Ribbe til sinnet

Med mindre man sliter med vårdepresjoner er det åpenbart at det går mot lysere tider. Varme i lufta, krokus i oppkjørselen, skitne stuevinduer, florlette klær og lett mat især. Ja, bortsett fra ribba, da. For selv om vi pusser støv av de vårlige grønnsakene, som asparges og minigulrøtter, så er det fortsatt plass til et skikkelig kjøttstykke. Spesielt med det riktige tilbehøret.
 
Hæ? Ribbe nå? Mitt i vårlysningen? Her er mer svingodt til påske.
 
Ja, selvfølgelig. For det er jo nitrist om vi ikke skal bruke denne råvaren hele året når vi vet hvor mye vi setter pris på den i desember. Og jeg kan love deg at du ikke kommer til å tenke på verken gløgg, kokosmakroner eller silkebånd selv om du spiser denne middagen. Det er nemlig sånn at ribbestykket har fått ufortjent lite plass i repertoaret vårt. VI har låst den fast til en måned i året, og det er strengt tatt unødvendig, dumt og en innskrenkning av potensielt gode middager.
 
Surkålen kan du selvfølgelig legge til side. Det samme med svisker, brun saus, mandelpoteter og akevitt. Eller forresten, ikke akevitt. Den kan du også sette frem på bordet igjen. Men julestjerna er historie og Kyrkjebø må ties i hjel. Men du må finne frem litt sennep, sopp og urter. De har ingenting med verken jul eller vår å gjøre. Så der kommer heller høsten inn. Og er det ikke deilig å legge reglene til side og bestemme seg for å følge smakene og gjøre akkurat som man vil?

Verken ferskvare- eller frysediskene er akkurat grisefulle av ribbe nå. Men der det er fagfolk er det muligheter. Enhver kjøttdisk med betjening kan bestille råvarer til deg nærmest uansett hva du skal lage. Egentlig var jeg denne vårdagen på jakt etter bibringe. Akkurat det skulle vise seg å bli vanskelig, i alle fall de tre stedene jeg var innom. Jeg hadde ønske om å lage en rull med alle godsakene jeg kom på i farten. Men så fant jeg altså et ribbestykke, og ettersom stykningsdelene er så godt som naboer på svinekroppen, så kom jeg frem til at ribba ville gjøre samme nytten.
 
Og jeg skal love deg det fungerte! Sprøstekt og knasende svor. Saftige stykker av et lagvis kjøtt som fylles med smaker som får det til å eksplodere i munnen. Hvis du da i tillegg supplerer med en kremet form av poteter og noen blanke og søte rotgrønnsaker så er du så nærme euforien du kan komme.
 
Et alternativ til svin? Prøv villsvin!
 
Voldsomme ord. Jeg er enig. For det finnes andre ting her i livet som er like viktig som mat. For eksempel venner. Og familie. Et passelig oppegående hode, rent vann og noen som synes du er et fint stykke kjøtt er også viktig. Dessuten er det viktig at vi etter hvert får bare grøftekanter, en fregne eller to og kjenner at det nærmer seg plenklipping. Men greia med mat er at vi skal ha det hver eneste dag. Da koster det ikke så mye annet enn litt ekstra krefter for å sørge for at også den er et lite lyspunkt etter en lang vinter.
 
Oppskriftene følger under bildene.

Ribbe

1 stk. ribbe, ca. 1,5 kg. uten ben
300 gr. sjampinjong
150 gr. spinat
4 ss. dijonsennep
2 ss. smør
salt og pepper
Rosmarin
Olje
 

• Del sjampinjonger i små terninger og stek den i stekepannen, først uten smør. Når du har fått dampet ut fuktigheten av soppen har du i smøret og steker videre til soppen ”faller sammen”. Ha i grovhakkede spinatblader og stek videre i et lite minutt.
• Ha i sennepen, bland godt og smak til med salt og pepper.
• Rut opp ribbestykket og gni det godt inn med salt og pepper. Har du god tid kan du gjerne gjøre dette dagen i forveien.
• Del ribben i tre deler uten at du skjærer helt igjennom slik at du kan brette den ut i lengden.
• Fordel sennepsblandingen utover hele stykket. Legg noen kvister rosmarin utover. Rull ribben stramt sammen og bind det med litt hyssing for at stykket skal holde formen under stekingen.
• Brun kjøttet raskt i pannen på alle sider. Sett det inn i ovnen på 160 grader. Jeg bruker kjernetemperaturmåler, og tar den ut av ovnen når temperaturen viser 66 grader. Da vil den enda øke 2-3 grader etter at du har tatt den ut, og da smaker den altså perfekt.
• Det kan hende at svoren ikke er sprø, så hold fokus underveis. Du kan skru på grillelementene i ovnen de siste ti minuttene og øke gradene til 220. Men du må følge med underveis så den ikke svir seg.
• La kjøttet hvile på benken i 10-15 minutter før du deler den i rause stykker.

 

Fløtegratinerte poteter

Kokefaste poteter
Melk
Fløte
Løk
Hvitløk
Smør
ost
Salt og pepper
 

• Fløtegratinerte poteter er så enkelt, og jeg liker best å lage den uten en fast oppskrift. Jeg tenker at man kan ha i sånn passe av alt, og alltid like deler fløte og melk.
• Skrell poteter og del de i tynne skiver. Ha det over i en kjele sammen med skiver av løk og noen knuste og finhakkede hvitløksfedd.
• Ha i fløte og melk slik at det akkurat dekker potetene. Ha på godt med salt og pepper, samt så mye smør du har samvittighet til.
• La potetene kokes møre i kjelen.
• Ha alt over i en ildfast form. Riv ost over, og stek det i ovnen på 190 grader til osten er fin og gylden. Skru av ovnen og la potetene stå der til resten av middagen er klar. Jo lenger den står, jo mer vil den også ”sette seg”. Det vil si at den blir fastere i konsistensen.

 

Glaserte gulrøtter

5 stk. gulrøtter
1 ss. smør
2 ss. honning
salt og pepper
 

• Skrell gulrøttene og del de i tynne strimler.  
• Smelt smør i en stekepanne og ha i gulrøttene. La de steke på middels varme til røttene er møre.
• Ha over honning, bland det hele sammen og smak til med salt og pepper.