Industridesignerens hjem

Publisert
1. oktober 2015

Gjorde om snekkerverksted på Gjettum

På ett år forvandlet designeren Jan-Erik Haavi fra Gjettum bestefarens snekkerverksted om til et hjem med sjel.
 
– Jeg koser meg ekstremt mye når jeg holder på her. Det er gull!
 
Helt siden han var guttunge, har Jan-Erik Haavi mekket og tegnet. Det ligger i blodet – både faren og farfaren var møbelsnekkere. I 1964 kjøpte de det romslige verkstedet på Gjettum fra en dansk familie.

 

Gammelt nabolag

Husene i nabolaget tar deg med hundre år tilbake i tid.
 
– Familien Denger som eide tomten, etablerte en bitte liten dansk koloni her, forteller Haavi og peker mot et par murhus bortenfor.
 
Snekkerverkstedet var pent til å være et industribygg, med sine enkle utsmykninger langs taket og store, klassiske fabrikkvinduer.
 
– Jeg har alltid hatt lyst til å lage hus her, forteller Haavi.

 

 Skrellet hele huset

For fem år siden bestemte han seg for å utnytte byggets potensial. Da han fikk klarsignal av kommunen, var det bare å skrelle hele huset.
 
Oppussingsprosjektet tok rundt ett år, og han gjorde mesteparten på egen hånd.
 
– Det var akkurat som å bygge et nytt hus. Jeg måtte bygge nytt reisverk, sette inn nye takbjelker og vinduer, sette opp nye vegger og legge inn et nytt system for elektrisitet og rør, sier Haavi.

Vil ha en røff stil

Resultatet er et hjem med moderne løsninger og gammel sjel. Huset består av en åpen entre med det han omtaler som et «walk-around-closet». Han ville ikke plassere et skap foran den fine murveggen, og laget i stedet en skillevegg med hyller på baksiden.
 
Et røft betonggulv med epoksy understreker husets industrihistorie.
 
– Jeg har prøvd å bevare den røffe stilen, sier Haavi.

 

Liker historiske «flekker»

Over døren som fører inn til stuen og kjøkkenet henger et skilt med falmede bokstaver: «Til Christensen og Degners Snekkerverksted».
 
– Jeg liker sånne historiske «flekker» som setter prikken over i-en, og som viser at dette er mitt, forteller han.
 
En av favorittflekkene er høvelbenken på kjøkkenet. Den har vært i familien siden 40-tallet. Ytterst på benkeplaten har han glasset inn gamle verktøy, sigarettesker og vintagebriller. Den dekorative høvelbenken fungerer som en kjøkkenøy.
 
– Her spiser vi frokost, og det hender vi smører ski her, ler han.

 

 

Annonse

Har båter i stua

Den åpne stue- og kjøkkenløsningen har en lun stemning med peis, ubehandlet eikegulv, et massivt spisebord, en lesekrok og en sofakrok. Over sofaen henger en skinnende trekajakk fra 50-tallet, og i et av hjørnene står modellene av to båter han selv har designet.
 
I annen etasje ligger tre soverom og et oppbevaringsrom som etter planen skal bli bad og gjesterom. Huset rommer langt mer enn utsiden tilsier, og mange blir overrasket når de ser hvordan han har forvandlet det gamle verkstedet.
 
– Jeg tror faren min hadde vært veldig glad for hvordan det har blitt.
 
Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Dette er snekkerverkstedet på Gjettum:

Enebolig på ca 190 kvadratmeter.
Bygget som snekkerverksted i 1917. Oppusset i 2009.
Her bor: Jan-Erik Haavi med sønnen Mattis (16) og samboeren Åsa Line.
 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg følger hjertet fremfor trender.

 

  • Yndlingssted hjemme: – Det akademiske hjørnet! Her leser jeg bøker og ser mot Kolsåstoppen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Skifer på taket. Uthuset har fått 200 år gammel skifer fra Hemsedal. Det varer lenge og er fint.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Uthuset.

 

  • Kjæreste eiendel: – Maleriet av jenta ved spisebordet. Jeg har hatt det siden jeg var 20 år. Sigurd Eriksen har malt mesteparten av kunsten her, og var naboen til min oldefar. For å få sjel i et hus, bør en innrede med ting en har hatt med seg hele veien.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless!

 

  • Mitt beste innredningstips: – Påkoste deg detaljer som plassbyggede bokhyller. Med spesialtilpassede, men enkle grep kan man også «pimpe» opp et IKEA-kjøkken. Bruk for eksempel tykkere benkeplater og ekstra lister. Et annet tips er å kjøpe få, men ordentlige ting.

 
Denne saken ble først publisert på Budstikka.no