I eneboligen på Nesøya produserer de nok strøm til å lade el-bilene året rundt.
Ikke noe spesielt med innredningen her. Utemøblene er droppet til fordel for noen løse puter som de kan slenge seg ned på når solen stikker frem.
Noe annet derimot, noe som er litt mer uvanlig, er solcellepanelene og solfangerne her oppe på taket.
– Med 26 solcellepaneler produserer vi nok strøm til å lade to el-biler året rundt. Men jeg må innrømme at det frister litt å fylle hele taket med paneler, sier Heidi.
I februar begynte hovedsakelig produksjonen av strøm til familien på tre.
– På vinteren er solcellene mer ineffektive, og når de til tider er helt nedsnødd leverer de ikke strøm. Men fra slutten av april har vi faktisk levert strøm til Hafslund hver eneste dag, og det er gøy. I det tekniske rommet i kjelleren har vi et panel hvor vi kan følge med hvor mye strøm solcellene produserer fra time til time, hvor mye vi bruker selv og hvor mye strøm som leveres til Hafslund, forteller Bjørn K. Haugland (50).
Ved siden av de 26 solcellepanelene er to solfangere. De varmer opp vann som går til husholdningen.
Dette kan bli Norges første solcellegate
Mer en middels opptatt av bærekraftig utvikling
Med solcellepanel og solfangere på taket, og et eget elektrisk rom i kjelleren, er det mye som tyder på at paret er mer enn middels opptatt av bærekraftig utvikling og alternative løsninger.
Men så sier det seg kanskje selv, når Bjørn er bærekraftsdirektør hos DNV GL og Heidi er partner og interiørarkitekt i IARK.
På fritiden er familien helst ute i båten, går i fjellet eller flyr hangglider.
– Vi har alltid vært glad i naturen, og ønsker å bidra så godt vi kan, forklarer Heidi.
For ved å studere de beste innen arkitektur, klima og miljø endte de opp med det splitter nye lavenergihuset ved vannkanten på Nesøya.
Annonse
Dataprogrammet «Simien»
Arkitekten ønsket ikke å være bundet av lovverket, som blant annet stiller krav til maksimalt vindusareal.
Derfor har Svein Lund, hos Lund Hagem arkitekter, benyttet dataprogrammet «Simien».
Her utføres simuleringer av tilstanden i bygningen, og ut fra dette vurderes byggets form og materialbruk til det beste energimessig.
Arkitekturpris til enebolig
Åpne rom og glassflater
Tek10-boligen har store åpne rom og glassflater mot sjøen og hagen. For å veie opp mot varmetapet, har de valgt godt isolerte vegger og tak andre steder i huset.
– God isolering er viktigst av alt, forklarer Bjørn.
Solstrålene skinner inn gjennom vinduene denne sommermorgenen, så det er ingen fare for kulde. Men når temperaturen synker, er det praktisk med de moderne 3-lags gassfylte vindusglassene som reduserer varmetapet i forhold til tradisjonelle 2-lags glass.
Solinnstrålingen benyttes både passivt og aktivt i boligen – passivt i form av innstrålt sol, aktivt via solcellepanelene og solfangerne på taket.
Mot sør er det takutkraginger over glassflatene som hindrer den høye sommersolen i å overopphete rommene. Lav vintersol som gir varme, filtreres gjennom trespilene foran svalgangen utenfor.
Bli med hjem til de fineste boligene vi har besøkt
Å være varm på beina er nøkkelen til suksess
Oppvarmingen av huset skjer kun via gulvvarmen. For når Heidi, Bjørn og sønnen Brede (13) er varm på beina, kan romtemperaturen senkes med 2-3 grader og likevel føles det behagelig.
Med en slik senkning av romtemperaturen, sparer de omtrent 10 – 15 % av energibehovet til oppvarming.
– Vannbåren gulvvarme er både energieffektivt og behagelig. Vi har bodd mange år i Korea og Kina og der er det vanlig å sitte på gulvet. Vannbåren gulvvarme er mye brukt i disse landene, så vi fikk inspirasjon derfra, sier Bjørn.
