Derfor er strikking like bra som yoga

Publisert
14. oktober 2016

Strikkebølgen tar av.

– Når jeg strikker slapper jeg av og blir i godt humør. Samtidig får jeg utløp for kreativitet og trangen til å skape noe, sier Ellen Wessel (48).
 

Interessen for strikking er stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner, viser en ny rapport.

 

Dette er en trend Ellen Wessel fra Asker også kan skrive under på. Siden hun for åtte år siden tok over Garnstua i Asker er salget gått opp hvert eneste år, forteller hun. 

 

Hun mener strikking er like bra som yoga og merker at flere unge har fått sansen for strikkemote.

 

– Senest i går var det to tenåringer hos meg og så på mønstre og garn, sier Wessel, som nylig ga ut sin første strikkebok «#strikk».

 

Les mer om norsk design på Botrend

 

 

Annonse

Flere menn?

SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp står, gjennom prosjektet KRUS, bak en ny undersøkelse som viser at så mange som 43 prosent av norske kvinner har strikket det siste året. 30 prosent er mellom 18 og 49 år. I 2010 strikket 5 prosent av kvinnene på en gjennomsnittsdag, men ingen menn. Klepp tror ikke trenden er en bølge.

 

– I likhet med at vi er blitt mer bevisst på kortreist og egenprodusert mat, tror jeg flere er blitt lei av masseproduserte klær med lite særpreg og dårlig kvalitet. Flere har fått sansen for brukte kvalitetsklær og egenproduserte plagg, sier Klepp.

 

– I sammenheng med feminismen ble en del kvinneaktiviteter kastet på dyngen, og med det mye av kvinnefellesskapet. Nå har strikkerne fått selvtillit igjen og viser frem det de gjør.

 

 – Hvorfor er det få menn som strikker?

 

– Dette gjelder hele klesfeltet som gjennomgikk en feminisering da klær gikk fra å være en nødvendighet til å bli mote og uttrykk for identitet. Men vi ser nå flere menn som strikker blant de unge enn blant de eldre, sier Klepp, som har gitt ut flere bøker og nylig mottok Forskningsrådets formidlingspris.

 

 

Her får du strikkeoppskriften på Wessel-genseren.

 

Får «likes» for kofter

Forskeren mener det er mye ugjort når det gjelder forskning på strikking.

 

– Dette er en aktivitet som gir både kontemplasjon og skaperglede. Det sosiale knyttet til strikking er også interessant, mener Klepp. 

 

Stadig popper det opp nye strikkekafeer og arrangementer på bibliotek og kinoer. «Strikkesida» på Facebook har ca. 106.000 medlemmer, mens «Koftegruppa» har over 76.000 medlemmer. Her deles oppskrifter, ideer og erfaringer. Medlemmene legger ut bilder av egenproduserte plagg og får kommentarer og «likes» tilbake.

 

Her er høstens interiørtrender.

 

Digitale strikkegrupper

Strikkeeksperter oppretter sine egne blogger og Facebook-grupper. De arrangerer også samstrikking på nett og legger ut demonstrasjonsvideoer.

 

Blant de mest aktive er designer og forfatter Tove Fevang og journalist og forfatter Nina Granlund Sæther, begge fra Asker. De holder jevnlig foredrag og har gitt ut nye strikkebøker i år.

 

Sæther har gitt ut bok om votter og Fevang boken Strikk til dei aller minste nøstebarna. Begge er representert på Hadeland Glassverk under den pågående strikkefestivalen #strikke.

 

 

Gratis på biblioteket

Nina Granlund Sæther lærer bort strikking på Asker bibliotek en gang i måneden. Forrige uke lærte hun bort  tvebandkant, også kalt sildeben eller latvian braid på engelsk.

 

– Dette er et lavterskeltilbud og helt gratis. Her møtes alle aldre, noen som vil lære, noen som trenger litt repetisjon. Jeg synes det er spesielt hyggelig når det kommer unge mennesker, og jeg prøver å  lære bort noe nytt hver gang, sier Sæther.

 

Designere vil lære opp forbrukere i ny utstilling.

 

Dropper mobilen

Ellen Wessel begynte med strikking allerede som barn.

 

– Jeg er vokst opp landlig i Lier, med få nabobarn og var i tillegg attpåklatt med eldre søsken, så jeg lekte mye alene. I tillegg var jeg en kreativ sjel med mye energi. Da jeg var seks år kjøpte moren min babyull til meg i yndlingsfargene lysegult, babyrosa og lyseblått. Så strikket jeg rillegenser og sovepose til bamsen min. Jeg syntes det ble nydelig.

 

Nå er tobarnsmoren i gang med et digert pledd. Blir hun aldri lei?

 

– Jo, i sommer, da jeg hadde laget 35 modeller til boken og flere til butikken. Da var jeg lei. Men det varte bare i fire dager. Jeg blir rastløs av å se på TV uten å ha noe i hendene. Da tar jeg frem mobilen og det er jo bare tøys, sier hun.

 

 

Annonse

LITT STRIKKEHISTORIE

  • Fra Midtøsten kjennes en type strikkede sokker fra 1900 f.Kr. Hos de spanske maurere var strikkekunsten utviklet; best kjent er mønstrede putetrekk fra 1200-tallet, som den kastiljanske kongefamilien fikk med i graven.
  •  I tidlig middelalder var hansker til bruk av geistlige de vanligste strikkeplaggene; et kirkeinventar fra år 800 inneholder 16 par hansker.
  • Fra omkring 1390 kjennes maleriet i Buxtehude av jomfru Maria, som strikker babyklær til Jesusbarnet.
  • Fra Bahnasa i Egypt kjennes stripede, «strikkede» sokker fra perioden fra år 200 til 500, fremstilt ved nålebinding.
  • I en kvinnegrav i Thüringen fra omkring år 300 fant man to strikkepinner av bein.
  •  Fra omkring år 500 kjennes strikkepinner av jern.

Kilde: Wikipedia

 
Denne saken ble først publisert i Budstikka. Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 
Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no