Brutalistisk kirkearkitektur hedres på film

Publisert
1. november 2015

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Filmskaper Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen har reist land og strand rundt for å hedre norsk brutalistisk kirkearkitektur.
 
Stilarten brutalisme, som betyr rå betong, hadde sin storhetstid i 1950- og 60-årene. En tid som bar preg av stor byggeaktivitet i Norge etter krigen.
 
– I dag blir denne type arkitektur sett på som mindreverdig. At det minner om betongklosser fra Sovjet-tiden. Selv samler jeg på kunst og design fra denne perioden og syns det er veldig vakkert, sier filmskaper Paul Tunge.
 
Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

En viktig rolle i folks hverdagsliv

Paul Tunge fikk idéen til prosjektet da han som innspillingsleder var på leting etter en passende kirke til den norske spillefilmen Kompani Orheim i 2011.
 
Innspillingsleder Tunge ble grepet av hvor mange brutalistiske kirker som faktisk ble bygget midt i arbeiderklassestrøk, og hvordan de spesielle betongbyggene har spilt en viktig rolle i innbyggernes hverdagsliv.

Annonse

Slet med å finne arkitektene bak

Navnet brutalisme stammer fra den franske arkitekten Le Corbusier og betyr rå, naturlig betong. Stilarten består av enkle geometriske bygningskropper, ofte monumentale, hvor betongmaterialet blir den naturlige formgiveren. En ekte, jordnær og strippet stilart.  
 
Men til tross for de mange brutalistiske byggene i Norge, er det andre stilretninger innenfor modernismen som trekkes frem når det snakkes om estetisk arkitektur i dag. Det vil Tunge og Håskjold Larsen gjøre noe med.
 
– Kirkene er monumentale bygg plassert midt i store boligstrøk. Paradoksalt nok var det lite informasjon om både kirkene og arkitektene bak. Det er tynt dokumentert, og blant noen av tilfellene var det vanskelig å finne ut av hvem som står bak tegningene. Det ble henvist til lokale, ikke navngitte byarkitekter, forteller Tunge.
 
Gjennom dokumentarfilmen skal både de ukjente arkitektene og byggherrene hylles. Og målet er at både utdanningsinstitusjoner og museer skal vise den om lag 40-minutter lange dokumentarfilmen.
 
– De fleste vi møtte under innspillingen syntes at bygningene var helt forferdelige da de kom. Men etter hvert har de fått et nært forhold og blitt glad i kirkene sine.

Mangler finansiering

Dokumentarfilmen om kirkearkitekturen skal klippes i Israel på nyåret. Men foreløpig mangler Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen finansiering for å ferdigstille prosjektet.
 
– Vi mangler to eller fire kirker i Nord-Norge, litt avhengig av hvor mye støtte vi får, sier Tunge som tilbrakte åtte intense dager i bil for å filme tolv kirker.
 
– Vi kjørte fra Oslo, langs kysten til Stavanger og Volda. Da vi kom til Kristiansund røyk girkassen, men vi fikk en leiebil og kunne fortsette ferden til Steinkjær, over Dovre og til Lillestrøm hvor vi avsluttet. Det var intense lange dager, men så er jo dette et idealistisk prosjekt hvor vi har fått lite støtte.
 
I tillegg til å skaffe finansiering, arbeider filmskaperne nå med å få innpass på en rekke filmfestivaler. Og dersom prosjektet blir en suksess, skal Tunge og Håskjold Larsen filme samfunnshus fra samme periode.
 
– Vi gir folk en opplevelse av å være i rommet og oppleve stemningen slik arkitektene som tegnet dem, ønsket at vi skulle få. Forhåpentligvis trigger vi publikum til å gå ut og søke informasjon om denne spennende stilperioden.