De vil ha levende byrom på Billingstad.
– Jeg tror dette kan bli et fint sted å bo. Jeg flytter til Oslo først, men kommer nok tilbake når jeg blir litt eldre, kanskje med små barn, smiler Eivind W. Kårbø.
18-åringen fra Drengsrud deltar i gruppearbeid om hvordan Askers neste store utbyggingsprosjekt, Vestre Billingstad med 1.640 boliger, skal bli et godt sted for alle – både beboere og naboer.
Les også: Her skal de bygge boligby til 4.000 mennesker
Annonse
– De må gjøre det litt bymessig
– Jeg liker konseptet med masse leiligheter og kort vei til buss og tog. Men da må de klare å gjøre dette litt bymessig, synes Markus Walhovd (18) fra Høn.
Han og Kårbø er ungdomspolitikere for Frp og engasjerte samfunnsborgere – på vegne av de unge, som blir en viktig målgruppe når boligene skal selges.
Les også: Boligprisene steg mest i Asker
– Savner flere rekkehus
Nærmere 4.000 mennesker kan bo på Vestre Billingstad når området er ferdig utbygd rundt 2030. 300–400 barnefamilier kan få plass. Spørsmålet er om man klarer å få til ønsket befolkningssammensetning med dagens høye boligpriser.
– Utbyggerne sier de vil skape en variert og mangfoldig boligmasse, men det kan bli dyrt for mange unge. Og så planlegges det for utrolig mange leiligheter og altfor få rekkehus. Det er ingen fordel når målet er å tiltrekke seg barnefamilier. Mange av dem etterspør jo nettopp rekkehus, sier Hans Mikal Johnsen (37).
Han og samboeren flyttet fra Oslo til Billingstad i september.
– Vi flyttet ikke hit fordi vi ville bo i leilighet, vi ville bo i hus med naturen rundt oss, forteller han.
– Utbyggerne og kommunen må følge opp
Eivind, Markus og Hans Mikal, sammen med flere andre, bidro til å gi kommunen og utbyggerne mange gode innspill og ideer i et summende idéverksted i ABB-bygget onsdag kveld.
– Vi tar med oss alt som her er kommet frem og vil vurdere det grundig, forsikret Askers kommuneplansjef Tor Arne Midtbø.
– Akkurat det er kjempeviktig. Utbyggerne og kommunen må følger opp dette arbeidet, slik at folk opplever at de er blitt sett og hørt, sier Ingvild Aarholt Hegna i Norsk Design- og Arkitektursenter. DOGA-arkitekten jobber med et medvirkningsprosjekt og mener workshop-metoden er bedre og mer effektiv til å fange opp innspill og skape samhold enn tradisjonelle folkemøter.
Denne saken ble først publisert i Budstikka
Les mer på Botrends forside
Send oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no
