Som et skip i vannkanten

Da strandtomten kom for salg, slo ekteparet til.

Da strandtomten på Nesøya endelig kom for salg, kunne ekteparet bygge drømmehuset.

I fjellskråningen på Nesøya ligger det hvite murhuset plassert i høyden, med panoramautsikt over Oslofjorden.

Ekteparet Lars Erik Hoel og Betty-Ann Lyngberg Hoel hadde sett på strandtomten lenge.

I mange år bodde de rett over bukten, med utsikt mot den store ubebygde tomten. Og da den en dag ble lagt ut for salg, slo de til. Endelig skulle de få realisert drømmehuset – et annerledes hus, tilpasset deres behov.

Etter å ha tittet gjennom ulike arkitekturbøker og magasiner kom de over noen av arkitekt Katrina Urbaniks prosjekter.

– Da tenkte vi at henne måtte vi kontakte, sier Lars Erik, som var på jakt etter en modig arkitekt med et moderne formspråk og kompetanse innen betong, glass og stål.

Sammen med Urbanik har ekteparet skapt den unike murboligen.

– Selv om vi hadde en klar idé om det vi ønsket, tok vi oss god tid med planlegging og prosjektering. Etter å ha pusset opp og rehabilitert flere eldre hus, ville vi endelig bygge en moderne særegen bolig som var enkel å vedlikeholde, forteller Betty-Ann.

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

En moderne kontrast

Arkitekt Katrina Urbanik er godt fornøyd med det hun omtaler som «hennes beste prosjekt så langt».

– Boligen harmonerer med omgivelsene, samtidig som den står i kontrast til annen tradisjonell bebyggelse i området, forklarer hun.

Flatt tak sikrer naboene god tilgang til sol, og de noe overdekkede terrassene verner mot regn og vind. Med naturen og utsikt rundt seg på alle kanter, og med et rikt dyreliv i hagen, angrer ikke paret på valget av beliggenhet.

– Både rødrev og rådyr trasker tett inntil husveggen utenfor vinduet her, forteller Betty-Ann mens hun står i det luftige baderommet.

De fineste boligene i 2015.

Stø kurs ut fjorden

Utsikten mot sjøen slår mot deg idet du entrer hovedetasjen og går mot den åpne stuen og kjøkkenet. Store glassflater slipper lyset inn.

– Her får vi følelsen av å være ute på en skipsbro med stø kurs ut fjorden, sier Lars Erik og peker ut mot Fornebu, Brønnøya og Ostøya.

Boligen er et klart uttrykk for Betty-Ann og Lars Eriks behov.

Som atelieret og musikkrommet i første etasje og ski- og smøreboden innenfor garasjen.

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Rene linjer og skandinavisk stil.

– Interiøret er først og fremst preget av våre egne interesser. Derfor har vi mange av Betty-Anns malerier på veggene, og min interesse for bøker og musikk gjør seg også synlig i huset, forklarer Lars Erik.

Med den hvite bakgrunnen fargelegger Betty-Ann boligen med store malerier.

– Jeg elsker farger, og ønsker at folk skal få påfyll og energi gjennom kunsten min, sier hun.

Gamle arvede og nyere moderne møbler som paret har samlet opp gjennom årene gir boligen et personlig preg. De er en del av deres felles historie som de nå har tatt med seg inn i sitt nye, moderne hjem i fjellskråningen på Nesøya.

Moderne enebolig på Nesøya

Her bor: Lars Erik (64) og Betty-Ann (62) sammen med pointeren «Scott» og sibirkatten «Pus».

Murhuset er motstandsdyktig, miljøvennlig og tilnærmet vedlikeholdsfritt.

Det norske klimaet bidro til å definere utformingen av huset. Boligen har flatt tak og noe overdekkede terrasser for å verne mot vind og regn.

Husets fasade er i hvit puss med noe fasadestein og store vindusflater.

Tegnet av arkitekt Katrina Urbanik i KUAD Architect.

Enebolig over to plan, bygget i murblokker og støpte betongkonstruksjoner.

Her bor: Lars Erik (64) og Betty-Ann (62) sammen med pointeren «Scott» og sibirkatten «Pus».

Vårt yndlingssted hjemme: – Det må bli atelieret for Betty-Ann der hun skaper sin kunst, og musikkrommet mitt, sier Lars Erik.

Det siste vi skaffet til boligen: – Biljardbordet som står i peisestuen i første etasje. Dette blir flittig brukt når «barna våre» er på besøk.

Kjæreste eiendel: – Jeg er spesielt glad i pianoet som jeg tidlig arvet av min mormor, og en velbrukt Gibson-gitar som tilhørte Marius Müller.

Kommer aldri over dørstokken: – Vi har ikke spesielle fordommer mot noe, men er ikke veldig opptatt av å se på TV, så derfor har vi valgt å kun ha TV i ett rom.