Når februar blir lang – inviter til fest

Publisert
18. februar 2016

Hola, hacienda por favor – nå vil Fanny til Mexico.

 
Hvis du ikke kan ferra til Mexico, må Mexico komme til deg.
 
Jeg drømmer meg bort, til hvit sand, azurblått hav og ekte taco. 
 
 
 
 

Annonse

Lapp med krøllete bokstaver

 
Til den som lurte på om jeg fortsatt lå i fosterstilling mandag etter valentinsdagen, – svaret er så visst ikke.
 
Jeg fikk lang morgen, kaffe på sengen, marsipankake og kort.
 
Så nå er listen lagt skyhøyt, så høyt at Steinar Hoen ville ha slitt med å komme over. Eller ikke.
 
Jeg ble i alle fall overrasket, veldig glad og møtt i døren.
 
For selv om kaken smakte kjempegodt og de røde rosene luktet roser, var det en liten lapp skrevet med krøllete bokstaver som røsket i hjerterota, som man sier der jeg bor.
 
Fanny guider deg i gardin-jungelen

Akutt solsyk!

 
Halvveis i februar. Yes!
 
Selv om startskuddet gikk treigt, har dagene gått styggfort.
 
Som vanlig, rett før vinter blir til vår, drømmer jeg meg bort til et varmere sted. Jeg er ikke en av de som har reist jorden rundt, reist fra meg, før jeg fikk barn. Og naturlig nok får vi heller ikke reist så mye som jeg skulle ønske vi kunne.
 
Det er en tid for alt, kanskje.
 
Tilfeldig eller ikke, jeg lever stjernetegnet mitt. Jeg er en vannmann eller en fisk, og har alltid hatt en spesiell lengsel til havet.
 
Det kjennes som februar i hele kroppen, den rastløse tilværelsen kribler utålmodig helt til fingerspissene. En kjapp egendiagnose forteller meg at jeg er akutt solsyk, også.
 
Jeg antar at man tager det man haver, så hvis du ikke kan ferra til Mexico, må Mexico ferra til deg.

Panikk før middag

 
Fra en feiring, til en annen. Kanskje du, til og med, begynner å få nok.
 
Uansett. For å feire ett år, var mine nærmeste invitert til middag lørdag. Du vet, de du har snakket med den siste uken, de du ikke trenger ikke vaske badet for. Hvem jeg egentlig har prøvd å lure med å tenke på denne måten, vet jeg ikke. For selvfølgelig vil du vaske badet før du får besøk. Du vil alltid det.
 
Panikken kom torsdag kveld. Og når det butter i alle kanter, når det er så rotete hjemme at du ikke evner å ta en beslutning om i hvilken ende du skal starte, da er du i trøbbel og det var jeg.
 
Men tenk, mirakuløst og som fra en magisk nøtt kom hjelpen, la oss si at lørdagen startet med mannen på Kaffebrenneriet for en rykende fersk latte. For en lørdag!
 
Den ble så avslappende at jeg klokken fire fortsatt ikke hadde bakt, laget mat, dekket bordet eller kledd meg. Til gjengjeld hadde jeg mer energi enn jeg har hatt på lenge, hev meg rundt, stressfri og rakk alt jeg skulle.  

Annonse

Lav terskel

 
Jeg er gjennomført, det har jeg alltid vært. Som regel tar jeg utgangspunkt i et element, i maten, dekoren eller årstid.
 
Hola, hacienda por favor – vi skal til Mexico.
 
Der har jeg aldri vært, og dit skal jeg ikke, som jeg vet med det første.
 
Men taco har de. Og mojito. Og varme dager og hvite strender.
 
Jeg slår et slag for å drømme seg bort, for å feire selv om man bare blir 31, for venninner og høylytt snakk. Og lavterskel, generelt.
 
Ha en fin kveld.
 
Tilbakemelding eller tips? Send oss en e-post.