Borettslag eller sameie – hva er best?

Publisert
14. mai 2017

Boligdama råder deg til å tenke over boformen før du kjøper bolig.

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.
 
Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.
 
Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.
 
Jeg har tidligere skrevet om hvor  viktig det er å sjekke opplysningene   fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.
 
Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.
 
Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.
 
Dette bør du sjekke før du kjøper bolig
 

Annonse

Fordeler og ulemper ved begge boformer

 
Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.
 
Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:
 
Borettslag:
 
Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.
 
Eierseksjonssameier eller boligsameie
 
Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  
 
Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.  
 
Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.
 
Aksjeleilighet:
 
Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en «utdødd» organisasjonsform for boliger.  
 
Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.
 
Her får du bolignyheter på Botrend
 

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:
 

  • Borettslag er fundert på felleskap – å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.

 

  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.

 

  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.

 

  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.

 

  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.   

 

  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.

 

  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.

 

  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

 
 Slik er reglene for utleie i borettslag
 

Tilnærming

 
De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.
 
At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.
 
Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.
 
Skal du på visning? Da må du lese dette
 

Nærmet seg hverandre

 
Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.
 
Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.
 
På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.
 
Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.
 
Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.
 
Les flere saker å Botrends forside her. 
 
Gi oss gjerne tilbakemelding her – og følg oss på Facebook og Instagram.