(Det skulle ha vært) tid for tulipan

Publisert
10. mai 2016

Slik gikk det med løkene Fanny plantet i fjor høst.

Nå er det endelig dags.
 
Prosjekt perfekt tulipan avdukes herved,- ta da!
 
Spoileralarm: Dette er enda en blogpost om å ikke lykkes med å lykkes.
 
Les alle sakene fra Fanny her. 

Annonse

 

Tid for tulipan

 
I fjor høst satte jeg i gang prosjekt tulipan.
 
Prosjektet kan du lese om her.
 
I utgangspunktet et idiotsikkert prosjekt. Jeg lærte deg selvsikkert og bombastisk om hvordan det skal gjøres. Hvorfor det er viktig å sette tulipanløk akkurat på rett tidspunkt, hvordan en lang vinter skal forvandle en brun, organisk sak til en nydelig, vakker blomst.
 
Vel og bra, det.
 
Og nå er det dags. Prosjekt perfekt tulipan avdukes herved,- ta da. Full pott voksenpoeng til meg, da dere. Jeg tar 10 husmorspoeng også. Poeng er det uansett, for nå blomstrer tulipaner jeg satt en oktoberdag i fjor høst. Robuste, grønne med en fargerik krone. Tenk at det er så enkelt å få det så fint.
 
For hvor enkelt har det vært å lykkes med løken? Enkelt. Jeg kan herved erklære meg selvforsynt med en stk bukett tulipan.
 
Her får du ekspertråd fra hagedesigneren 
 

Ja til mer juks

 
Jeg har selvsagt jukset litt. Og det må være lov. Og av og til helt nødvendig.
 
Kunsten er å jukse med det som ikke kan gjennomskues, ting du ikke kan arresteres for.
 
Har du tenkt på hvor ofte du selv jukser, i løpet av en dag? Du har det for eksempel alltid bra, når noen spør om hvordan det står til. Selv om du har vært våken halve natten og ikke har fått morgenkaffen din enda, selv om klokken snart er tolv.
 
Da jukser man gjerne litt.

Man jukser når man sier at man ikke har på seg en ny genser, denne gamle her? Eller at maten du har strevet med og planlagt, faktisk i flere dager, bare var noe du slang sammen. Vi liker å jukse, vi jukser stadig vekk.
 
Ja til mer juks.

Å lykkes med å mislykkes

 
Men du, vet du hva?
 
Dette er jo ikke mine blomster.
 
Dette er mine «tulipaner». Som du ser, fortsatt i løk. I vann, over jord, råtne til og med.
 
For tulipanprosjektet mitt, gikk ikke som planlagt. Ganske langt fra planlagt, faktisk.
 
For når sant skal sies, vet jeg ikke helt når det gikk galt. For prosessen med å sette løk, gikk smertefritt. Og helt til det kom snø, gikk det lekende lett. På et tidspunkt, mulig i forbindelse med måking av inngangspartiet, ble pottene flyttet ut uten tak.

Og så gikk det ikke bra, lenger.
 
Fordi jeg glemte hele prosjektet, fordi det kom snø. Under snø, ute av sinn, som man sier.
 
Jeg glemte det, helt til mannen kjørte over den ene potten med snøfreseren. På ingen måte hans feil, tulipanmassakeren er på min kappe, men faktum er at potte med løk fikk svært hard medfart.
 
Da husket jeg hva jeg hadde glemt. Men da jeg husket hva jeg hadde glemt, var det for sent.
 
Og en ny sak som skulle handle om hvor flotte blomster jeg hadde fått til, ble til en ironisk fortelling om hvordan jeg hadde lykkes med å mislykkes.
Så denne gladsaken er fra meg til hvem som helst.
 
Et lite innblikk i en hektisk, kaotisk hverdag med tulipanløk i halve hagen, hvis du skulle føle deg ille til mote, irritert eller lei av gode ideer og tid til å gjennomføre.
 
For alt er alltid like usannsynlig perfekt som det framstår.
 
Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post
 
Les flere saker på Botrends forside her.