Selger skinnfeller via Instagram

En time fra Oslo, med mobildekning på en knaus ti meter fra huset, har byjenta Kristine Andreassen funnet roen med gårdsdrift.
 
Det som egentlig var ment som en kjærlighetsgave fra forloveden Trond Anders Buer, endte opp med en ny og etterspurt produksjon for gårdsjenta.
 
– Vi driver med gress- og skogsproduksjon og griser, men selve sauen har vært hjertebarnet mitt i alle år. Så i fjor overrasket han meg med ti drektige sauer til gården, forteller Kristine Andreassen.
 

Da de skulle slaktes ville hun nyttiggjøre hele dyret. Det ene førte til det andre, og ett år senere har hun forhåndsbestillinger på 20 av totalt 25 saueskinnsfeller som selges under gårdsnavnet Kløfsrudfellen.
 
– Første året hadde vi kun ti feller, og jeg var livredd for ikke å få solgt dem. I år har vi 25 totalt, og neste år blir det en dobling.
 
Dare to. Designstudio satser på helnorsk møbelproduksjon.
 

Viser sauelivet på Instagram

Sauene som beiter på Kløfsrud gård i Østfold er Spælsau. Når det skal lages feller, er det viktig at også huden er myk, samtidig som ullen er god.
 
Kristine Andreassen bruker Instagram flittig under navnet Gardsjenta Kristine. Her legges det ut bilder av dyrene som etter ett år på jordene like ved Rakkestad, ender opp som skinnfeller i både moderne hjem og på hytter.
 
Flere av årets forhåndsbestillinger er fra kunder som ikke har sett fellene i virkeligheten, kun via Instagram.
 
– Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk setter pris på å se dagliglivet. De liker å se hvordan sauene lever og hvor de kommer fra, sier Andreassen.
 

Fellene har lang ull, er hvite, brune eller flekkete – litt avhengig av sauen de kommer fra.
 
Når sauene sendes til slakt, blir fellene videresendt til ett av to garverier i Norge. Hos Granberg garveri, øst for Haugesund, blir de behandlet og gjort i stand.
 
Tre måneder senere ankommer de Kløfsrud gård i Østfold før de sendes ut til kunden.
 
 
 

– Her i Østfold er det ingen som driver med det samme. Det er sikkert mange som selger feller som jeg gjør, men dette er min unike nisje. Vi selger på at vi viser bilder av dyrene og deres liv. Det er mer unikt, sier Andreassen.
 
Les mer om interiør og trender på Botrend her.

 

Lærer andre å gjøre det selv

For Britt Solheim fra Gjøvik begynte saueskinnsfeller som en hobby på 90-tallet. Som leder for Gjøviks husflidslag holdt hun kurs om hvordan man kunne gjøre det selv. De siste 15 årene har det blitt hennes levebrød.
 
 

– Jeg ville holde kurs mens interessen fremdeles var stor, men så økte den bare, og det har den gjort til dags dato. Folk er veldig entusiastiske og vil lære om dette, sier Solheim.
 
Etter at hun utga boken «Skinnfeller du kan lage selv» på Cappelen Damm i 2005, har den blitt trykket i tre opplag. Hun tror saueskinnsfellen er så populær på grunn av den bruksform. Den er ikke bare en pyntegjenstand. Og den er full av tradisjon.
 
– Det spesielle med saueskinnsfeller er trykkingen, noe som også er helt unikt for Norge. Det finnes med trykk, påsydd tekstil og noen med begge deler. Det er mye tradisjon knyttet til trykking av symbol og ornamenter på fellene – det er et helt fag, det, sier Solheim.
 

Se minihuset denne familien bygde i hagen.
 
Men interessen for å lage saueskinnsfeller er ikke bare stor i Norge. De siste årene har hun holdt kurs i Sverige og Finland, og i sommer var hun i USA for andre gang.
 
– Noen sier de ikke er flinke med håndarbeid, da sier jeg at så lenge du har lyst til å lære dette, er det den viktigste forutsetningen. Også bør du kunne tre nåla selv, sier Solheim.
 
Se hvordan de realiserte drømmehuset på den «umulige» tomten.
 

Helnorsk produksjon

– Jeg vil at det skal være et helnorsk produkt. I alle ledd. Jeg betaler heller litt mer for å gjøre alt i Norge, sier Kristine Andreassen.
 
Litt avhengig av kvalitet og størrelse, ligger fellene i dag på rundt 1.500 til 2.000 kroner. Hele produksjonen er etter kortreiste og økologiske prinsipper, men det holder ikke med slakt og skinnfeller. Kristine Andreassen er opptatt av å nyttiggjøre hele dyret og har derfor også startet med garnproduksjon.
 
– Vi bruker hele dyret, til mat, garn og fell, sier Kristine lattermildt via fastlinjetelefon fra Østfold.
 
– Vi sitter igjen med litt, men det er ikke derfor vi gjør dette. Det er fordi jeg vil nytte hele dyret, og ikke bare tenke matproduksjon. Jeg tar igjen det som mine besteforeldre gjorde. Min bestemor lagde faktisk såpe av fett fra sau, men så langt har jeg ikke gått enda, ler gårdsjenta.
 
Les mer på forsiden av Botrend her.
 
Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no