Gulvvarme virker som en radiator som ligger i gulvet over hele flaten. Det gjør at lavere vanntemperatur kan tilføres enn det som er nødvendig til et vanlig radiatoranlegg. Dette gir også energibesparelse, og luften blir ikke varm og tett.
Nominert til byggeskikkprisen
Varmepumpe og solfangere – varmer opp vannet
Heidi viser vei til kjelleren og det tekniske rommet. Her er blant annet varmepumpen plassert.
Varmepumpen benyttes til å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå ved å bruke elektrisk kraft.
Vanlige varmekilder er uteluft, sjø, jord og grunnvarme, og en utnytter dermed fornybar energi.
Her utnyttes bergvarme. Vannet som sirkulerer i deres nye gulv, og varmtvannet i berederen blir forvarmet av en væske som blir pumpet ned og opp fra rundt 160 meter dype energihull.
Med varmepumpen og solfangerne på taket, kan familien varme opp vannet med fornybar energi.
Strøm fra solcellepanelene på taket
Strømmen de bruker i huset, og lading av el-bilen, kommer fra de 26 solcellepanelene på taket i sommerhalvåret. Om vinteren kjøper familien noe strøm fra Hafslund.
– Da solcellepanelene ble montert høsten 2015, hadde vi det største anlegget montert på en enebolig i Asker, forteller Bjørn, men legger til at teknologien er i stadig utvikling og at mange nå har gått i samme fotspor som dem.
Fordeler med solcellepanelene er blant annet at de har lang levetid og krever lite vedlikehold. Modulenes plassering baserer seg på ledige arealer og derfor er naturinngrepet minimalt.
– Flere av naboene ønsker nå å installere solcellepaneler på taket. Panelene er enkle å montere, og på en dag eller to er jobben gjort. Solceller kan installeres på alle hustak, sier Bjørn.
I denne leiligheten tenker de utradisjonelt
Godt for samvittigheten, men ikke lommeboken
Men å installere solcellepanel, solfangere og varmepumpe er ikke billig.
– Vi har ikke tenkt over hvor mye det har kostet, for det vel er ikke et økonomisk smart valg. Men det føles godt, og på sikt håper vi å kunne spare inn litt av pengene vi har investert, sier Heidi.
Ellers forsøker familien å være miljøbevisste ved å ta små valg i hverdagen.
– Det med å være miljøbevisst ligger i beinmargen, uten at vi er fanatiske. Men jeg tror at alt henger sammen. Hvis vi bruker mindre energi, kaster mindre, spiser mer økologisk og mindre kjøtt, vil det ha en effekt.
-Vi har også bevisst valgt å ikke bygge et større hus enn hva vi har behov for, sier Heidi.
Huset er tegnet av arkitekt Svein Lund hos Lund Hagem arkitekter, og litt senere i høst vil vi tilby enda en reportasje fra huset på Nesøya.
Positive overraskelser
Familien ønsket et fint arkitekttegnet hus som var bærekraftig – med store vinduer. Det stod klart i oktober 2015.
– Fra dag 1. har vi vært superfornøyde. Siden jeg har tegnet alt interiør selv, har vi ikke fått de store overraskelsene. Det er faktisk ikke noe jeg ville gjort annerledes i dag, sier Heidi.
Men beliggenheten har gitt flere positive overraskelser.
– Da vi begynte å bygge huset, så vi for oss et typisk sommerhus ved vannet. Men hver årstid har vist å ha sin sjarm, og om vinteren føles det som om snøen kommer inn i stuen, forteller hun.
Og om ikke snøen og kulden bokstavelig talt kommer inn i stuen, så går familien hver søndag ned til brygga for å bade.
– I hele vinter har vi badet i havet, bortsett fra når isen la seg. Da hakket vi ikke hull i isen, sier Heidi og smiler.
Kilder: Jon Nordberg Lund, Trond Arvid Røsvik, Turid Worren Reenaas og Kenneth Børresen.
Les flere saker på Botrends forside her.
Tips og innspill? Kontakt oss her.
