Nille-arving og eiendomsinvestor i nabostrid

Publisert
15. mars 2017

Eiendomsinvestor vil stoppe byggeplanene til Nille-arving i strandsonen i Bærum.

Eiendoms-investor Erik Bøhler protesterer mot Nille-arvingens byggeplaner. Kommunen klager også på byggesøknaden.

 

Nille-arving Ginny Aarskog Pettersens (37) planer om en nær fordobling av Snarøya-boligen og dispensasjon for bygging i strandsonen, møter motstand.

 

Utbyggingsplanene for huset hun kjøpte i Fürstlia for 30 millioner kroner i april i fjor har fått en litt tung start. Snarøya har noen av de mest eksklusive boligområdene i Oslo-området, og har blant annet fått internasjonal oppmerksomhet.

Annonse

Nærmeste nabo er eiendomsutvikler og investor Erik Bøhler. Han liker ikke søknaden, og har sendt protest til kommunen. Ved siden av at han mener huset blir for stort, er Bøhler redd for støy fra planlagt svømmebasseng, innsyn til egen hage og at flere av tiltakene strider mot reguleringsplanen i området.

Gjeldende reguleringsplan har som hovedmål for dette området å sikre fellesskapets interesser, skriver Bøhler i protesten, og går imot bebyggelse innenfor vedtatt 30-meters sone til sjøen.

 

Bøhler har ikke besvart Budstikkas henvendelser for kommentar.

Fikk dispensasjon selv

Nylig fikk Bøhler selvv dispensasjon til å rive og bygge nytt innenfor strandsonen på en eiendom han eier i Strømstangveien på Snarøya. Nabo Kjell Øvrebø klaget på kommunens avgjørelse om tillatelse til riving og nybygg i strandsonen, men tapte slaget.

 

Nå er det altså Bøhlers selv som klager på en naboens byggplaner i Fürstveien.

 

Les også: Bygger luksusleiligheter på Snarøya

 

I anmodningen om forhåndskonferanse med Bærum kommune i fjor høst la ikke Ginny Aarskog Pettersen skjul på at utbyggingsplanene vil kreve dispensasjon blant annet fra bestemmelsene om avstand til sjøen.

Hun har søkt om tilbygg på to av husets fire vegger, utendørs svømmebasseng og rehabilitering av kjelleretasjen.

 

Menneskerett å klage

Sivilingeniør Helge Andreassen som er oppført som ansvarlig søker for byggeprosjektet, tar protesten og en mangelfull søknad til kommunen med knusende ro.

 

– I slike prosjekter kommer det alltid protester, så det ser jeg ikke på som noe problem. Det er en menneskerett å kunne klage.

 

– Kommunen skriver at søknaden har store mangler?

 

– Det er også helt normalt i slike store prosjekter, så det tar vi med stor ro. Ofte er det fra kommunens side en sterk overdrivelse hvis noe er glemt, sier Helge Andreassen og kommunens etterlysning av blant annet detaljer på plantegninger, nabovarslinger og fasadetegninger. Huset ytterst på Fürstodden har ikke vært påbygget siden 1970-tallet.

 

Les flere boligsaker på Botrends forside