Her har fem generasjoner levd sine liv. Se huset fullt av historie.
Annonse
– Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.
– Vårt hus er fra 1922.
Nå er det femte generasjon Graver som tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.
Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).
– Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.
Flyttet fra Rjukan
Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.
– Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.
– Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!
Arkitekttegnet planløsning
Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.
– Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.
Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.
Bærekraftig design
Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.
Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.
Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.
I dette huset har alle rom betong
Eksotisk familiearv
Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.
– Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.
Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.
– Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.
Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.
– Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her.
– Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!
Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.
