa. Han var skikkelig hot!, utbryter Cathrine om den gang han traff moren deres.
 
De ble sammen og flyttet inn i andre etasje over jernvarehandelen. De to søstrene ble til. Nå var det deres tur til å vokse opp i butikken.
 
– Vi bodde i leiligheten over butikken frem til jeg var 11 eller 12 år, sier Cathrine.
 
– Ja, og jeg var 14 år, sier Hanne.
 
– Og da flyttet vi til Øvre Stabekk, sier Cathrine.
 
– Kjempe langt, legger Hanne til. 

Tante Dagnys butikk «Tobakken»

Denne høsten feirer Bolina 30-årsjubileum. 
 
For da Hanne var 20 år og Cathrine 17 år, for 30 år siden, gikk jernvarehandelen med apotek over til å bli en livsstilbutikk med apotek – etter søstrenes ønske. ”Stabekk jern og fargehandel” endret navn til ”Bolina”.
 
– Hanne jobbet i noen år før jeg kom inn i bildet, for jeg var i utlandet og studerte. Du startet da du var 18 år?, spør Cathrine søsteren.
 
– Vi har egentlig alltid jobbet her, sier Hanne.
 
Ved siden av farens butikk hadde ”tante Dagny” en liten butikk som folk kalte ”Tobakken”.
 
– Jobben vår var å tømme restene etter de ferske kokosbollene i kremmerhus. Det var en stor jobb, sier Hanne humoristisk.
 

Annonse

– Hvor gamle var dere da?
 
– Kanskje 8 eller 9 år?, sier Hanne.
 
– Jeg husker jeg tjente… Hva var det?  25 kroner timen, sier Cathrine.
 
– Var du fornøyd med lønnen?
 
– Ja, det var ikke noe spørsmål om det.
 
Mette Hay vokste også opp i foreldrenes butikk

Sympati med de eldre

–  Det er faktisk bare 15 år siden vi sluttet å ha apotek i butikken, sier Cathrine.
 
– Hvordan kom farfaren og farmoren deres på å ha apotek i en jernvarehandel?
 
– Det var som en landvarehandel hvor de hadde alt mulig rart. Det var litt sånn før i tiden. Da hadde man maling, verktøy og trillebårer utenfor butikken full av såpe. Det var ganske kult, sier Hanne.
 
– Ja, jeg kan huske at jeg kjørte gressklippere inn og ut av butikken om morgenen, forteller Cathrine.
 
– Men grunnen til at vi hadde apotek var mer eller mindre fordi det ikke fantes apotek på Stabekk, og jeg husker at Hanne og jeg fortalte at vi skulle slutte med apotek. Det syntes mamma og pappa var så fælt, for vi måtte jo hjelpe de eldre på Stabekk som da måtte ta bussen opp til Bekkestua og hente resepten sin.
 
De ler høyt i kor igjen.
 
Nordmenns stilvalg mot 2017

 

Hva er oppskriften?

I dag holder Bolina til i samme lokale som for 85 år siden.
 
– Men vi har hakket oss gjennom veggene til tre nabobutikker for å få større areal, forklarer Cathrine.
 
Det holdt tydeligvis ikke. For nå har de også fått en ny avdeling i første etasje i den gamle togstasjonen rett over plassen. Butikken kaller de for ”Bolina Stasjonen”.
 
De to lokalene bugner over av interiør, nye og gamle møbler, smykker, sko og klær.
 
– Hva har dere gjort riktig? Og hva har dere gjort galt, for dere har helt sikkert feilet noen gang også?
 
– Nei, svarer Cathrine kontant og ler.
 
– Jeg tror det vi har gjort riktig er å følge magefølelsen, sier hun videre.
 
– Og ha riktige ansatte er viktig, legger Hanne til.
 
– Og der har vi også fulgt magefølelsen, sier Cathrine.
 
De har også tenkt volum. 
 
– Jeg husker vi solgte en tunika for rundt åtte år siden hvor vi ”dip-dyed” de, eller hva heter det igjen?, sier Hanne spørrende.
 
– Nei, vi ”tie-dyed” de ikke. Vi krøllet de litt, men det ble ikke psykedelisk liksom, forklarer Cathrine.
 
– Også la vi de i bøtte. Vi solgte over 400 tunikaer som kostet 800 kroner stykk. Sånne ting blir det penger av, sier Hanne.
 
– Hva blir det ikke penger av?
 
– Bomkjøp og sære ting. Men igjen, det er de sære tingene som har vært med på å skape Bolina. Så det er veldig positivt – men negativt i den forstand at vi ikke tjener penger på det, sier Hanne.
 
De klarer ikke komme på de største bommertene i farten. Men helt klart er det viktig å holde kostnader nede og unngå bomkjøp, enes de om. Det er ikke alltid like lett.
 

Interiørarkitektens interiørtips

Et eget folkeslag

– Hvordan skal Bolina vokse videre?
 
– Vi skal ikke vokse videre. Vi vil ikke bli større nå. Vi har fått forespørsler om å åpne flere steder, men butikken er personlig drevet og hvis vi ikke styrer hvor ting skal stå, så blir det vanskelig, sier Cathrine.
 
– Er butikken barnet deres?
 
– Ja, det blir en livsstil. Det er altoppslukende. Du har det i hodet hele tiden, sier Cathrine.
 
– Vil barna deres overta butikken en dag?
 
– Det er vanskelig å si, sier Hanne.
 
– De er for unge enda. Det er litt for tidlig. De må komme seg ut i verden, studere og oppleve morsomme ting, sier Cathrine.
 
– Håper dere at de skal ta over?
 
– Nei, ikke nødvendigvis. Jeg synes de skal gjøre det de vil. Det å drive butikk er beinhard jobbing og jeg tror ingen som ikke har gjort det selv vet hvor hardt det er. De som driver butikk er et eget folkeslag. Det er ikke for alle, sier Cathrine.
 
Fra slitt til hvitt

  • På ønskelisten: – Vi er alltid på jakt etter vintage.

 

  • Siste kjøp til butikken: – Vintage-hyller og metallbokser fra fabrikker og bakerier i London. Vi får også inn nytrukkede gamle fløyelsstoler i okergul, støvet grønn-grå og lilla, samt noen gamle lamper.

 

  • Største bomkjøp til butikken: – Glam-julepynt i fjor. Vi er ikke glam-jenter, så det var virkelig ikke oss.

 

  • Tips til andre som vil gå i våre fotspor: – Følg magefølelsen og ikke gjør det samme som alle andre. Gjør om utstillingene ofte så kundene opplever noe nytt. Tørk støv av hyllene. Sett ting på salg når det ikke selger, få det ut og få nye varer i hyllene.