Kjendiser til middag

Det handler om den gode historien

Det er flere en disse godstolene som har plass på designikonenes A-liste, men vi gikk til Dr. Denise Hagströmer, designhistoriker og senior kurator i avdeling for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, med disse tre for å høre om bakgrunnen for denne sterke beundringen.
 
Lars Backer – den glemte kjendisen i norsk arkitektur
 
– Dette har mye å gjøre med de unike og visjonære kvalitetene stolene hadde da de kom. Historien er blitt hengende ved dem som en verdifull fortelling som handler om nytenkning, å være først med noe, å påvirke.
 

Selvforsterkende effekt

Men hva er det som gjør at vi velger disse gamle traverne om og om igjen?
 
– Stolene kjennes igjen rundt om i verden, så de forsterker sine egne myter og genererer oppmerksomhet. Hele denne prosessen er selvforsterkende, forteller Hagströmer.
 
Ved siden av medienes anerkjennende omtale og at museer har tatt dem inn i sine samlinger, legger hun også vekt på de kommersielle kanalenes sterke påvirkningskraft.
 
– Produsenter og møbelhandlere har, gjennom tiår, utnyttet vår tørst etter disse kult-objektene, i tillegg til alle andre aktører i denne prosessen som har medvirket til idealiseringen av den gyllene epoken for dansk og amerikansk design som disse stolene representerer.

Modellstatus

Det er mange grunner til at noen bryter gjennom lydmuren og fanger allmenhetens interesse slik som disse tre stolene har gjort. Som designhistoriker, forsker og kurator er Hagströmer kritisk til en kanonisering, selv om hun innrømmer og ha bidratt til å forsterke statusen.
 
Les også: Åtte lekre spisestuestoler
 
– Å sette ikonstempel på ett objekt, plassere det på en liste av “god design” sammen med andre “genierklærte” artefakter, er jeg skeptisk til. Disse artefakter hylles, eller nesten “tilbedes” med uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Stolene er definitivt supertydelige, de er som gjenkjennbare silhuetter, som signaler eller tegn – det skal formgiverne ha ros for. Men, det som fasinerer meg aller mest er den aura som omgir disse stolene, og de symbolverdiene de har fått.
 

De unges valg

Deler de unge denne den sammen fasinasjonen?
 
Falke Svatun er industridesigner og en av de få unge og lovende norske designerne som er håndplukket til å stille ut sitt nyeste bidrag på verdens viktigste designevent i Milano nå i april. I likhet med mange unge nordmenn har han ikke noe spesielt forhold til disse ikonene.
 
– Jeg kunne godt hatt alle tre i mitt hjem, men hadde heller gått for noen eldre varianter, spesielt ved tanke på Plastic Chair som pleide å være støpt i glassfiber, ikke plast. Jeg har også sett en del eldre 7’ere som har hatt en annen utførelse og finish. De er i en helt annen klasse enn de nye som spyttes ut i dag.

Godt valg!

Det hender at designinteresserte nordmenn beskyldes for å være litt fantasiløse i valg av designmøbler til hjemmene sine. Men, så lenge de velger kvalitet er det ok for Falke Svatun.
 
Han tror valgene skyldes at nordmenn historisk sett har en svakere tilknytning til design, og derfor velger trygge møbler som resten av verden først har gått gode for.
 
Les også: Verdens første designhotell fra Arne Jacobsen
 
– Ikke at det er feil når det er møbler av så høy kvalitet. Heller disse enn mye annet ræl som lages nå, eller enda verre, kopier, avslutter han.