Arkitekten Petter Tandstad tegnet sitt eget badehus.
Vi er på Ormøya, den lille øyen i Oslo på 180 dekar. Sveitservillaer og rekkehus ligger ved siden av hverandre.
Jeg har allerede rukket å knipse noen bilder av båthusene som ligger langs veien og av en blå Volkswagen-retrobil som står borti gaten.
– Du er her allerede, ja. Skal jeg komme ned?
Hunden hans står og myser gjennom rekkverket på balkongen. Han slenger på seg et par sorte Birkenstocks og jogger ned de 22 trappetrinnene fra den gråmalte eneboligen han tegnet på slutten av 80-tallet, til båthuset han tegnet for seks år siden.
På rekke og rad ligger båthusene foran hvert sitt hus. Vi begynner å snakke om hvordan båthusene kan representere eierne. Moderne, slitte, hvitmalte, gule vinduskarmer, grønne dører.
Så har han valgt å tegne et litt annerledes båthus – kledd i sibirsk lerk.
Annonse
Han snakker arkitektspråket, riktignok i en noe forenklet versjon.
– Dette er en typisk saltaksbygning med langvegger. Gavlene er trukket 60 centimeter inn på hver side. Lerkpanelet er ubehandlet. Huset er hvitmalt ute og inne i samme farge og gulvene er malt lysegrå, sier Tandstad.
Drømmehuset til Tone Kroken på Brønnøya er til salgs
– Vi er «badere»
I det vi går inn slår det meg hvor lite huset er. Rundt 13 kvadratmeter. Takhøyden på litt under 4 meter gir luft til rommet. Og utsikten – utsikten!
Petter Tandstad sitter ved spisebordet. Han forteller om bruken av badehuset.
– Vår familie er «badere». Noen bader ikke, vi bader.
Han titter ned i bordet gjennom brilleglassene før han ser opp igjen. Han blir engasjert når han snakker om bading.
– Det er veldig viktig for oss. Uansett hvor vi er skal vi bade. Gjerne morgenbad, kveldsbad og nattbad. Hele badekulturen betyr mye for oss, så dette er liksom et lite tempel for badingen.
– Skal du bade i dag?
– Det kan være. Man må være glad i bading. Det å bare sitter her for å sitte… Ja, det er fint. Men hvis man også kan bade, er det kjempe fint, sier han.
Hytter ved sjøen har aldri vært dyrere
Bygd på to uker
Opprinnelig var Ormøya en fritidsøy for hovedstadens velstående, som forfatteren Camilla Collett som levde fra 1813-1895. Fra 1900-tallet ble det mer vanlig å bo her.
Øya har flere strender, båtplasser og en egen park. Velhuset «Villa Lilleborg» og trekirken «Ormøy kirke» befinner seg også på øya.
I 2011 ble båthuset bygd på to uker. Før det hadde familien nøyd seg med bryggen som tilhørte huset, men båthus hadde stått på ønskelisten helt siden de flyttet inn i det nybygde huset i 1990. Ormøya har en tradisjon for badehus.
– I 1987 kom en stor storm og tok alle badehusene som stod her. Kun noen få hus stod igjen, sier Tandstad.
Sakte men sikkert er husene bygd opp igjen. Det har også kommet til flere nye, som Tandstad-familiens båthus, det nest siste som ble lagt til i båthusrekken.
Hytte på 39 kvadratmeter satte prisrekord i Oslofjorden
Senket damene i bur
På fine sommer-søndager møtes naboene nede ved hvert sitt båthus.
– Nærheten til naboene er ikke sjenerende, men tvert imot hyggelig. Det blir som en badeklubb hvor alle skal bade, forteller han.
Jeg spør om inspirasjonskilder bak arkitekturen. Det blir stille. Han tenker.
– Det er jo ideen om det gamle badehuset. På nordsiden av Ormøya står noen viktorianske badehus. Her senket man damene ned i bur, i trebur, ikke sant, med en port. Damene svømte ut fra buret i lange badedrakter før de svømte opp igjen. De skulle ikke sees på den tiden.
– Det visste jeg ikke…
– Det var sånn det var. Flere av de gamle badehusene hadde en kum inne i huset hvor man senket damene ned i bur, og så svømte de ut.
– Hvilket årstall er vi på nå?
– Altså århundreskiftet. 1900-tallet. På Malmøya finnes fremdeles noen badehus med kummer.
Jeg klarer ikke dy meg.
– Men du valgte å ikke senke konen din i bur her?
Nå ler han.
– Nei det var vel ikke noe tema, sier han, før han raskt peiler inn på det opprinnelige temaet – inspirasjonskilder bak arkitekturen.
– De gamle badehusene hadde saltak og gavl mot havet, så det var på en måte gitt. Noe av ideen med vårt badehus som ligger tett inntil bilveien, er at man skal sitte skjermet uten å føle at man har trafikken inntil seg.
Flere realiserer hyttedrømmen
Tett mot veien og åpen mot havet
Veggen mot veien er mest mulig tett. Men for å slippe lyset gjennom og gi et glimt mot veien, er en 10 centimeter slisse rundt veggen.
Huset er tett mot veien og åpen mot havet – med store vinduer.
Tandstad ønsket et litt annerledes hus. Men ikke alt for annerledes, det finnes jo tross alt badehus i alle farger, former og fasonger.
– Man finner badehus i ulike materialer, fra mørkbeiset badehus, til de lettere, hvitmalte. Sibirsk lerk trenger ikke etterbehandling, og vi slipper å stå på stige og male huset.
Både praktisk og fint. I likhet med bruken av huset.
– Bussen kjører rett bak huset, men den følelsen får jeg ikke. Her er man nærme det pulserende livet, men likevel får jeg følelsen av at jeg kunne vært et helt annet sted, sier han.
Denne familien har hytta en liten kjøretur unna
Båthus på Ormøya
- Holder til her: Petter Tandstad (62), sammen med familie og venner.
- På ønskelisten: – Vi har alt vi trenger. Nå er det fullt i minihuset.
- Siste kjøp: – Her er det stort sett lys og servietter som kommer og går.
- Dette kommer aldri inn i båthuset: – Jeg ønsker ikke å legge inn elektrisitet, for det er noe med det primitive hyttelivet. Vi har gasskjøleskap og gassbluss hvor vi kan steke speilegg. Vann vil vi heller ikke legge inn, for hageslangen ved garasjen holder mer enn nok.
- Interiøret: – Det er plukket litt her og der. Noe er hentet fra loftet, annet har vi fått i gave fra venner som kommer på besøk. Men det er mest konen min som innreder med dingser.
- Viktig når vi innreder: – Først og fremst skal det være lyst og sommerlig. Ingen tunge elementer. Møblene skal kunne brukes ute og inne, fordi ute og inne spiller på hverandre.
Les også Fannys morsomme fortelling om den vanskelige familiehytta
Tips og innspill? Kontakt oss her.
Les flere saker på Botrends forside her.
