Fremtidens boliger i Asker og Bærum
- Publisert
- 23. november 2020
Elin drømmer om heis. Jacob vil inn på boligmarkedet. Dina har behov for å kjenne naboen, og Magnus ser for seg et liv ved sjøen. Det er mange hensyn å ta når man skaper boliger, og Asker og Bærum Boligbyggelag tenker nå nytt.
– Da Asker og Bærum Boligbyggelag ble opprettet for 75 år siden var det bolignød. Folk sto i kø for å få seg et sted å bo etter krigen, og ABBL ble et slags «kølappsystem» fordi vi tilbød medlemmene våre et nummer i køen. Vi ga dem også muligheten til å opparbeide seg ansiennitet i boligmarkedet, noe som ga, og fortsatt gir, medlemmene et fortrinn på sikt, sier Erling Rein, administrerende direktør i ABBL.
Siden den gang har boligmarkedet tatt fyr. I dag kan du rusle innom eiendomsmegleren en lørdag formiddag, og gå ut med en husnøkkel i hånden på mandag. Men hva vil skje med boligmarkedet fremover? Hvilke visjoner vil bli til virkelighet?
Vi har skapt hverdagsøyeblikk i 75 år. Det skal vi fortsette med!
Generasjonssamfunnet
– Vi ser for oss en bosituasjon der eldre og yngre beboere kan hjelpe hverandre, forklarer Rein. Han kaller det et «generasjonssamfunn». Tanken bak det nytenkende konseptet er at eldre beboere med et økende omsorgsbehov vil bo side om side med yngre mennesker. ABBL ønsker å utvikle en plattform der de eldste kan melde inn sine praktiske behov; alt fra handling til søppeltømming, tur med hunden og utskifting av en lyspære. Yngre beboere med kunnskap, tid og ressurser vil kunne tilby seg å hjelpe, og vil kompenseres i form av en cashpointvaluta. Visjonært, javisst. Mulig? Det vil fremtiden vise.
103 år «and counting»
– I dag skal jeg i bursdag til moren min. Hun fyller 103 år! Faktum er at de eldre stadig blir eldre. Mange vil etter hvert runde hundre, og mange eldre opplever et økt behov for omsorgstjenester, sier Rein.
Det er denne flodbølgen av oppegående eldre som fortsatt ønsker å bo hjemme han vil finne en løsning for. Med litt hjelp i hverdagen, kan nemlig mange av fremtidens åtti- og nittiåringer fortsette å bo hjemme. – Det vil løse en utfordring og en stor utgiftspost for kommunen, samtidig som det vil øke de eldres livskvalitet, sier han.
Vinn-vinn-løsning
Men ABBLs visjoner handler ikke kun om å finne en alternativ løsning på eldreomsorgen. Den handler vel så mye om å gjøre det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet.
– Dette generasjonssamfunnet høres ut som en vinn-vinn-løsning for meg, sier Jacob Bråten (23). Han er i sitt nest siste år av mastergraden i samfunnsøkonomi i Trondheim, og etter studiene drømmer han om å kjøpe sin egen leilighet i Bærum. Da kunne han godt tenke seg å ta del i et samfunn der man bytter praktiske tjenester mot cashpoints, som kan bidra til for eksempel lavere strømutgifter eller felleskostnader.
Jacob – førstegangskjøperen
Når Jacob skal ut på boligmarkedet for første gang er det enkelte kriterier som er viktige. – Jeg vil gjerne bo i nærheten av marka, og helst ikke så langt unna barndomshjemmet mitt på Hosle, sier han. Videre ønsker han seg et gjesterom/kontor, og en garasje. Han planlegger å benytte seg av medlemskapet i ABBL for å sette boligdrømmen ut i live. Farfaren og faren har investert i medlemskapet gjennom generasjoner, og det betyr mye for dem at det kommer til nytte.
Hvis han kan minimere boligutgiftene med cashpoints ved å ta med seg naboens hund på joggetur i skogen, eller å utføre tjenester som søppeltømming og handling, stiller han seg utelukkende positiv til det.
– Det er en vinn-vinn-situasjon som jeg også tror vil bidra til å styrke fellesskapet innad i lokalmiljøet, sier han.
