Å rydde på japansk, del 3: Tokimeku

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D.
 
I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne.
 
Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få tid til dette?

Så vidt jeg vet, til dit jeg har kommet, stiller ikke ryddemetoden krav til tidsperspektiv, heller til én eneste opprydning.
 
Poenget med metoden, og som vi har vært inne på, er å ommøblere tingene for å ommøblere hodet.
 
Det er tøffere enn man skulle tro. Personlig var jeg ikke forberedt på hvor ubehagelig det er å møte seg selv i kjellerdøra, hvor fysisk uvel jeg til tider har følt meg over alle tingene vår, alle de vi ikke bruker. Som skam, for voksne.
 
Les også: Å rydde på japansk, del 1: Utgangspunktet
 
Av dramaturgiske årsaker og fordi mitt prosjekt skal dokumenteres, tar jeg fatt på neste del.
 
Jeg har ikke mistet motet selv om klesuken ble i overkant av hva jeg kan håndtere, tvert i mot ser jeg frem til uken utfordring. Vi har nemlig mange flere klær enn bøker.

Slik ryddes bøkene riktig

Bøker hadde vi beskjedent av.
 
Jeg oppsummerer: en bokserie om Helge Ingstads ferd gjennom Canada, 12 bind, Asbjørnsen og Moe + H.C. Andersen samlede eventyr og historier, skinninnbundet og gravert i gull, Idas dans, et par lurvete krimpockets med eselører og solkrem, og så noen ytterst få lærerbøker.
 
Les flere saker om den japanske ryddemetoden konmari
 
Med tiden har vi fått flere fagbøker; om øl og brygging, bøker om mat, arkitektur og eksotiske destinasjoner.
 
Og så to fantastiske coffetablebøker om fotografi og fashion, som ikke enda har et coffetable å pryde. (hvem har egentlig coffetables?!)
 
Og barnas bøker. Mange, mange, mange bøker. Bare fargekombinasjonene i seg selv kan fremprovosere lette migreneanfall hos meg.
 
Med utgangspunkt i firkantede former, forskjellig innbinding, materialer – og la oss være ærlige, med særdeles varierende innhold, kupper barnebøkene verdifull hylle/hodeplass.
 
Bøker består først og fremt av papir, fylt med ord og bundet sammen. Deres fremste formål er å bli lest, det er informasjonen i boken som har mening. Vi leser bøker på grunn av opplevelsen innholdet gir oss.

For magisk opprydding

Ting og bøker som har stått urørt på i en bokhylle, går i dvale – de blir usynlige.
 
Dersom du virkelig skal bestemme deg for om du skal beholde en gjenstand eller kaste den, må du vekke den fra dvalen.
 
Det gjør du ved å ta på tingene, riste varsomt eller klappe (!) i hendene.
 
For magisk opprydning, gjør følgende:
 
1. Fjern alle bøkene fra bokhyllen. Selv om bøkene logisk nok står med titlene ut, skal alle bøker tas ut og legges på gulvet. Du kan nemlig ikke vurdere om en bok virkelig betyr noe for deg når den står inneklemt i en kald bokhylle.
 
2. Del bøkene i fire kategorier:

• Generelle bøker (bøker du leser som underholdning)
• Praktiske bøker (fagbøker, selvhjelpsbøker, kokebøker osv.)
• Visuelle bøker (fotografiske)
• Blader

 
3. Ta boken i hendene dine. Gir denne boken meg glede? Bestem deg for om du vil ta vare på den, eller kaste den.
 
4. Sørg for at du ikke begynner å lese i bøkene, lesing rokker ved dømmekraften din.
 
5. Spør deg selv om du virkelig trenger boken.
 
Den vanligste årsaken til at man ikke kaster en bok, er at man ”kanskje kommer til å lese den” eller at man ”kanskje har lyst til å lese den på nytt”.
 
Vel, før eller senere betyr aldri. Det finnes ingen grunn til å ta vare på bøker man bare kom seg halvveis igjennom, det var kanskje bokens hensikt.
 
Før jeg glemmer det. Hva tokimeku betyr? Gnist av glede. Det alle husets gjenstander må gi, om de skal være verdt å samle på.

 
Les mer på Botrends forside her
 
Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no