Jakten på den perfekte kommoden

Publisert
28. oktober 2016

Om å begi seg ut på søk etter en gammel kommode på Finn.no.

Vi har alle vært der.
 
Jeg vet ikke helt hva som utløste det. Kanskje fordi vi nærmer oss helt ferdig i stue – hurra! – har jeg brukt mye tid på å tenke på innredning; hva som skal stå hvor, hva vi har og hva vi trenger.
 
Jeg tror dessuten også at jeg lider av akutt høstblues.
 
Les flere saker fra Fanny her
 

Annonse

Et personlig hjem

De siste ukene har regnet preget hver-dag-en, og det har det blitt mye tid inne.
 
Og når man er inne, ser man naturligvis hjemmet sitt fra innsiden. Vi gjør liksom alt vi kan for å trives inne om høsten, kanskje for å kompensere for tapet av vitamin D og tiden vi har blitt vant til å tilbringe ute.
 
For meg er det en tung overgang.
 
Så! Med formål om å skape et personlig hjem, har jeg kommet frem til at for meg er en kombinasjon mellom gammelt og nytt riktig. Selv om kataloghjemmene ser fantastiske ut, er jeg ikke sikker på hvordan de ville være å bo i.
 
Fanny: Fornuft eller følelser – om å bli et praktisk menneske
 

Den perfekte kommoden

Det startet i forrige uke. Ganske plutselig, ikke helt upåvirket, kom jeg på hva som manglet i livet mitt.
 
Selvsagt! En kommode. Og ikke en hvilken som helst kommode.
 
Nei, det var en av disse gamle kommodene i furu med beslag i messing. Sånn som mamma og pappa har hadde, helt til jeg malte den hvit. Der røk altså sjansen for å skaffe meg en slik hjemmefra.
 
Hylle til besvær – Kompromisser og innredning av et felles hjem
 

Våken om nettene

Å begi seg ut på søk etter gammel kommode på Finn.no gir 656 overveldende treff. Når du egentlig (dessverre) heller ikke er spesielt glad i antikviteter, er du på dypt vann.
 
Men den kommoden…. den holdt meg våken om nettene. Jeg måtte ha en sånn.
 
Det var det siste jeg tenkte på før jeg la meg og det første jeg sjekket når jeg våknet. Med autovarsling på.
 
Også fant jeg en, som var solgt. Og som jeg nektet å akseptere. Det innbar flere e-post, SMS og telefonsamtaler – fra mitt eget og andres nummer. Den kommoden….
 
Jeg er sikker på at jeg ville ha kjørt til Trondheim og hjem igjen, på samme dag.
 
Disse hang-upsene blåser som regel over, etter en stund. Men langt fra alle. Og fordi en slik kommode også kunne representere arv og personlighet, ble det en slags misjon å skaffe seg en sånn. 
 
Les saker om årets interiørtrender
 

Bingo i Lier

Etter å ha allierte meg med andre øyne, fant jeg et potensiale i Lier. Et røverkjøp til en billig penge, i nærheten som jeg kom til å si at jeg skulle ha før jeg hadde sett kommoden. I ren desperasjon.
 
Det ble ambivalent. På turen til røk servostyringen på bilen, men kommoden… den var innen rekkevidde.
 
Forventningene var opplagt skyhøye, så det ble en real nedtur da jeg kom frem til riktig adresse og så kommoden min stå på utenfor huset.
 
Ikke like magisk live, men heller ikke noe spesielt å sette fingeren på. Og i og med at jeg allerede hadde kjøpt den gamle kommoden, og fordi servon røk, tok jeg den med meg. Så det ikke hadde vært forjeves, liksom.
 
På vei tilbake husket jeg hvorfor jeg (dessverre) ikke er så glad i antikviteter. Det er lukten. Som ikke lukter som vår lukt. Litt gammelt, kanskje.
 
Og fordi jeg slukøret måtte innrømme at jeg kanskje ikke var helt fornøyd med kjøpet, relativt impulsivt, skapte jeg meg en ny hang-up: Kom den gamle kommoden med en gammel, ukjent gjenboer tro?
 
Tåpelig overtro, skuffelsen og andre omstendigheter gjorde at kommoden ble liggende i bilen uten servo i en hel uke. Mens jeg fortsatte søket på Finn.
 
Rart er det, at gresset sjelden er grønnere på den andre siden. For en ny kommode, kanskje den kommoden, glimtet med sitt fravær.
 

Endelig min

Da vår kjøpmannsdisk ble solgt – for den var nå en av kommodene til salgs på Finn, ble den antikke kommoden i bilen uten servo, med mulig ånd på, båret ut til besiktigelse.
 
Potensiale? Absolutt – til min store overraskelse.
 
Med litt frisk luft, eddik, trelim til bena, nye beslag og kjærlighet tror jeg helt sikkert at dette kan være ”den kommoden”, den som minner meg om barndom og som står i kontrast til den moderne, danske designstolen jeg allerede har planlagt at skal stå nede i gangen ved siden av.
 

Er det ikke fjollete, og fint, hvilke behov man skaper for seg selv?
 
Og at livet av og til kan handle om så enkle ting som en antikk kommode?
 
Da tror jeg at man har det fint, i verden.
 
Les flere saker på Botrends forside
 
Tips gjerne Botrends redaksjon eller til Fanny – og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no