Magnus og Dina – i etableringsfasen
Magnus Schei Bakkhaug (31) og samboeren Dina Sofie Hestad (31) stiller seg også positive til et generasjonssamfunn. De bor sammen i Magnus sin leilighet på Manglerud i Oslo, men har planer om å kjøpe felles bolig. De har en liten baby på vei, som de ikke ønsker at skal vokse opp i en trafikkert gate i hovedstaden. Derfor ser de for seg å flytte tilbake til Magnus sin barndomsby Trondheim på sikt. Begge er vokst opp i hus, og drømmen deres er å kjøpe et hus med hage i nærheten av havet. Gjerne med såpass stor tomt at de har plass til et anneks i hagen.
– Jeg synes det høres fantastisk ut med et generasjonssamfunn der vi unge kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for de eldre. Hadde dette eksistert her vi bor i dag, så hadde vi definitivt deltatt, sier Dina.
Hun er opprinnelig fra Tromsø, og i Oslo opplever hun at de færreste kjenner naboen. – Da blir det ekstra vanskelig å be om hjelp, særlig for den eldre generasjonen som ikke vil være til bry, sier hun.
Hun tror det vil være lettere å hjelpe til hvis det etableres en brukervennlig plattform der behovene identifiseres. Samboeren Magnus er enig. – Det er nesten merkelig at ingen har tenkt på dette før. Jeg er nokså handy av meg, og kunne gjerne bidratt med alt fra å fikse en vask som lekker til problemer med internett. Jeg tror dessuten at en kompenseringsordning med cashpoints vil bidra til å senke terskelen for at unge deltar i satsingen som kommer alle til gode, sier han.
Elin – pensjonisten som nedskalerer
Elin Warendorph (74) og mannen har flyttet flere ganger i sitt liv. Først bodde de i en hybelleilighet, så fikk de barn og flyttet til en større leilighet. I dag bor de i et romslig rekkehus over tre plan ved Haslum skole. De har merket hvordan boligbehovet har endret karakter gjennom livet, og om ikke lenge flytter de inn i en splitter ny 4-roms leilighet i Bekkestua sentrum.
– I vår alder må vi tenke fremover. Vi har lyst til å klare oss på egen hånd lengst mulig uten å belaste kommunen eller egne barn. Da er det en del elementer som må på plass, og det må skje nå før vi blir for gamle, sier hun.
I den nye leiligheten er alt på ett plan, noe de ser frem til. Det er heis, kort vei til offentlig transport, samt flere kafeer og butikker i umiddelbar nærhet. Elin er overbevist om at det er enklere å vedlikeholde et sosialt liv når man bor sentralt. Små detaljer som isfritt fortau gjør det lettere å komme seg ut i vintermånedene, fremfor å måtte måke seg ut av oppkjørselen der de bor nå.
– Jeg tror rett og slett livskvaliteten vår vil opprettholdes lenger når vi flytter, sier hun.
Hun er engasjert i boligpolitikk, og følger med på trendene i samfunnet. Et generasjonssamfunn, der unge hjelper eldre med praktiske oppgaver, er hun ikke sikker på om lar seg gjennomføre.
– Det høres ut som en god visjon, men samtidig er jeg i en alder hvor jeg forholder meg mer til realiteten som berører oss her og nå, sier hun.
Rom for nye løsninger
Administrerende direktør i ABBL får det siste ordet. Han er fullstendig klar over at generasjonssamfunnet fortsatt er en visjon som er i støpeskjeen, og at det krever en rekke virkemidler for å lande et slikt prosjekt. – Vi må tilpasse boligene våre til dette formålet allerede når de bygges. Skal dette lykkes, er vi nødt til å tiltrekke ulike kjøpegrupper i samme boligprosjekt. Videre kan vi ikke lene oss på ildsjeler, men heller utvikle et system som fungerer i praksis. Så er det selve driften. Dagens boliger er i stadig større grad arenaer der vi både jobber, bor og mottar tjenester. Her er det rom for nye løsninger der vi bygger inn tjenesteelementer i forvaltningen av boligen, sier han.
Første steg videre er at ABBL ønsker å kommunisere med medlemmene sine, for å høre hvordan de ønsker å bo og leve i fremtiden.
Jeg ønsker å bli medlem av ABBL/ Les mer om våre medlemsfordeler