Nyttårsbordet er dekket i Bærums fineste hus

Publisert
29. desember 2015

Forkjærligheten for furu preger både arkitekturen og borddekkingen.

Stramme linjer, betong og ubehandlet tre. Det er elementene som går igjen både utenpå og inni huset på Snarøya i Bærum. Derfor føles det som en liten overraskelse å komme inn på kjøkkenet. Der står det et gammelt hvitmalt spisebord med tilhørende klassiske stoler.
 
Det klirrer i arvede akevittglass og porselensservise idet arkitektene bak huset, Siri Moseng og Kaja Poulsen, gjør i stand festbordet. Sammen driver de arkitektfirmaet Moseng Poulsen Arkitektur AS.
 
– Med et moderne hus med røffe materialer, er det ekstra fint med gamle møbler og festpynt, sier de.
 
Arkitektene mottok nylig Bærum kommunes arkitekturpris for boligen, hvor det bor en familie på fire. Byggherrene har vært opptatt av å ta vare på alt fra gamle kommoder til blomstrete hagemøbler fra 60-tallet – uavhengig av husets moderne uttrykk.
 
– Derfor valgte vi å pynte festbordet med besteforeldrenes gamle servise. Jeg tror det er vanlig at folk som flytter inn i moderne, arkitekttegnede hus tenker at de må kjøpe seg masse nye ting. Dette bordet er et eksempel på at det er unødvendig, sier Poulsen.
 
– Jeg tenker at huset blir enda finere med de gamle møblene. Det tilfører en historie, og gjør at nye hus føles mindre fremmed, legger Moseng til.
 
Rene linjer og skandinavisk stil hos interiørstylisten.

Furu i fokus

Arkitekter er kanskje ikke kjent for å pynte og dille, men Moseng og Poulsen innrømmer at de koser seg med å stelle i stand til fest.
 
– Å pynte bord er en slags “guilty pleasure”, sier de.
 
Men hvor mye pynt tåler egentlig et såpass stramt og minimalistisk hus? I følge disse to, tåler det gjerne ekstra mye. 
 
– Man må ikke være redd for å pynte, og i hvert fall ikke hvis pynten kommer fra naturen, sier de.
 
I likhet med husets materialer, er borddekningen inspirert av omgivelsene. Det er furutreet som spiller hovedrollen.
 
– Huset er omringet av flotte furutrær, så vi har valgt å sanke pynt fra hagen til eierne, forteller Moseng.
 
LAMA-gründernes funkisdrøm på Røa.

Vært skikkelig vaktmestere

Kaja Poulsen er selv oppvokst på Snarøya, og har en spesiell forkjærlighet for områdets kystflora. I en tid hvor mange velger å hugge ned trær og sprenge ut tomter, har hennes hjertesak vært å bevare mest mulig av naturen rundt huset.
 
– Vi har vært skikkelig vaktmestere her, og har sammen med byggherrene kjempet for å beholde vegetasjonen. En klarer ikke å reetablere floraen når alt er måkt ned. Det er jo gjerne tomta en faller for, og hvis du fjerner vegetasjonen og ruller ut en plen, da er jo tomta du falt for forsvunnet, sier Poulsen.
 
Warner Bros åpner dørene.

Annonse

Fredet minikollen

Det er ikke bare furua som har vært fredet under byggeprosessen. På den ene siden av huset, troner en liten kolle. Den skjermer mot innsyn fra veien nedenfor, og bader i kveldssola.
 
– Den har vi jobbet mye for å beholde! Noe av det første vi gjorde var å sette opp et sperrebånd rundt den. Selv om kollen er veldig liten, har den mye å si for både stua og uterommet. Den skaper et ekstra rom, fordi den lager en slags lunende utevegg, sier Moseng.
 
På den andre siden av tomta har familien utsikt mot Oslofjorden. Her er det bygget en lang terrasse hvor en kan nyte sola hele dagen. Store vinduer og en foldedør i glass rammer inn utsikten mot Drøbak og Nesodden.

Et robust brukshus

Førsteetasjen består av en gang, et bad, en utleiedel, tekniske rom, en peisestue og et luftig kjøkken med spiseplass og oppholdssoner. Stua og kjøkkenet flyter sømløst over i hverandre gjennom to smale skyvedører av furu.
 
– Slik har man muligheten til å stenge av rommene når en ønsker det. Det er en ganske tradisjonell romplan, forteller Moseng.
 
Byggherrene har vært opptatt av at det skal være et brukshus, med akkurat det de trenger – og ikke en eneste overflødig kvadratmeter. De ønsket dessuten naturlige og robuste materialer.
 
Arkitektene har derfor eksperimentert mye med tre og betong. Noen av betongveggene opptrer som pussede flater, mens på andre vegger er det brukt retardert betongoverflater som skaper tekstur og liv. Gulvet består av terrazzofliser, og er i samme palett som veggene. Dørene og himlingen er i oljet tre, og luner opp det røffe uttrykket.
 
– Det finnes ikke en eneste gipsvegg i hele huset. Det å bo i materialer som får historie etter hvert som en lever med de, det tror jeg gjør noe med folk, sier Moseng.
 
Kjøkkendrøm i sort drakt på Snarøya.

Svevende trehytte

Annen etasje består av soverom, bad, boder og en luftig loftstue. Her oppe er man i høyde med trekronene, og det føles litt som å sveve oppi en trehytte. Lyset sniker seg inn mellom greinene, og lager et skyggespill på de lyse veggene.
 
– Allerede fra det første steget opp mot annen etasje, forandrer huset seg fra stein til tre. Første etasje består av betong, mens trappen er laget av eik og fører deg opp til annen etasje som består av gran. Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier Poulsen.
 
Les flere saker om arkitektur på Botrend her.
 

Enebolig på Snarøya

Kvm: 285 m2 inkludert garasje og bod
 
Her bor: En familie på fire + hunden Zelmer
 
Arkitekter: Moseng Poulsen arkitektur AS
 
Les flere saker på forsiden av Botrend her.
 
Tips oss her.