Morten Øverbye viser deg hvordan du lager velsmakende vegetarmat.
Du blir hva du spiser, sies det.
Håper ikke det stemmer, for da ligger de fleste av oss tynt an. Jeg hadde nok sett ut som en gris, mens vegetarnaboen hadde blitt grønnsak. Ingen av delene er spesielt attraktivt, og da tenker jeg ikke på kjøttmarkedet. Så er vel uttrykket heller ikke bokstavelig ment, heller en insinuasjon på at kroppen har godt av det gode, og tar skade av det dårlige.
Les mer om mat og drikke her.
Kjøtt for kaniner og bønner for troende?
«Kjøttfri mandag» ble lansert i USA i 2003. Det vekket nok en og annen lattersalve da, men i dag er konseptet godt kjent over hele verden. Ikke alle er begeistret for en hverdag uten kjøtt. Jeg har for eksempel en kamerat som mener at salat er for kaniner og bønner for troende.
– Kjøttfri middag? Kanskje hvis jeg hadde vært ei ku, men selv da hadde jeg nok heller spist meg selv, sier han.
Folk får spise hva de vil. Men vi vet at vi årlig spiser over 20 kilo mer kjøtt enn det vi gjorde på slutten av 1980-tallet.
Det er klart at utfallene på verdensbasis er enorme. Og nei da, jeg har ingen planer om å legge kjøttøksa på hylla. Jeg er ikke på vei inn i en ”Klem et tre”-periode der jeg først og fremst skal skrive om bløtlagte spirer og spinatblader som dampes på maks 42 grader. Men det er definitivt på tide at vi begynner å se litt nærmere på hva vi spiser og hvordan det påvirker blant annet miljøet.
Vi vet for eksempel at ved å redusere kjøttbruken vil vi redusere klimagassutslippene, sparer noen dyr og gjør bedre plass i jordbruksarealet. Og det er vel strengt tatt ikke all verdens offer å droppe kjøttdeigpakken når du står der i butikken? I alle fall ikke når det finnes alternativer som kan utvide mathorisonten og åpne øynene for nye matretter.
Hei Mat-blogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene.
Annonse
Begynn med «tilbehøret»
Det er en jungel der ute. En jungel av grønnsaker, karbohydrater og smaker som vi aldri ser på grunn av de vante kjøttmiddagene.
Det finnes så mye vi går glipp av i den daglige jakten på de vante middagene. Det er mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at de fleste som går i butikken etter jobb først bestemmer seg for hovedingrediensen. Kjøttdeig. Laks. Koteletter. Kanskje torsk. Og når den avgjørelsen er tatt er tilbehøret ganske greit å forholde seg til.
Se hvordan Kathrine Knudsen innreder hjemmet på Nesøya.
Kanskje er det nettopp her vi gjør feil. At det vi ser på som tilbehør egentlig har fått feil plass? Det er i alle fall spennende og utfordrende å vri litt på det. Begynn med ”tilbehøret”. Bestem deg først for hvilke grønnsaker du skal ha. Deretter hvilken karbohydratkilde du går for. Og så kan du stille deg spørsmålet: Trenger jeg egentlig noe mer?
Svaret kan i mange tilfeller være ”nei”. Du trenger ikke noe mer. I alle fall ikke om du har bestemt deg for å redusere kjøttmengden din litt. Og vi snakker altså om én dag i uka. Det er ikke sånn at tofupudding og ertestek trenger å være den nye vinen.
Du kan i alle fall gi det et forsøk! Her er tre enkle retter som kan sette i gang kreativiteten og nysgjerrigheten.
Pasta med tomatsaus
- 1 stk. boks hermetiske tomater (gjerne med basilikum)
- 2 ss tomatpuré
- 1 stk. finhakket løk
- 2 stk. fedd hvitløk, finhakket
- Olivenolje
- Parmesan, evtuelt annen type ost
- Spaghetti
Dette er en klassisk tomatsaus i all sin enkelthet. Her kan du gjerne spe på med ekstra grønnsaker urter og
smaker fra andre typer råvarer. Grunnoppskriften kan også lages i store mengder og fryse ned. Da har du alltid et godt utgangspunkt, enten u skal ha en saus til pasta, en gryterett eller suppe.
– Fres løk og hvitløk i olje.
– Tilsett tomatpuré og sukker. La det frese sammen i et lite minutt.
– Tilsett tomatene og la det putre i fem minutter.
– Kok pasta som anvist på pakken.
– Server pastaen med tomatsaus over. Dryss på ost og ha gjerne litt brød til.
Bulgursalat
- 250 g bulgur
- 100 g soltørkede tomater
- 2 stk. stangselleri
- 150 g brokkoli
- ½ stk. sitron
- Fetaost
- Oliven
– Kok bulguren med dobbelt så mye vann som bulgur. Koketiden kommer an på hvilken type bulgur du velger, men etter 15–20 minutter er den klar.
– Finhakk soltørkede tomater og stangselleri.
– Kok små buketter av brokkoli i et lite minutt så de blir litt møre. Avkjøl i iskaldt vann.
– Bland sammen bulgur, tomater, stangselleri, brokkoli, saften fra sitronen, litt revet sitronskall, fetaost og oliven.
Grønnsakswok
- 1 stk. brokkoli
- 3 stk. gulrøtter
- 1 stk. rød paprika
- 1 stk. grønn paprika
- 1 stk. gul paprika
- 2 stk. hvitløksfedd
- 5 stk. sjalottløk
Dressing:
- 2 ss østerssaus
- 2 ss soyasaus
- 1 dl limesaft
- 3 ss sukker
- 2 stk. hvitløksfedd, most
- 2 cm ingefær, finhakket
- 3 ss sesamolje
– Rens paprikaene og kutt i tynne strimler.
– Skrell gulrøtter og kutt i små og tynne staver.
– Rens sjalottløkene og del i tynne skiver.
– Varm opp litt olje i en wokpanne (det går også fint med en vanlig stekepanne). Ha i brokkolien, det er den som tar lengst tid. Ha i mer olje underveis hvis det ser ”tørt” ut. Legg brokkolien til side når den er blitt litt mør.
– Varm mer olje i pannen og wok de andre grønnsakene i et par omganger. Du vil ha høy varme og bare litt og litt av grønnsakene slik at de blir raskt ferdige. Kunsten er å steke nok til at de blir møre, men samtidig holder på sprøheten.
– Ha alle grønnsakene tilbake i woken og la det bli varmt før servering.
– Bland sammen dressingen. Den kan du enten tilsette i woken det siste minuttet eller servere den ved siden av ved bordet.
Les flere saker på forsiden av Botrend her.
Tips og innspill? Kontakt oss her.
