Annonsørinnhold

Det var på tide med noe helt nytt

Publisert
16. januar 2019

På en liten kolle i Lommedalen vil det snart stå en rekke flotte leiligheter, kun forbeholdt de over 65 år. Kollen blir et helt spesielt sted – fabelaktig beliggenhet, god plass, flott utsikt og ikke minst: tegnet for et sosialt liv, fellesskap og kvalitetstid med naboene.

”Jeg er så stolt av å være en del av dette stedet.” Sidsel Fløtberg stanser opp midt i døren til den lokale kaféen på Bærums Verk, hvor hun skal fortelle litt om leiligheten hun har kjøpt på Kollen i Lommedalen. Kollen-prosjektet er kanskje nytt for henne, men i resten av dalen er hun lommekjent. Dette merkes umiddelbart på de personlige kommentarene, hilsningene og smilene hun får fra de andre gjestene. Med fri flyt av kaffe og lekre bakervarer er kaféen et hyggelig møtested for Lommedøler.

Les mer om prosjektet her

”Jeg flyttet til Lommedalen i 1970,” fortsetter hun, ”og det var en ren tilfeldighet som fikk meg hit. Jeg var høygravid, vi trengte mer plass og dette stedet virket like fint som noe annet. Årene gikk, og dalen fikk større og større plass i hjertet. Livet endret seg, men jeg ble boende. Det er her jeg hører hjemme. Jeg har rett og slett ikke tilhørighet noen andre steder.”

Hun kikker ut. På utsiden er Kong Vinter travelt opptatt med å gi hustakene på Verket et nytt, flortynt strøk av kritthvit glasur, som om stedet ikke var postkortaktig nok fra før av.

 

”Jeg tenkte på å flytte på meg, flere ganger. Men det ble med tanken. Ingen andre steder fristet. Men så gjorde sønnen min meg klar over det nye bolig-konseptet på Kollen, og da sa det klikk.

 

Stedet kjente jeg godt fra før. Det ligger på en av de faste spaser-rundene mine; jeg har gått forbi i årevis. Jeg ble fasinert av tanken på at dette skulle være et sted forbeholdt godt voksne mennesker hvor minst én i husstanden er over 65 år. At leiligheten er skreddersydd for eldre mennesker er også fint. Alt på ett plan, heis rett opp fra garasjen, romslig terrasse og spandabel planløsning var med på å gjøre idéen om å flytte dit ekstra spennende. Og så nært Bærums Verk, da! Her har de alt; apotek, leger, all verdens slags butikker, vi har til og med fått vårt eget pol. Jeg har rett og slett ikke behov for å dra noen andre steder. Hvis jeg likevel skulle få det for meg, går det busser i alle retninger. Oslo, Sandvika, Lysaker – alt er innenfor rekkevidde.”

Sidsel tar en tenkepause. ”Det blir spennende å flytte på seg. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap, men det er både trygt og fint å være omgitt av andre på samme alder og i samme situasjon. Det å ha mulighet til å treffe andre rett utenfor døra er fint. På Kollen er det lagt opp til flotte fellesområder, både ute og inne. Trimrom, smørebod for ski, sted for å fikse sykkelen, golfbane rett ved siden av – jeg kan ikke skryte på meg at jeg kommer til å bruke alt, men det er fint å ha muligheten. Noe stillesittende liv blir det ikke. Jeg elsker å gå, og har 5 barnebarn jeg kan skjemme bort. Noen av dem bor her i dalen og to går på samme skole sønnene mine gikk på. Det er fint å ha historie.”

Det er enda en stund til Sidsel kan flytte inn, uten at det legger noen merkbar demper på humøret hennes.

Kollen på Bærums Verk

”Jeg gleder meg hver eneste dag. Jeg har fått en flott leilighet; utsikt, kveldssol og stor terrasse jeg kan nyte begge deler fra. Og tenk at alt er splitter nytt og fresht, da!” Hun smiler. ”Noe helt nytt, i en dal med så gammel kultur og rik historie. Det blir bra, det.”

 

Sosiale fellesområder

Til forskjell fra Sidsel som har bodd i Lommedalen mesteparten av livet, flyttet Karen og Lars Ole Høgberg til Norge først i 1986.

”Dette var midt i den aller verste jappetiden,” minnes Lars med et smil. ”Vi bodde i København, og jeg jobbet som pilot. Det ble startet et nytt flyselskap i Norge, og jeg ble hyret inn. Vi flyttet til Bjerkaas utenfor Vollen. På den tiden var fremdeles Hurum det sannsynlige førstevalget til ny hovedflyplass. Vi kjøpte hus med utsikt over sjøen – vi er glade i vann og har alltid brukt mye tid i seilbåt. Årene gikk, barna ble voksne og flyttet, huset ble større enn vi trengte.”

”Og med trapper overalt,” skyter Karen inn. ”Både opp til huset og tre etasjer inni. Og hage som både trengte – og krevde stell, store deler av året. Ikke noe ideelt sted å bli gammel i.”

“Vi oppdaget Kollen-prosjektet på Facebook,” fortsetter hun,”litt ut av det blå. Lommedalen var ikke et sted vi hadde noe som helst forhold til fra før, men alt stemte. I årene som kommer vil bruken av seilbåten begrense seg helt naturlig, så havet er ikke tvingende nødvendig å ha rett i nærheten. Åpenheten og utsikten ønsket vi ikke å leve uten, men den får vi i fullt monn på Kollen også. Bare i en litt annen utgave. Og naturen her er fabelaktig! Vi er glade i å gå på ski og bevege oss i skog og mark, og her inne er det en overflod av begge deler. Vinter og sommer, skiløyper og fiskevann. Og golfbane! Vi er ihuga spillere, begge to, og her kan vi bortimot trille baggene fra utgangsdøren til det første hullet.”

”Det sosiale aspektet ved prosjektet er også svært tiltalende,” sier Lars. ”Jeg er dansk og Karen er fra Nederland, begge steder hvor åpenhet og sosialt samvær spiller viktige roller. Da vi flyttet til Norge ble vi grundig advart; venner spådde at vi ville returnere etter noen måneder, syke av lengsel etter omgang med andre. Slik ble det ikke. Nordmenn var slett ikke så asosiale som ryktet ville ha det til og har blitt stadig bedre, sikkert grunnet all reisingen de foretar seg støtt og stadig. Vi både håper og tror på et rikt sosialt liv med nye venner, noe konseptet også legger opp til. Store fellesområder, både ute og inne, spisesal med kjøkken og garderobe, peisestue, oppholdsrom og trimrom, bocciabane, grillplass og vaskeplass. I tillegg finnes det gjesterom familiene våre kan benytte når de er på besøk fra utlandet. Dette stedet kan vekke det sosiale genet i enhver eremitt.”

Kollen på Bærums Verk

”Det er her vi skal bli gamle,” avslutter Karen, ”og leilighetene er perfekte for formålet. Vi kan se ut uten å kikke rett inn i stua til naboene, samtidig kan vi være sammen med dem uten å ta på oss annet skotøy enn tøfler.

Helt nye leiligheter uten dørkarmer, smart planløsning, store vinduer og med stor, fin balkong. Vi får naturen rett utenfor vinduet, uten noen forpliktelse for å stelle den. Skal vi ut å reise, kan vi bare lukke døren og dra, uten å ofre vedlikehold og gressklipping en tanke. Livet i enebolig har vært fint, men alt har sin tid. Nå var det på tide med noe nytt. Noe helt nytt.”