Slow design-tankegang

Eneboligen på Jar innredes i sitt naturlige tempo.

Marianne Vigtel Hølland innreder helst med eiendeler som har en historie. Som det gamle saueskinnet som ligger i sofaen ute på terrassen.

– Å vite at denne spælsauen har levd et godt liv ute i havgapet på Hvasser, gir meg større glede av skinnet, forklarer hun.

I eneboligen på Jar er mye laget selv, spesiallaget eller kjøpt brukt.

– Slow design handler ikke om at alt nødvendigvis må gå sakte, men om å ta seg tid til å la ting få utvikle seg sitt naturlige tempo, forteller hun om sin miljøbevisste tankegang.

Interiøret skal ha en mening og ikke «kun være pent», ifølge Marianne. For henne gir det god energi i hjemmet.

Få maksimalt ut av minibadet.

Som et skip i vannkanten.

Huset fra 1971 hadde kun ett soverom, og lite var gjort siden huset ble bygget. Her måtte en del arbeid til.

Flere overflater ble malt, og et nytt Ikea-kjøkken kom på plass. Men pengene strakk ikke til. Derfor har familien tatt tiden til hjelp, og sakte, men sikkert pusset opp huset rom for rom.

– Utfordringen med å renovere et hus over lang tid, er selvsagt at ønsker endres underveis. Samtidig synes jeg det er noe av sjarmen – at vi som familie har formet huset over tid.

Originale og miljøvennlige valg går igjen i boligen. Nylig har skyvedører, seng og bokhylle i karbonisert, norsk malmfuru, fått entre huset.

– Det er så fin tekstur i det mørke, brente treverket, forteller hun entusiastisk.

Heges interiørdrøm ble virkelighet.

Koker fargesupper i kjelleren

I studioet i kjelleren utforsker hun ideer ved å lage ting for hånd, for deretter å digitalisere det.

Strikking, veving, koke fargesupper og blande papir er bare noe av det hun driver med til daglig. Uten kunstfaglig utdannelse – men med interesse for materialer, og med et ønske om å forstå helheten.

– Det er viktig for meg å ha materialer mellom hendene, og ikke kun sitte foran dataen. Det er en form for forankring som må til for at mye av det abstrakte jeg jobber med skal føles ekte.

Men av og til blir det for mye av det gode. Da tar Marianne med seg hunden Stella og løper en tur i skogen for å klarne tankene, før hun igjen kan sette seg ned på saueskinnet fra Hvasser og spinne videre på nye ideer.

Enebolig på Jar

Her bor: Marianne (40) og Jon (44), Jesper (14) og Ylva (12), og pointeren Stella (6).

Mine inspirasjonskilder: – Inspirasjon finner jeg overalt. Jo mer man åpner opp øynene, jo mer finner inspirasjon finner man i omgivelsene.

Mitt yndlingssted hjemme: – I hverdagen koser meg i mitt kreative studio nede i kjelleren.

Det jeg ønsker meg mest: – Jeg er på utkikk etter fasettslipte speil til badet.

Det siste vi skaffet til boligen: – Spesiallagde møbler i karbonisert tre.

Kjæreste eiendel: – Jeg er veldig glad i tingene vi omgir oss med, men jeg vet ikke om jeg klarer å velge ett produkt. Helheten teller mer for meg.

Kommer aldri over dørstokken: – Ettersom jeg ikke bor alene er det ikke kun jeg som bestemmer hva som kommer over dørstokken, heldigvis. Jeg kan kanskje bli litt for sær noen ganger. På den annen side kan jeg sette ned foten for ting jeg mener kun bidrar til forsøpling.

Mitt beste innredningstips: – Tid og tilstedeværelse er det beste innredningstipset jeg kan gi. Vær bevisst hva du liker, og hva hjemmet du bor i har av kvaliteter som du kan ta utgangspunkt i videre. Deretter kan man å lete etter materialer og løsninger som bidrar til å forsterke det man ønsker mer av i hjemmet.

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Les flere saker på Botrends forside her.